NHD - Hva kan man forvente på somatisk avdeling?

[Gjest Retraumatisert.]

Ved visse sykehusprosedyrer trenger jeg en viss "særbehandling" for å unngå kraftig retraumatisering. Ekstratingene er ganske enkle og lite tidkrevende, men det er jo viktig at informasjonen når det riktige personalet. Jeg pleier selv informere skriftlig om dette.

Det hender at disse opplysningene ikke blir journalført eller journalført slik at det ikke blir lest. Dermed uteblir "særbehandlingen" og resultatet blir tilsvarende.

Kan jeg ikke regne med/stole på forståelse for slike ting på en somatisk avdeling?

Burde heller fastlegen opplyse sykehuset om det for å sikre at det blir tatt alvorlig?

Burde jeg klage slike glipper til fylkeslegen eller er det bare bagateller som jeg bør glemme fortest mulig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De fleste sykehus har nå elektronisk pasientjournal. Der finnes det et felt "Kritisk informasjon" som lyser mot en med rødt. I ditt tilfelle kan en f.eks skrive "Se journalnotat 10.09.07" og med dette henvise til et journalnotat hvor dine "særregler" beskrives.

Dette bør kunne etterleves i så godt som alle situasjoner. Unntaket kan være livstruende situasjoner hvor alt annet enn å redde liv må prioriteres bort.

[Gjest Retraumatisert.]

De fleste sykehus har nå elektronisk pasientjournal. Der finnes det et felt "Kritisk informasjon" som lyser mot en med rødt. I ditt tilfelle kan en f.eks skrive "Se journalnotat 10.09.07" og med dette henvise til et journalnotat hvor dine "særregler" beskrives.

Dette bør kunne etterleves i så godt som alle situasjoner. Unntaket kan være livstruende situasjoner hvor alt annet enn å redde liv må prioriteres bort.

Takk for svar.

Jeg trodde det var slik du beskriver.

Men hva må til for at det tas alvorlig nok av sykehuset til at de gjør dette? Litt etter hvem jeg støter på ser det ut til å bli betraktet som unødig dill og at jeg bare går inn for å være vanskelig.

Kreves det erklæring fra fastlege, psykiater eller psykolog? Blir man som pasient sett på som så subjektiv og upålitelig at de rett og slett ikke tror det når opplysningene kommer fra en selv? Eller har de ofte ikke kompetanse til å vite hvor alvorlige konsekvenser en retraumatisering kan få?

Det koster meg svært mye å fortelle om denne sårbarheten. Jeg blir uttrygg og usikker når det virker helt tilfeldig hvordan det blir oppfattet og tatt hensyn til.