Nhd; om begrepet metaperspektiv

[Gjest Jente31]

Så en tråd fra igår (?) om dette. Jeg er litt nysjerrig på begrepet, og hva du legger i det..

Du skriver:

''Bare det å ha evnen til å se seg selv utenfra, er en stor ressurs.''

Sett utenfra - vil det si at en er klar over/ser sine feil? Kan dette gjelde positive ting også - altså at man ser hva man er god til også (uten å bli høy på pæra el.l selvfølgelig:)?

''Det å sette ting i riktig perspektiv er alltid viktig.''

Vil du utdype dette litt? Det hadde i så fall vært realt ;-)

Jeg er ikke sikker på hva du mener, men skal prøve meg på et eks:

Hvis man feks får motbør fra en person (hvilken som helst motbør; meningsfylt, seriøst eller ikke) - så kan det være viktig å se saken fra hans/hennes side og forsøke å tolke det annerledes enn hva man vanligvis ville gjort? At det kan være ting man ikke ser selv, men som andre (feks de du omgås) ser?

Jeg mener, i stedet for å tolke dette negativt eller i verste mening, kan det være en ide å å tolke det annerledes enn hva man vanligvis ville gjort, altså ikke tolke det negativt - men finne/lete etter alternativer/andre, kansje også positive årsaker?

Kansje litt teit forklart, men det er vanskelig å forklare. Eller er jeg på bærtur nå? Takk for evt svar.

[PieLill]

Å se seg selv utenfra oppfatter jeg som å kunne tenke på seg selv litt som andre kanskje kan gjøre det, litt som om man så seg selv på film. I et slikt perspektiv kan man oppdage både positive, netative og nøytrale sider av seg selv.

Å se ting i perspektiv handler om å sette de små tingene i en større sammenheng. Når man har stått i sikkerhetskø i 90 minutter på Gardemoen, kan man tenke på at noen har stått dobbelt så lenge ute i både hete og kulde for å få en matrasjon som ikke på langt nær er tilstrekkelig.

Og som du sier kan man velge å tenke det verste eller beste når noe går en imot.

Perspektiv handler om hvor vidt man definerer flaska som halvfull eller halvtom, om man er sint over å ikke ha sko eller glad for å ha føtter.

Jeg har ingen tro på at denne type tenkning, "gjort riktig", vil fjerne all smerte og alt savn og gjøre alle problemer til bagateller. Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.

Men jeg tror vi kan bidra til å gjøre eget liv lettere eller vanskeligere etter hvilke innfallsvinkler vi bruker til å tolke vår situasjon.

mvh

[Gjest i det filosofiske hjørnet]

Å se seg selv utenfra, må vel være å se seg mer som andre ser en? Dette bli jo forskjellig, for A ser deg sikkert annerledes enn B.

Synes det er rart å snakke om et "riktig" perspektiv. Finnes det? Kanskje er noen perspektiver mer konstruktive enn andre, men hva er riktig? Finnes en absolutt objektiv sannhet?

Alt og ingenting er riktig. Sitter du under en stol, ser du noe annet av stolen enn en som ser den fra siden, eller ovenfra. Det en ser er forskjellig, men like fullt en stol.

Er et metaperspektiv å se at det finnes forskjellige (andre perspektiv enn ens eget), og å kunne se ting litt fra disse andre perspektivene og?

[Gjest Jente31]

Å se seg selv utenfra oppfatter jeg som å kunne tenke på seg selv litt som andre kanskje kan gjøre det, litt som om man så seg selv på film. I et slikt perspektiv kan man oppdage både positive, netative og nøytrale sider av seg selv.

Å se ting i perspektiv handler om å sette de små tingene i en større sammenheng. Når man har stått i sikkerhetskø i 90 minutter på Gardemoen, kan man tenke på at noen har stått dobbelt så lenge ute i både hete og kulde for å få en matrasjon som ikke på langt nær er tilstrekkelig.

Og som du sier kan man velge å tenke det verste eller beste når noe går en imot.

