Til nhd/noen spm..

[Gjest Jente31]

Du har skrevet at du er sjokkert over at det tok så lang tid før jeg ble vurdert hos mitt dps.

Du skrev at hos dere ville jeg blitt prioritert særlig fordi jeg har barn som har utviklet (tegn på?) psykiske problemer.

Er det pga barna du var/er sjokkert? Eller tror du, utifra det jeg har skrevet her på dol/mail (om du husker/har observert noe), at det er noe alvorlig galt med meg..? Eller kan det være alt som har skjedd i livet mitt, og det at jeg ikke har fått hjelp før? Jeg vet jeg burde hatt denne hjelpen for mange år siden, men det er min egen feil, siden jeg ikke har skjønt alt dette før.

Min psykepleier luftet diagnosen AD(H)D for meg. Jeg har også selv lurt på eupf og/eller k - ptsd i tilegg til bipolar.. Men samtidig blir jeg forvirret av alle diagnosene :-) Har jo mange, sammensatte problemer..

Hvordan blir en pasient med sammensatte problemer utredet? Blir man utredet utifra alle typer diagnoser? Kan det være lurt for meg å skrive opp ting og ta med meg til utredningen?

Jeg spør fordi jeg spekulerer endel og er nysjerrig på dette, og fordi jeg trenger å ha et håp å klamre meg til.. Jeg vil så gjerne gjøre noe med dette, iallefall det jeg kan!

Tusen takk om du vil svare. Håper det er ok at jeg spør om dette.

[PieLill]

En lekmannskommentar.

Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke det er en god prioritering å gå på jakt etter "livsvarige" diagnoser i første omgang. Til det er du kanskje fortsatt for preget av det du har vært gjennom. Det kan være vanskelig å vite hva som er hva.

Jeg har noen venninner som jeg har kjent fra de var i destruktive samliv og beholdt kontakten gjennom brudd og "nytt lv". Felles for dem er at de når ting var på sitt verste kunne kvalifisert til både den ene og den andre diagnosen. I dag er det ingen ting ved dem som jeg assosierer med psykiske lidelser.

Som alle andre opplever de problemer og utfordringer, men jeg opplever dem stadig som psykisk friske. Jeg tror det er slik de opplever seg selv også.

Om jeg ikke visste om det, tror jeg ikke jeg kunne gjettet meg til hva de har vært igjennom.

mvh

[Gjest fnugget]

Hei. Jeg tror ikke jeg har noen lure svar, men håper at du kommer til snart, det har du fortjent!! Lykke til :-)

*goklem*

[Gjest Jente31]

En lekmannskommentar.

Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke det er en god prioritering å gå på jakt etter "livsvarige" diagnoser i første omgang. Til det er du kanskje fortsatt for preget av det du har vært gjennom. Det kan være vanskelig å vite hva som er hva.

Jeg har noen venninner som jeg har kjent fra de var i destruktive samliv og beholdt kontakten gjennom brudd og "nytt lv". Felles for dem er at de når ting var på sitt verste kunne kvalifisert til både den ene og den andre diagnosen. I dag er det ingen ting ved dem som jeg assosierer med psykiske lidelser.

Som alle andre opplever de problemer og utfordringer, men jeg opplever dem stadig som psykisk friske. Jeg tror det er slik de opplever seg selv også.

Om jeg ikke visste om det, tror jeg ikke jeg kunne gjettet meg til hva de har vært igjennom.

mvh

Takk for kommentaren :-)

For meg er det å jakte på løsninger (behandling) viktigere enn årsaker (diagnose). Men slik som det er nå, gjør det så vondt at jeg ikke helt vet hva jeg skal fokusere på.. Ikke meningen å klage :-)

[Gjest Jente31]

Hei. Jeg tror ikke jeg har noen lure svar, men håper at du kommer til snart, det har du fortjent!! Lykke til :-)

*goklem*

Takk, og klem tilbake :-)

[Gjest bipolarrrrrreeete faktisk]

Takk for kommentaren :-)

For meg er det å jakte på løsninger (behandling) viktigere enn årsaker (diagnose). Men slik som det er nå, gjør det så vondt at jeg ikke helt vet hva jeg skal fokusere på.. Ikke meningen å klage :-)

jeeezuz.. er absolutt ingen som forbinder meg med noen som har psykiske lidelser heller selv om jeg har bipolar lidelse da ...jeezuz...:S

går da ikke rundt og er steinsyk resten av livet for det.

