Nhd-andre, hvordan skal jeg bli bedre??

[Gjest carro!!]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

Jeg har vokst opp med ei mor som har brukt mye alkohol og piller, min far døde i bil ulykke pga sjåføren var beruset da jeg var 2 år gammel.

Jeg har en bror som dengte løs på meg i hele oppveksten. Slo meg så jeg knelte forann han. Havnet et par ganger på legevakta pga blødning i musklaturen. Han slo bare på armene mine.. Der såg ingen blå merkene. Hver gang han slo, sa mamma at det var min skyld at han slo.. Alt var min skyld..

Mamma tilbringte mye tid hos ukjente menn etter min far døde. Vi ante ikke hvor ho var. Sjelden det var middag på bordet da jeg kom hjem fra skolen. Noe som resulterte i spiseforstyrrelser hos meg.. Jeg var så redd.. Ho brukte trygda si på alkohol og klær.. Vi fikk klær av noen lærere på skolen til 17 mai.. Ellers arvet jeg klær.

Jeg arvet noe penger da besteforeldrene mine døde, de tok mamma. Ho stjal minibank kortet mitt, og fant koden. Trakk over kontoen..

Ho har bestilt varer på postordre, tatt opp studielån i navnene til meg og mine 2 søsken. Noe vi fortsatt holder på å nedbetale enda..

Jeg er livredd for posten. Hater postkassen. Søndagene er en befrielse.

Jeg har aldri hatt mange venner. Har alltid følt meg anderledes. Jeg ble mobba da jg gikk på skola. Mye pga at jeg ikke hadde far. Det var flere ganger at de på skola kasta bøkene mine i lufta, gjemte sekken min, sparka krykkene mine (da jeg hadde gips pga et brudd i foten).

Det var et helvete for meg. Jeg sa aldri noe. Turde ikke. Var sikkert min skyld tenkte jeg. Det var jo det jeg hørte hjemme hele tiden. Alt var min skyld, at min bror slo meg, mamma bruker valium, min skyld at livet hennes er ødelagt.. Det hører jeg den dag i dag..

Jeg har vært samboer m en mann i ca 5 år nå. Det har vært alt fra himmel til helvete. Han har vært utro et par ganger, nyter for mye alkohol. Daglig bruk, ca 4 liter øl.

Jeg har svigermor oppe i 2 etg, som klager på alt jeg gjør. Bare bebreidelse og klaging. Jeg gjør aldri noe riktig. Spesielt når det gjelder min datter. Alltid noe å klage på.

Nå tror jeg dette har gått for langt for meg.. Jeg sliter med å gjøre de vanlige tinga i hverdagen. Alt er bare et ork og slit. Finner ikke gleden, Kommer meg ikke ut. Har gått til psykolog uten det har hjulpet meg noe særlig. Jeg snakker ikke om megselv til så mange. For jeg føler meg så rar og anderledes.. Har blitt matet m det gjennom oppveksten, så snart begynner jeg og tro på det selv..

Jeg har vært "dårlig" siden mai. Har vært innlagt på sykehuset 2 ganger. Tatt en del prøver. røntgen, ultralyd og ekg, alt ser bra ut. De tror jeg har gått på en "smell". Har en ganske stor bagasje jeg bærer rundt på. Og det lille barnet i meg skriker fortsatt..

Jeg har forøvrig astma, allergi og wiphlash(etter en bilulykke).

Jeg går meget sjelden ute når det er mørkt. Er mørkredd. Fikk alltid beskjed da jeg var yngre at hvis jeg ikke var snill, kom mørket og tok meg..

Jeg har nå begynt å isolere meg. Pulsen stiger, og jeg blir fort redd og nervøs.. Har humørsvingninger og gråter lett.. Sliter også med synsforstyrrelser.

Jeg ønsker å komme meg opp igjen. Kjøpe leil(har egenkapital) til meg og dattera mi, få trua på meg selv, og LEVE IGJEN.. Men jeg klarer det ikke alene..Snufs..

Hva kan hjelpe meg??