Perspektiv handler om hvor vidt man definerer flaska som halvfull eller halvtom, om man er sint over å ikke ha sko eller glad for å ha føtter.

Jeg har ingen tro på at denne type tenkning, "gjort riktig", vil fjerne all smerte og alt savn og gjøre alle problemer til bagateller. Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.

Men jeg tror vi kan bidra til å gjøre eget liv lettere eller vanskeligere etter hvilke innfallsvinkler vi bruker til å tolke vår situasjon.

mvh

''Å se seg selv utenfra oppfatter jeg som å kunne tenke på seg selv litt som andre kanskje kan gjøre det. I et slikt perspektiv kan man oppdage både positive, netative og nøytrale sider av seg selv.''

Er slik jeg har forstått det også. Og det mener jeg har hjulpet meg videre i min utviklingsprosess/på veien mot bedring.

Jeg har sett meg selv som en slags usynlig dektektiv - en som har stått på sidelinjen og observert.

Jeg har sett meg selv utenfra (utifra ulike situasjoner; feks i jobbsammenheng) og hva jeg tenker og/ellergjør, som sliter på meg selv og evt de rundt meg. Negative tanker og negativ adferd. Men jeg forsøker også å verdsette positive egenskaper.

Alt dette for å oppnå bedring/vokse ved å endre negative tanker og adferd, samt bygge videre på de positive tingene.

''Jeg har ingen tro på at denne type tenkning, "gjort riktig", vil fjerne all smerte og alt savn og gjøre alle problemer til bagateller.''

Det finnes ingen fasitsvar. Men kansje kan det gjøre smerten, savnet og problemene mindre om man gjør så godt man kan?

''Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.''

Hm.. hvorfor ikke?

''Men jeg tror vi kan bidra til å gjøre eget liv lettere eller vanskeligere etter hvilke innfallsvinkler vi bruker til å tolke vår situasjon.''

Ved å være i stand til å skille hvilket perspektiv som er konstruktivt eller ikke for ens egen situasjon, mener du? Feks skille hvem man skal ta seriøst - eller hvem man skal overse?

[Gjest i det filosofiske hjørnet]

Om man skal oversette hva ordet "metaperspektiv" betyr så er vel betydningen av "meta" her i alle fall "utenfor". Og "perspektiv" betyr vel "en måte å se ting på", og jeg tenker NHD da mener at det betyr å se ting på en "helhetlig/reflektert måte".

Men det med "se seg selv i film" som PieLill sa det på syns jeg var veldig bra. Det var jo jeg som startet "metaperspektivdebatten" her, og det var i alle fall noe slikt jeg mente; at jeg hadde nytte av å forsøke å se meg selv i film. Jeg syns objektiviteten kommer automatisk da. Klarer mer å løsrive seg fra diverse følelser.

Betyr det egentlig et utenforperspektiv, eller betyr det å ha perspektiver på perspektiver?

[Gjest Jente31]

Å se seg selv utenfra, må vel være å se seg mer som andre ser en? Dette bli jo forskjellig, for A ser deg sikkert annerledes enn B.

Synes det er rart å snakke om et "riktig" perspektiv. Finnes det? Kanskje er noen perspektiver mer konstruktive enn andre, men hva er riktig? Finnes en absolutt objektiv sannhet?

Alt og ingenting er riktig. Sitter du under en stol, ser du noe annet av stolen enn en som ser den fra siden, eller ovenfra. Det en ser er forskjellig, men like fullt en stol.

Er et metaperspektiv å se at det finnes forskjellige (andre perspektiv enn ens eget), og å kunne se ting litt fra disse andre perspektivene og?

Gode interssante spm og tanker:-)

''Kanskje er noen perspektiver mer konstruktive enn andre, men hva er riktig? Finnes en absolutt objektiv sannhet?''

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, men at man må vurdere hva som er konstruktivt ift situasjonen samt lytte til magefølelsen og kjenne etter hva som er riktig for en selv.. Det er min erfaring så langt..

