Angsten øker - øke medisiner?

[Orio]

Har i det siste begynt å få flere/kraftigere angstanfall igjen. Det kan ha sammenheng med en del andre ting som skjer rundt meg for tiden.

Skal jeg da godta at "sånn er det", ting går opp og ned, eller bør jeg vurdere endringer i medisiner?

Jeg vet at det går opp og ned, men nå er det tydeligere enn det har vært før. Angsten har økt hele høsten, og har også begynt å komme frem i nye sammenhenger. (Eller i situasjoner som ellers bare har gitt angst når jeg har vært deprimert.)

Hva bør jeg gjøre? Bør jeg i det hele tatt gjøre noe? Eller er dette bare "sånn livet er", og noe jeg må leve med?

Jeg økte lamictal i sommer. Kan det ha noen sammenheng med at angsten har økt? Og hva med den angsten som gjerne kommer sammen med depresjon, tyder det på at en depresjon er på vei? Og kan det ha sammenheng med at jeg økte lamictal?

[Mikkaela_rev]

Hei Orio, det er vanskelig for meg å råde deg ang en eventuell opptrapping av medisiner, men jeg ville gjerne svare på noe av det du skrev:

"Har i det siste begynt å få flere/kraftigere angstanfall igjen. Det kan ha sammenheng med en del andre ting som skjer rundt meg for tiden. Skal jeg da godta at "sånn er det", ting går opp og ned, eller bør jeg vurdere endringer i medisiner?"

- Der kan det godt tenkes at du har svaret, for ting går jo opp og ned for alle. Du er sikkert selv den aller beste til å finne ut av om ting går 'for' mye ned nå, såpass at du trenger en opptrapping av medisiner (i samråd med behandleren din selvsagt).

Vanskelig problemstilling du tar opp, ikke minst viktig. Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive at du burde kjenne litt mer på om det er 'deg' eller 'deg under omstendighetene' som øker angsten, men etter å ha lest resten av innlegget ditt ser jeg at du analyserer deg selv mye (for mye?). Du skrev videre at du nå var redd for at en depresjon kanskje var på vei, og når/om du grubler for mye på sånt kan det ha en negativ effekt. Jeg føler med deg, har selv mange ganger vært utrolig usikker på det samme, og vet at det kan være fryktelig vanskelig og frustrerende! Kanskje du trenger å koble ut litt uten å gruble på dette? jeg vet ikke, men håper virkelig du kan ta time-out fra de negative tankene og få slappet av.. :-/

Skulle ønske jeg hadde et bedre svar å gi deg, mange gode tanker sendt.

[Orio]

Hei Orio, det er vanskelig for meg å råde deg ang en eventuell opptrapping av medisiner, men jeg ville gjerne svare på noe av det du skrev:

"Har i det siste begynt å få flere/kraftigere angstanfall igjen. Det kan ha sammenheng med en del andre ting som skjer rundt meg for tiden. Skal jeg da godta at "sånn er det", ting går opp og ned, eller bør jeg vurdere endringer i medisiner?"

- Der kan det godt tenkes at du har svaret, for ting går jo opp og ned for alle. Du er sikkert selv den aller beste til å finne ut av om ting går 'for' mye ned nå, såpass at du trenger en opptrapping av medisiner (i samråd med behandleren din selvsagt).

Vanskelig problemstilling du tar opp, ikke minst viktig. Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive at du burde kjenne litt mer på om det er 'deg' eller 'deg under omstendighetene' som øker angsten, men etter å ha lest resten av innlegget ditt ser jeg at du analyserer deg selv mye (for mye?). Du skrev videre at du nå var redd for at en depresjon kanskje var på vei, og når/om du grubler for mye på sånt kan det ha en negativ effekt. Jeg føler med deg, har selv mange ganger vært utrolig usikker på det samme, og vet at det kan være fryktelig vanskelig og frustrerende! Kanskje du trenger å koble ut litt uten å gruble på dette? jeg vet ikke, men håper virkelig du kan ta time-out fra de negative tankene og få slappet av.. :-/

Skulle ønske jeg hadde et bedre svar å gi deg, mange gode tanker sendt.

Hadde en voldsom grublerunde for noen dager siden, i helga tror jeg. Har klart å koble ut grublingen etter det, og ledet tankene inn på noe annet. Men når angsten kommer (særlig så sterkt som den gjorde i dag) klarer jeg ikke å koble ut.

Som et alternativ til intens grubling satset jeg på et konkret spørsmål, i håp om å få et svar som virket litt oppklarende på meg. Jeg ender så lett på ville veier hvis jeg grubler for mye på egen hånd.

Men samtidig er det slitsomt å holde tanker og følelser på avstand. Jeg må liksom finne på noe annet å gjøre hele tiden.

PS. Jeg ville ikke finne på å gjøre noe med medisinene uten å snakke med behandler først.

[Mikkaela_rev]

Hadde en voldsom grublerunde for noen dager siden, i helga tror jeg. Har klart å koble ut grublingen etter det, og ledet tankene inn på noe annet. Men når angsten kommer (særlig så sterkt som den gjorde i dag) klarer jeg ikke å koble ut.

Som et alternativ til intens grubling satset jeg på et konkret spørsmål, i håp om å få et svar som virket litt oppklarende på meg. Jeg ender så lett på ville veier hvis jeg grubler for mye på egen hånd.

Men samtidig er det slitsomt å holde tanker og følelser på avstand. Jeg må liksom finne på noe annet å gjøre hele tiden.

PS. Jeg ville ikke finne på å gjøre noe med medisinene uten å snakke med behandler først.