[Gjest fnugget]

''Det var et helvete for meg. Jeg sa aldri noe. Turde ikke. Var sikkert min skyld tenkte jeg. Det var jo det jeg hørte hjemme hele tiden. Alt var min skyld, at min bror slo meg, mamma bruker valium, min skyld at livet hennes er ødelagt.. Det hører jeg den dag i dag.''

Synes du har vært gjennom utrolig mye tøft. Og det er utrolig at du har vært oppegående så lenge. Det er ikke rart du har gått på en smell. Jeg synes du bør kontakte legen din og få en henvisning til en psykolog/psykiater. Selv om ikke kjemien stemte forrige gang du prøvde det, så kanskje har du hellet med deg nå.

Bet meg i merke det du skrev (sitatet ovenfor). Noen familier trenger en syndbukk, rett og slett. Noen å legge skylda på for det meste. Dette kan være fordi de ikke klarer å ta ansvar for seg selv. Men det er likevel dårlig gjort og veldig umodent!!

Ser at du repeterer mønsteret med samboeren din. Jeg vet ikke hvordan du er og hvor mye du tolerer, men dette hadde jeg ikke funnet meg i!!

Jeg tror det er viktig at du begynner å bli egoistisk. At du begynner å kjenne på _du_ har behov for _før_ du tenker på sambo feks. Jeg synes det er en veldig bra plan å skaffe seg en egen leilighet. Kan være første trinn til å bli uavhengig. Det siste du trenger nå når du skal komme deg ovenpå igjen er mennesker som konstant bryter deg ned!!

Lykke til..

[Gjest carro!!]

''Det var et helvete for meg. Jeg sa aldri noe. Turde ikke. Var sikkert min skyld tenkte jeg. Det var jo det jeg hørte hjemme hele tiden. Alt var min skyld, at min bror slo meg, mamma bruker valium, min skyld at livet hennes er ødelagt.. Det hører jeg den dag i dag.''

Synes du har vært gjennom utrolig mye tøft. Og det er utrolig at du har vært oppegående så lenge. Det er ikke rart du har gått på en smell. Jeg synes du bør kontakte legen din og få en henvisning til en psykolog/psykiater. Selv om ikke kjemien stemte forrige gang du prøvde det, så kanskje har du hellet med deg nå.

Bet meg i merke det du skrev (sitatet ovenfor). Noen familier trenger en syndbukk, rett og slett. Noen å legge skylda på for det meste. Dette kan være fordi de ikke klarer å ta ansvar for seg selv. Men det er likevel dårlig gjort og veldig umodent!!

Ser at du repeterer mønsteret med samboeren din. Jeg vet ikke hvordan du er og hvor mye du tolerer, men dette hadde jeg ikke funnet meg i!!

Jeg tror det er viktig at du begynner å bli egoistisk. At du begynner å kjenne på _du_ har behov for _før_ du tenker på sambo feks. Jeg synes det er en veldig bra plan å skaffe seg en egen leilighet. Kan være første trinn til å bli uavhengig. Det siste du trenger nå når du skal komme deg ovenpå igjen er mennesker som konstant bryter deg ned!!

Lykke til..

Tusen takk fnugget:)

Jeg har vært hos 2 psykologer og på dps. Men nå får jeg tydeligvis ikke mer hjelp..

Jeg tolererer ikke å være syndebukken lenger.. Dette har vel gnagn hull i det skallet som jeg har hatt til beskyttelse i alle årene.. Nå er skallet sprekt, og jeg takler ikke å bli behandlet sånn mer. Prøver å sette opp en mur, men ikke lett..

Jeg ønsker å bare å komme meg opp litt, så jeg kan komme meg ut og prøve å nyte livet litt.. Første steg..

Men jeg klarer dette ikke her helt alene.. Så tøft..

Hva kan jeg gjøre så jeg får slappet av og prøvd?.. Usikker jeg..

[Gjest carro!!]

..

[vanilje]

Tusen takk fnugget:)

Jeg har vært hos 2 psykologer og på dps. Men nå får jeg tydeligvis ikke mer hjelp..