Om jeg nå har forstått dette riktig da.

[PieLill]

''Å se seg selv utenfra oppfatter jeg som å kunne tenke på seg selv litt som andre kanskje kan gjøre det. I et slikt perspektiv kan man oppdage både positive, netative og nøytrale sider av seg selv.''

Er slik jeg har forstått det også. Og det mener jeg har hjulpet meg videre i min utviklingsprosess/på veien mot bedring.

Jeg har sett meg selv som en slags usynlig dektektiv - en som har stått på sidelinjen og observert.

Jeg har sett meg selv utenfra (utifra ulike situasjoner; feks i jobbsammenheng) og hva jeg tenker og/ellergjør, som sliter på meg selv og evt de rundt meg. Negative tanker og negativ adferd. Men jeg forsøker også å verdsette positive egenskaper.

Alt dette for å oppnå bedring/vokse ved å endre negative tanker og adferd, samt bygge videre på de positive tingene.

''Jeg har ingen tro på at denne type tenkning, "gjort riktig", vil fjerne all smerte og alt savn og gjøre alle problemer til bagateller.''

Det finnes ingen fasitsvar. Men kansje kan det gjøre smerten, savnet og problemene mindre om man gjør så godt man kan?

''Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.''

Hm.. hvorfor ikke?

''Men jeg tror vi kan bidra til å gjøre eget liv lettere eller vanskeligere etter hvilke innfallsvinkler vi bruker til å tolke vår situasjon.''

Ved å være i stand til å skille hvilket perspektiv som er konstruktivt eller ikke for ens egen situasjon, mener du? Feks skille hvem man skal ta seriøst - eller hvem man skal overse?

''Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.

Hm.. hvorfor ikke?''

Hvorfor tror du barn skriker rett ut når de får vondt?

Å erkjenne og sette ord på at noe er vondt, frustrerende, urettferdig, slitsomt etc. kan dels lette på trykket og dels gjøre oss oppmerksomme på hva vi tenker og føler. Et godt redskap til å gjøre bevisste valg på dette området. Det man er full av på innsiden, tyter ut på en eller annen måte. Får det ikke gå beinveien, går det krokveier og kan bli langt mer uhåndterlig både for omgivelsene og en selv.

Men det er forskjell på å klage i form av å gi uttrykk for hva man føler og opplever og ustanselig syting og negativt fokus.

''Ved å være i stand til å skille hvilket perspektiv som er konstruktivt eller ikke for ens egen situasjon, mener du? Feks skille hvem man skal ta seriøst - eller hvem man skal overse?''

Ja, og hva som er stort og hva som er lite. Hva som er langt og hva som er kort. Hva som er viktig og hva som er uvesentlig. Hva som er en bagatell og hva som er verdt tårer.

mvh

[Gjest Jente31]

Om man skal oversette hva ordet "metaperspektiv" betyr så er vel betydningen av "meta" her i alle fall "utenfor". Og "perspektiv" betyr vel "en måte å se ting på", og jeg tenker NHD da mener at det betyr å se ting på en "helhetlig/reflektert måte".

Men det med "se seg selv i film" som PieLill sa det på syns jeg var veldig bra. Det var jo jeg som startet "metaperspektivdebatten" her, og det var i alle fall noe slikt jeg mente; at jeg hadde nytte av å forsøke å se meg selv i film. Jeg syns objektiviteten kommer automatisk da. Klarer mer å løsrive seg fra diverse følelser.

God oversettelse:-)

''se ting på en "helhetlig/reflektert måte''

Kort og godt forklart.

Det med å se seg selv i film er en kjempegod ide. Jeg har sette meg selv som en usynlig detektiv også, en som står på sidelinnjenen og observerer.

''Det var jo jeg som startet "metaperspektivdebatten" her, og det var i alle fall noe slikt jeg mente; at jeg hadde nytte av å forsøke å se meg selv i film. Jeg syns objektiviteten kommer automatisk da. Klarer mer å løsrive seg fra diverse følelser.''