Først til PS-et ditt: Det 'vet' jeg, men følte at jeg måtte plotte det på! (Er redd for å bli misforstått skjønner du, en 'greie' _jeg_ har! ;-)

Å koble ut er ikke lett nei, der er jeg en kjenner! Var derfor jeg skrev det jeg gjorde, følte jeg kjente meg så igjen..

Spørsmålet ditt var på ett vis konkret, men samtidig ikke, for hvem vet egentlig 'hvorfor' vi føler angst, og hvordan vi forhindrer/ demper den? Og (igjen..) hva gjør vi når vi ikke vet om angsten er "naturlig" eller ei?? Det finnes jo en hel fornøyelsespark av typer angst med fysiske og/eller psykiske symptomer. (Ironi dette altså, føler for å si fra)

For å gjøre det 'enklere' blir man utstyrt med hvert sitt medikament ved entré, og kan om og om igjen se om man takler fornøyelsesparken bedre eller verre enn forrige gang.

Jeg har dyp respekt for mennesker som arbeider innenfor psykiatrien, ikke misforstå, men samtidig er det sånn at vi må ta den samme gamle (kjipe) karusellen om og om igjen før det kan hende at vi en dag opplever den som verdt å kjøre.

Med andre ord; jeg har fortsatt ikke noe vettugt svar, men håper situasjonen din blir bedre. Klem, hvis det er ok? :-)

[Orio]

Først til PS-et ditt: Det 'vet' jeg, men følte at jeg måtte plotte det på! (Er redd for å bli misforstått skjønner du, en 'greie' _jeg_ har! ;-)

Å koble ut er ikke lett nei, der er jeg en kjenner! Var derfor jeg skrev det jeg gjorde, følte jeg kjente meg så igjen..

Spørsmålet ditt var på ett vis konkret, men samtidig ikke, for hvem vet egentlig 'hvorfor' vi føler angst, og hvordan vi forhindrer/ demper den? Og (igjen..) hva gjør vi når vi ikke vet om angsten er "naturlig" eller ei?? Det finnes jo en hel fornøyelsespark av typer angst med fysiske og/eller psykiske symptomer. (Ironi dette altså, føler for å si fra)

For å gjøre det 'enklere' blir man utstyrt med hvert sitt medikament ved entré, og kan om og om igjen se om man takler fornøyelsesparken bedre eller verre enn forrige gang.

Jeg har dyp respekt for mennesker som arbeider innenfor psykiatrien, ikke misforstå, men samtidig er det sånn at vi må ta den samme gamle (kjipe) karusellen om og om igjen før det kan hende at vi en dag opplever den som verdt å kjøre.

Med andre ord; jeg har fortsatt ikke noe vettugt svar, men håper situasjonen din blir bedre. Klem, hvis det er ok? :-)

"Ting som skjer i livet mitt" er egentlig ikke så mye spesielt for tiden, det er nok mest det at det nærmer seg jul, og alt som følger med. Jeg skjønte det da jeg tok en liten oppsummering i går kveld, hva er det egentlig som skjer for tiden? Det har med julen å gjøre veldig mye av det. Alt går jo ut av sitt vante spor nå som julen nærmer seg.

Det jeg lurte på var vel like mye i hvor stor grad medisiner (i riktig dose) skal beskytte mot denne typen svingninger. Fastlegen har overtatt ansvaret for medisinene mine, og jeg tror ikke h*n har så mye peiling.

Når det gjelder å avlede tankene har jeg fått god hjelp av diskusjonen om strafferabatt (et forferdelig ord, høres ut som drap på billigsalg) ved æresdrap. Har snart ertet på meg halve dol.

[Gjest Jente31]

"Ting som skjer i livet mitt" er egentlig ikke så mye spesielt for tiden, det er nok mest det at det nærmer seg jul, og alt som følger med. Jeg skjønte det da jeg tok en liten oppsummering i går kveld, hva er det egentlig som skjer for tiden? Det har med julen å gjøre veldig mye av det. Alt går jo ut av sitt vante spor nå som julen nærmer seg.

Det jeg lurte på var vel like mye i hvor stor grad medisiner (i riktig dose) skal beskytte mot denne typen svingninger. Fastlegen har overtatt ansvaret for medisinene mine, og jeg tror ikke h*n har så mye peiling.

Når det gjelder å avlede tankene har jeg fått god hjelp av diskusjonen om strafferabatt (et forferdelig ord, høres ut som drap på billigsalg) ved æresdrap. Har snart ertet på meg halve dol.

Pst. Bare en liten kommentar:

''Når det gjelder å avlede tankene har jeg fått god hjelp av diskusjonen om strafferabatt (et forferdelig ord, høres ut som drap på billigsalg) ved æresdrap. Har snart ertet på meg halve dol.''

Fin måte å avlede tankene på. Synes du er tøff jeg :-)

[Flaxseed]

Jo mer medisiner jo mer angst.

[Gjest Høstløvet]

Jo mer medisiner jo mer angst.

Tull og vas.. Er du den samme som Rose 24?

[Flaxseed]

Tull og vas.. Er du den samme som Rose 24?

Voldsomt å arrogant du var da kvinne. For meg hjalp det å kutte ut AD. Jeg har brukt SSRI i flere år til sammen og du kan ikke motstride min subjektive erfaring.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tull og vas.. Er du den samme som Rose 24?

ja

[Gjest Høstløvet]

Voldsomt å arrogant du var da kvinne. For meg hjalp det å kutte ut AD. Jeg har brukt SSRI i flere år til sammen og du kan ikke motstride min subjektive erfaring.

Pass på å få fram at det er din subjektive erfaring da. På det du har skrevet idag, undre forskjellige signaturer, ser det kanskje ut til at tidspunktet for å avslutte behandlingen ikke var helt riktig?

Bare mine subjektive funderinger dette..