Jeg tolererer ikke å være syndebukken lenger.. Dette har vel gnagn hull i det skallet som jeg har hatt til beskyttelse i alle årene.. Nå er skallet sprekt, og jeg takler ikke å bli behandlet sånn mer. Prøver å sette opp en mur, men ikke lett..

Jeg ønsker å bare å komme meg opp litt, så jeg kan komme meg ut og prøve å nyte livet litt.. Første steg..

Men jeg klarer dette ikke her helt alene.. Så tøft..

Hva kan jeg gjøre så jeg får slappet av og prøvd?.. Usikker jeg..

Har du noen du kan alliere deg med? En venn/venninne? Kollega? En som du kan bruke som hjelpe deg og støtte deg i kjøp av leil, noe jeg også tror er det viktigste nå.

[Gjest fnugget]

Tusen takk fnugget:)

Jeg har vært hos 2 psykologer og på dps. Men nå får jeg tydeligvis ikke mer hjelp..

Jeg tolererer ikke å være syndebukken lenger.. Dette har vel gnagn hull i det skallet som jeg har hatt til beskyttelse i alle årene.. Nå er skallet sprekt, og jeg takler ikke å bli behandlet sånn mer. Prøver å sette opp en mur, men ikke lett..

Jeg ønsker å bare å komme meg opp litt, så jeg kan komme meg ut og prøve å nyte livet litt.. Første steg..

Men jeg klarer dette ikke her helt alene.. Så tøft..

Hva kan jeg gjøre så jeg får slappet av og prøvd?.. Usikker jeg..

Du skriver at "skallet har sprekt" og det betyr vel at du har fått nok? Du fortjener så uendelig mye bedre enn dette, du fortjener å bli behandlet med respekt!

Du kan se det positive i det, at du ikke klarer dette lenger. Det er positivt, det er noe i deg som vil videre og bort fra dette.

Blir så oppgitt på dine vegne når du skriver at dps "har gitt deg opp". Jeg mener at du har rett til å søke deg til en ny behandler. Kan du høre med legen din? Evt spør legen din om han kan hjelpe deg å finne privatpraktiserende psykologer med driftstilskudd. Og ellers så må da legen din være behjelpelig med å finne alterantiver? Det har vel han som lege oversikt over. Også når det gjelder rettighet til å søke deg inn på nytt på dps. Evt en annen dps.

Jeg husker i sommer, da var jeg helt på trynet og psykiateren var på ferie. Hadde ingen å snakke med og ringte til poliklinikken. Fikk vite at de er pliktig til å sette opp en krisesamtale med psykolog og det fikk jeg. Vet ikke om det er slik der du bor, men ville bare nevne det.

Det vanilje skrev om du har noen som kan støtte deg i den proessen - har du tenkt over det? Om det er noen som kan støtte deg og hjelpe deg når du nå skal finne ny bopel? Kanskje være med deg på visninger osv?

Føler at jeg ikke har noen bra tips egentlig. Jeg håper bare at du kan finne en eller annen støtteperson opp i dette. Kan du prate med legen din, er han en ok person å prate med?

Og dersom du ikke klarer å bo sammen med sambo lenger, har du evt noen å bo hos til du får deg egen leilighet?

Ble litt rotete dette..tidlig på morgenen og nettopp våkna..føler ikke jeg har så mye smart å bidra med..men håper at du kommer deg videre snart!!

*klem*

[Gjest carro!!]

Du skriver at "skallet har sprekt" og det betyr vel at du har fått nok? Du fortjener så uendelig mye bedre enn dette, du fortjener å bli behandlet med respekt!

Du kan se det positive i det, at du ikke klarer dette lenger. Det er positivt, det er noe i deg som vil videre og bort fra dette.

Blir så oppgitt på dine vegne når du skriver at dps "har gitt deg opp". Jeg mener at du har rett til å søke deg til en ny behandler. Kan du høre med legen din? Evt spør legen din om han kan hjelpe deg å finne privatpraktiserende psykologer med driftstilskudd. Og ellers så må da legen din være behjelpelig med å finne alterantiver? Det har vel han som lege oversikt over. Også når det gjelder rettighet til å søke deg inn på nytt på dps. Evt en annen dps.