Ikke meningen å "ta over" din tråd eller noe altså. Jeg tenkte å skrive dette under din tråd, men ble litt usikker.

Du beskriver det her også, så tydelig enkelt og klart. Et interessant tema:-) Jeg tror at man kommer langt med dette. Det var derfor jeg spurte også - fordi nhd en gang mente at det var et stort håp om bedring bl.a pga denne evnen. Noe å klamre seg fast til, når man ser litt dystert på fremtiden, mener jeg :-)

[Gjest Jente31]

''Jeg har heller ingen tro på at det er så voldsomt bra å aldri klage.

Hm.. hvorfor ikke?''

Hvorfor tror du barn skriker rett ut når de får vondt?

Å erkjenne og sette ord på at noe er vondt, frustrerende, urettferdig, slitsomt etc. kan dels lette på trykket og dels gjøre oss oppmerksomme på hva vi tenker og føler. Et godt redskap til å gjøre bevisste valg på dette området. Det man er full av på innsiden, tyter ut på en eller annen måte. Får det ikke gå beinveien, går det krokveier og kan bli langt mer uhåndterlig både for omgivelsene og en selv.

Men det er forskjell på å klage i form av å gi uttrykk for hva man føler og opplever og ustanselig syting og negativt fokus.

''Ved å være i stand til å skille hvilket perspektiv som er konstruktivt eller ikke for ens egen situasjon, mener du? Feks skille hvem man skal ta seriøst - eller hvem man skal overse?''

Ja, og hva som er stort og hva som er lite. Hva som er langt og hva som er kort. Hva som er viktig og hva som er uvesentlig. Hva som er en bagatell og hva som er verdt tårer.

mvh

Ok, da har jeg skjønt deg riktig. Ang det å klage skal jeg tenke over. Takk :-)

[Lillemus]

Hvordan får du til de gule rammene hvor du har sitater? :-)

Klipp ut det du vil sitere, lim det inn i ramma der du svarer på innlegg og sett to ' foran og etter det du vil sitere. Altså durten på *-tasten ved siden av æ'en. To foran og to etter.

[PieLill]

Å se seg selv utenfra, må vel være å se seg mer som andre ser en? Dette bli jo forskjellig, for A ser deg sikkert annerledes enn B.

Synes det er rart å snakke om et "riktig" perspektiv. Finnes det? Kanskje er noen perspektiver mer konstruktive enn andre, men hva er riktig? Finnes en absolutt objektiv sannhet?

Alt og ingenting er riktig. Sitter du under en stol, ser du noe annet av stolen enn en som ser den fra siden, eller ovenfra. Det en ser er forskjellig, men like fullt en stol.

Er et metaperspektiv å se at det finnes forskjellige (andre perspektiv enn ens eget), og å kunne se ting litt fra disse andre perspektivene og?

''Å se seg selv utenfra, må vel være å se seg mer som andre ser en? Dette bli jo forskjellig, for A ser deg sikkert annerledes enn B.

Synes det er rart å snakke om et "riktig" perspektiv. Finnes det? Kanskje er noen perspektiver mer konstruktive enn andre, men hva er riktig? Finnes en absolutt objektiv sannhet?''

Det kan være svært relevant å forsøke å leve seg inn i hvordan både A, B og C oppfatter noe.

Hvordan vil barn A oppfatte dette kontra barn B. Hvordan vil det oppfattes av min franske og min amerikanske kollega?

Å bryne seg på andres oppfatning er en nyttig øvelse både i forhold til å utfordre egne tankemønster og å tilpasse ord og handlemåte til anledningen.

Det finnes absolutte sannheter, men ingen absolutt objektivitet.

Som en digresjon. Både når det gjelder trygderett, forsikring og strafferett vil en leges vurdering og uttalelse bli sett på som en objektiv faglig vurdering med en pressisjon som ikke står så fryktelig langt tilbake fra det matematiske.