[Gjest Jente31]

jeeezuz.. er absolutt ingen som forbinder meg med noen som har psykiske lidelser heller selv om jeg har bipolar lidelse da ...jeezuz...:S

går da ikke rundt og er steinsyk resten av livet for det.

var ikke det jeg mente heller

[Gjest bipolarrrrrreeete faktisk]

var ikke det jeg mente heller

pielill derimot

jeg ville heller sett på det som at om du er bipolar så er du heldig.

da blir du frisk av tabletter og slipper gå i årelang hard terapi osv.

dessuten er vi kjent for å være ressurssterke osv...

[Mikkaela_rev]

pielill derimot

jeg ville heller sett på det som at om du er bipolar så er du heldig.

da blir du frisk av tabletter og slipper gå i årelang hard terapi osv.

dessuten er vi kjent for å være ressurssterke osv...

"ville heller sett på det som at om du er bipolar så er du heldig. da blir du frisk av tabletter og slipper gå i årelang hard terapi osv."

- Selv ser jeg motsatt på det, jeg ville nok (dersom jeg kunne velge) valgt terapi en periode av livet framfor medisiner i all framtid..

[Gjest bipolarrrrrreeete faktisk]

"ville heller sett på det som at om du er bipolar så er du heldig. da blir du frisk av tabletter og slipper gå i årelang hard terapi osv."

- Selv ser jeg motsatt på det, jeg ville nok (dersom jeg kunne velge) valgt terapi en periode av livet framfor medisiner i all framtid..

Ikke jeg. Har sett så mange nå som sliter med personlighetsforstyrrelser og traumer osv, og har store problemer med andre mennesker og seg selv, og som aldri blir bedre, maaaaange år etter at jeg har fått et supert liv. Mens de innlagt for ørtende gang og eneste livet deres går ut på er å legge ut om alle problemene sine og sykdommene sine på nettet eller få oppmerksomhet av sykepleiere.

Er ikke verre å ta en lamictal mot bipolar lidelse enn mot epilepsi.

Har man en organisk sykdom så har man det.

Det gjør jo ingenting så lenge en er frisk i det daglige. Er ikke så veldig vanskelig liksom, å putte en tablett i munnen og svelge med noe forfriskende sunt vann.

Er også bipolare som kan gå uten medisiner fordi de har så sjeldne episoder. Så å tro at man så ekstremt syk resten av livet fordi om har bipolare lidelse og vil bli sett på som en med psykisk lidelse av de rundt seg osv, er jo bare pisspreik...

[PieLill]

jeeezuz.. er absolutt ingen som forbinder meg med noen som har psykiske lidelser heller selv om jeg har bipolar lidelse da ...jeezuz...:S

går da ikke rundt og er steinsyk resten av livet for det.

Nå drar du det jeg sier vel mange turer rundt i Melkeveien.

Jeg fortalte om noen få enkeltpersoner som jeg selv kjenner godt. Da de hadde det som tyngst pga destruktive samliv ble det mye kaos for dem på grunn av angst, depresjon, fobier, ubesluttsomhet, manipulerbarhet, utrygghet, nedbrutt selvfølelse, ødelagte grenser, redusert dømmekraft, fysisk og psykisk utmattelse og mange andre ting som kan assosieres med mange ulike diagnoser.

Man trengte ikke å tilbringe mye tid sammen med dem for å se dette tydelig. Alt de sa eller gjorde var mer eller mindre preget av dette.

Når jeg møter dem nå fremstår de som trygge, besluttsomme, viljesterke og lite manipulerebare personer godt i stand til å takle hverdagens små og iblant enorme utfordringer. Jeg ser ikke spor av det de slet med tidligere.

Selv om det er snakk om nære venner, vet jeg selvsagt ikke alt om deres psykiske helse. Men av det de forteller meg og det jeg er i stand til å _observere_, er de tidligere problemene så godt som utraderte, heldigvis.

mvh