Jeg husker i sommer, da var jeg helt på trynet og psykiateren var på ferie. Hadde ingen å snakke med og ringte til poliklinikken. Fikk vite at de er pliktig til å sette opp en krisesamtale med psykolog og det fikk jeg. Vet ikke om det er slik der du bor, men ville bare nevne det.

Det vanilje skrev om du har noen som kan støtte deg i den proessen - har du tenkt over det? Om det er noen som kan støtte deg og hjelpe deg når du nå skal finne ny bopel? Kanskje være med deg på visninger osv?

Føler at jeg ikke har noen bra tips egentlig. Jeg håper bare at du kan finne en eller annen støtteperson opp i dette. Kan du prate med legen din, er han en ok person å prate med?

Og dersom du ikke klarer å bo sammen med sambo lenger, har du evt noen å bo hos til du får deg egen leilighet?

Ble litt rotete dette..tidlig på morgenen og nettopp våkna..føler ikke jeg har så mye smart å bidra med..men håper at du kommer deg videre snart!!

*klem*

God morgen til deg:)

Ja, skallet har sprekt, jeg orker ikke leve sånn mer..

Nei, legen vil ikke hjelpe meg mer.. Har fått klar beskjed at dette kommer til å gå over av seg selv. Må bare ta tiden til hjelp.. Det er det jeg får beskjed om. Han sa klart i fra hvor mange ganger jeg hadde oppsøkt han pga dette, og han hadde viktigere ting å gjøre.. Så dit går jeg ikke..

Jeg er så sliten og lei av alt.. Frister å klare å sette på seg skallet igjen, og bare la ting suse avgårde..

Hva kan jeg gjøre så jeg kommer meg ut av døra? Jeg spurte faktisk legen om det en gang. Fikk beskjed om å ta 2 paracept og hopp.. Skjønner?.. Jeg dømmer aldri noen, men han virker noe ustabil..

Vil så gjerne roe pulsen..Atarax hjalp meg ikke.. Tips?

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare meg.. Blir rørt av det jeg.. Så lite som skal til for meg..

Klem til deg:)

[Gjest fnugget]

God morgen til deg:)

Ja, skallet har sprekt, jeg orker ikke leve sånn mer..

Nei, legen vil ikke hjelpe meg mer.. Har fått klar beskjed at dette kommer til å gå over av seg selv. Må bare ta tiden til hjelp.. Det er det jeg får beskjed om. Han sa klart i fra hvor mange ganger jeg hadde oppsøkt han pga dette, og han hadde viktigere ting å gjøre.. Så dit går jeg ikke..

Jeg er så sliten og lei av alt.. Frister å klare å sette på seg skallet igjen, og bare la ting suse avgårde..

Hva kan jeg gjøre så jeg kommer meg ut av døra? Jeg spurte faktisk legen om det en gang. Fikk beskjed om å ta 2 paracept og hopp.. Skjønner?.. Jeg dømmer aldri noen, men han virker noe ustabil..

Vil så gjerne roe pulsen..Atarax hjalp meg ikke.. Tips?

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare meg.. Blir rørt av det jeg.. Så lite som skal til for meg..

Klem til deg:)

Bytt fastlegen umiddelbart - han virker ikke helt god..Er der noen private legesentre rundt om der du bor? Vet ikke om du har råd til det, for de er ganske dyre. Men så er de ofte dyktigere også. Jeg føler at du bør han noen å snakke med nå. Har du en venn/vennine du kan snakke med? Har du et krisesenter i nærheten av der du bor? Kanskje du kan ringe de og rådføre deg.

Skjønner at det krever mye styrke fra deg nå å gå videre. Derfor håper jeg du klarer å søke hjelp. Finne en lege som kan få henvist deg videre.

Eneste medisinen som har hjulpet meg godt mot angst - og som ikke er b-preparat er Lyrica. Ellers så er jo det så ulikt hvordan vi reagerer på medisinene..

Håper NHD svarer deg, for han har kanskje noen tips som vi ikke andre har - Ikke gi opp, håper han svarer deg snart!!

klem