Psykosen

[Gjest sfklsf]

Har gjort noe med meg, det er for tidlig å si hvordan det går. Men jeg er mer "med" i verden enn på lenge. Har humørsvigninger, men likevel. Det er på mange måter bedre enn de to siste årene med slit. Alt gikk bedre og bedre utad, men jeg hadde så store problemer med å få med meg noe som helst. Jeg ga blaffen i å spise ordentlig, i rydding, i regninger. Jeg hadde en mistillit til verden som ikke var så bra.

Jeg sliter fremdeles, på grunn av psykosen, men på mange måter fikk jeg "våknet" igjen. Jeg tror det har bygget seg opp, over lang tid. Og så smallt det.

Tillit, jeg hadde ingen tillit. Men nå har jeg fått det, til psykologen og til verden generellt. Selv om lite er forandret, så tror jeg mye er annerledes. Nå får jeg jo skikkelig hjelp.

Jeg håper det, at det blir bra denne gangen. For jeg har sluttet å dissosiere så mye. Jeg er "tilstede" igjen. Men humøret mitt, og livsmotet mitt, det veksler sterkt. Svinger.

Men det er godt, å igjen klare å få med seg hva andre sier, og klare å forstå de ordene jeg leser.

Rart.

[Gjest sjokoladeplaten]

Det høres ut som om det går bra med deg. Jeg er opptatt av dette emnet, siden min mann i sommer fikk psykotisk "anfall" (det heter kanskje ikke det), paranoid. Det var veldig tøft, og er fortsatt tøft for meg som pårørende. Men det forstår han ikke, han fokuserer liksom kun på sin egen opplevelse av det. Grunnen til at det var så tøft (og er) for meg er at jeg var jo gjenstanden for hans psykose, det var meg det gikk ut over på en måte (han trodde alt mulig rart om meg).

Er du i et forhold?

Jeg synes det er interresant å høre om hvordan du beskriver det hele. Det er utrolig vanskelig for pårørende å forstå noe av dette her.

Min mann har også humørsvingninger nå, og jeg må "gå stille i dørene", passe på hva jeg sier og spør om. Det er veldig slitsomt. Så jeg vet ikke hvor lenge jeg orker det.....En liten kommentar kan ødelegge det vesle gode humøret han har for flere dager.....

Jeg ønsker jeg lykke til og håper du blir helt ba igjen!

[Gjest sfhsfds]

Det høres ut som om det går bra med deg. Jeg er opptatt av dette emnet, siden min mann i sommer fikk psykotisk "anfall" (det heter kanskje ikke det), paranoid. Det var veldig tøft, og er fortsatt tøft for meg som pårørende. Men det forstår han ikke, han fokuserer liksom kun på sin egen opplevelse av det. Grunnen til at det var så tøft (og er) for meg er at jeg var jo gjenstanden for hans psykose, det var meg det gikk ut over på en måte (han trodde alt mulig rart om meg).

Er du i et forhold?

Jeg synes det er interresant å høre om hvordan du beskriver det hele. Det er utrolig vanskelig for pårørende å forstå noe av dette her.

Min mann har også humørsvingninger nå, og jeg må "gå stille i dørene", passe på hva jeg sier og spør om. Det er veldig slitsomt. Så jeg vet ikke hvor lenge jeg orker det.....En liten kommentar kan ødelegge det vesle gode humøret han har for flere dager.....

Jeg ønsker jeg lykke til og håper du blir helt ba igjen!

Beklager at jeg svarer så sent, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive. Jeg tror psykoseinnholdet er forskjellig og at det er ulike grunner til at man får det/til hvordan det går videre.

Jeg, i psykosen, ville ikke ha "det" og ville gjøre alt for å få det bort, selv om det for meg var reelle ting (altså innholdet i psykosen). Så jeg var villig til å "late" som om det ikke var sant, bare for å "få det bort" liksom. Høres rart ut dette.

Jeg tenker at, hvis man har veldig vondt så kan man miste evnen til å se andre, en stund, eller lenger. Men det betyr ikke at det ikke er vondt for deg, og at du skal måtte gå på tå hev hele tiden.... det er en balansegang. Men det er vanskelig å si noe om det, for jeg tror det er så forskjellig.

Jeg håper du/dere får det lettere snart. Du må huske på å ta hensyn til deg selv. Du skal ikke finne deg i alt du heller.

Lykke til til deg også