Det er fryktelig synd, for slikt er ikke mulig innenfor noe så mangeslunget og vanskelig målbart som mye av medisinen er. Det ligger alltid en viss grad av subjektivitet bak en leges vurdering.

mvh

[PieLill]

Jeg syns det er skremmende hvor mye makt over virkeligheten leger har.

Dette medfører angst for meg, egentlig. Jeg har angst for å "bli" kriminell og havne i fengsel. Altså at legene former virkeligheten slik at jeg da er en forbryter.

Denne angsten var forøvrig noe jeg tror kom etter jeg leste Kafka's "Der Prozess". Den boka anbefales ikke til psykisk lidende eller mennesker med latent psykisk lidelse!

Jo, vårt helsevesen har en del mindre betryggende sider.

X-files er kanskje ikke heller den beste sjelebot...

;-)

mvh

[Gjest Geir]

Jeg syns det er skremmende hvor mye makt over virkeligheten leger har.

Dette medfører angst for meg, egentlig. Jeg har angst for å "bli" kriminell og havne i fengsel. Altså at legene former virkeligheten slik at jeg da er en forbryter.

Denne angsten var forøvrig noe jeg tror kom etter jeg leste Kafka's "Der Prozess". Den boka anbefales ikke til psykisk lidende eller mennesker med latent psykisk lidelse!

Prosessen med Franz Kafka er en av (det forrige) århundrets beste bøker !

[PieLill]

Tror ikke jeg er helt frisk egentlig.

Det er utrolig mange mennesker jeg ser for meg som noen som "spiller skuespill" og i virkeligheten er manipulerende edderkopper som på ulike måter er skadelig for meg eller ute etter å skade meg... hvem som helst jeg er i kontakt med, egentlig, kan jeg få denne angsten for. Noen ganger ser jeg "hvem de i virkeligheten er" helt klart og tydelig, og. Tror dette er mye av grunnen til at jeg trekker meg unna det sosiale liv, jeg...

Jeg skjønner at dette er feil da, virkeligheten og verden fungerer jo bare ikke sånn... men jeg har angst for det, ja.

Desto større grunn til å ikke mate sjela med X-Files og annen mental søppel som bare underbygger disse fobiene.

Om du treffer lite folk i RL og i tillegg mater deg med slike psykogreier, blir du i hvert fall ikke bedre.

;-)

mvh

[PieLill]

Hehe, tror du noe på dette du nå sier? :-) Jeg vet jo det er som fantasy å regne... det er ikke søppel, for man trenger noe som er "ren underholdning".

Det er mye mat som smaker deilig som er søppel for kroppen. Mye underholdning er for potetgull og cola å regne.

Jeg tror fint du klarer å skille på fantasi og virkelighet. Men du har alltid likevel et dose-effekt-problem.

Og viss du vet at det er hinsidiges RL, hvorfor forsøker du da å forstå dine egne problemer i lys av slike program?

Selv om ikke effekten er så voldsom, bør en om man har psykiske plager være litt mer nøye med sitt mentale kosthold. Hva som er viktigst for den enkelte å få i seg eller unngå, vil selvsagt være individuelt.

mvh

[Gjest Høstløvet]

Tror ikke jeg er helt frisk egentlig.

Det er utrolig mange mennesker jeg ser for meg som noen som "spiller skuespill" og i virkeligheten er manipulerende edderkopper som på ulike måter er skadelig for meg eller ute etter å skade meg... hvem som helst jeg er i kontakt med, egentlig, kan jeg få denne angsten for. Noen ganger ser jeg "hvem de i virkeligheten er" helt klart og tydelig, og. Tror dette er mye av grunnen til at jeg trekker meg unna det sosiale liv, jeg...

Jeg skjønner at dette er feil da, virkeligheten og verden fungerer jo bare ikke sånn... men jeg har angst for det, ja.

Bryter meg in i en tråd her, jeg vet det,,..

