NHD: Remeron ( og dystymi eller noe annet)

[Gjest ikke _så_ trist lenger, men...]

Jeg tror jeg har sluttet å svare "bra" hver gang jeg tenker etter hvordan jeg har det, slik som jeg gjorde en stund.

Du vet hvem jeg er, så jeg orker ikke legge ut hele historien igjen her. Jeg tar 60mg Remeron hver kveld. Etter inntak har jeg det bra. Jeg legger meg rolig, avslappet og behagelig fornøyd hver kveld. Og jeg våkner forsåvidt uthvilt om morgenen. Men om dagen har jeg det ikke bare bra. Jeg mistenker vel at noe kommer av savnet etter en type. Jeg datet en periode, men så tok det slutt, så jeg kjenner vel mer på ensomheten igjen også. Vel, i en alder av 31 er det kanskje ikke så uvanlig. Dessuten er jeg vel ikke helt fornøyd med tingenes tilstand på jobb. Føler det er lite ros og anerkjennelse å få. Men jeg ser jo ogaå at alle andre går rundt og er slitne og frustrert, sannsynligvis grunnet nav-reformen og mye uklarhet rundt arbeidsoppgaver og hvordan ting skal bli.

Jeg har nesten fullført selvhevdelsesgruppa. Det er en gang igjen. Får mye positive tilbakemeldinger der. Psykologen som jeg går til ved siden av, sier også at gruppelederne sier det går så bra. Journalene popper visst opp side om side så de leser alt hva hverandre har skrevet.

Men jeg synes ikke jeg har det så forferdelig bra. Jeg har det vel fortsatt mye bedre enn jeg hadde før jeg startet på Remeron, men... Og det er blitt et ork å rydde leiligheten og slike ting igjen (selv om jeg vet jeg burde, - at jeg sikkert ville få det bedre da)

Jeg har aldri målt noe serumkonsentrasjon på Remeronen. Tror du det kan ha noen hensikt? Jeg tenker jo da fortsatt på slikt jeg har lest om dystymi, hvor 2-5 ganger normal dose er vanlig, og at det er viktig å måle serumkonsentrasjonen. Men legen på DPS var jo, som du vet, lite villig til å diskutere piller i det hele tatt. Så det er nå fastlegen som skriver ut Remeron. Han skriver bare ut det jeg ber ham om. Tror du det ville ha noen hensikt å be om en serumsmåling? Kan du i så fall si noe om hva konsentrasjonen bør ligge på?

Eller vil du anbefale/foreslå noe helt annet i mitt tilfelle? Når det gjelder terapi så er selvhevdelsesgruppa ferdig i desember, og jeg skal også da avslutte individualterapien nå før jul. Egentlig ser jeg vel frem til det, selv om jeg nok også er litt nervøs/spent.

Blir jeg bare aldri fornøyd, eller tror du det er mere som kan gjøres? Er jeg kanskje bare ikke vant til å leve et "normalt" liv, og har høyere forventninger til det enn slik det virkelig er?