Du behøver ikke svare, visst du ikke vil SMIR, men når jeg leser noe av innleggene dine i dag, lurer jeg på om du er på vei mot et tilbakefall, eller om du tar medisinene som du skal? Vet at jeg ikke har noe med det, men av en eller annen grunn så bryr jeg meg om deg:-)

Har ikke orket å lese alt i dag, men jeg sitter igjen med du har kommet i diskusjon med en del kverrulanter, å de er ikke nødvendig vis noe som kan lastes deg:-)

[Gjest Høstløvet]

Bryter meg in i en tråd her, jeg vet det,,..

Du behøver ikke svare, visst du ikke vil SMIR, men når jeg leser noe av innleggene dine i dag, lurer jeg på om du er på vei mot et tilbakefall, eller om du tar medisinene som du skal? Vet at jeg ikke har noe med det, men av en eller annen grunn så bryr jeg meg om deg:-)

Har ikke orket å lese alt i dag, men jeg sitter igjen med du har kommet i diskusjon med en del kverrulanter, å de er ikke nødvendig vis noe som kan lastes deg:-)

Blir du oppfulgt av andre behandligs former?

Bare meg igjen:-)

[Gjest Høstløvet]

Tar medisinene mine...

Jeg kan såklart ikke si at jeg ikke er i ferd med å få noe tilbakefall, for det har jeg hatt mange ganger uten å merke det. Da har det imidlertid som regel vært fordi jeg har sluttet på medisiner...

Flink gutt:-)

[PieLill]

''Og viss du vet at det er hinsidiges RL, hvorfor forsøker du da å forstå dine egne problemer i lys av slike program?''

Det var _ikke_ det jeg forsøkte på, jeg ble rett og slett bare litt inspirert... den serien fikk meg bare til å tenke litt.

Godt mulig du har rett i at X-Files ikke er bra for meg. Du nevner "for mye underholdning", den er jeg ikke med på, jeg bruker rett og slett ikke "for mye" tid på underholdning. Jeg bruker litt tid, for avkobling.

Syns rett og slett X-Files er spennende, og jeg tror det blir vanskelig å avstå fra alt "snop" som potensielt er skadelig for meg - for hva er ikke det? Nyhetene dynges ned av vold, ulykker, tragedier, og ja, som du er sier "stigmata omkring psykisk lidende".

Jeg sier ikke du skal avstå fra all underholdning / avkobling.

Men det kan være svært nyttig å tenke litt gjennom hvilke følelser, tanker og reaksjoner ulike ting trigger. Og evt. skjære ned på det som drar fram det man ønsker å dempe. Det være seg X-Files eller nyheter.

Tror igrunn alle har nytte av det. Men har man noen "svake punkter" i psyken, blir det ekstra viktig.

mvh

[Gjest Jente31]

Det er jo det samme du gjør med "den usynlige detektiven". Litt merkelig bilde igrunn. :-) hadde du hatt en psykoanalytiker hadde sikkert det blitt tema. Kanskje er det fordi du har massive skyldfølelser for alt? Hehe, ikke godt å si. :-)

"Ikke meningen å "ta over" din tråd eller noe altså. Jeg tenkte å skrive dette under din tråd, men ble litt usikker."

Du har da ikke "tatt over" "min" debatt, hehe. :-) Var ikke noe slikt jeg siktet til.

"Du beskriver det her også, så tydelig enkelt og klart. Et interessant tema:-) Jeg tror at man kommer langt med dette. Det var derfor jeg spurte også - fordi nhd en gang mente at det var et stort håp om bedring bl.a pga denne evnen. Noe å klamre seg fast til, når man ser litt dystert på fremtiden, mener jeg :-)"

Det er jo en mekanisme som gjør deg sterkere. Men denne "evnen" må da ha noe å gjøre med hvor ille du faktisk har det? Altså jeg kan se for meg mange situasjoner hvor jeg hadde "gått fra vettet" (jeg har også fremtidspessimisme og har mange "visjoner" om hvor ille jeg kommer til å få det).

Det er ikke så godt å si hva som er hva :-)