Rus&psykdom

[Gjest hades]

NHD, du har tidligere sagt at rusmisbrukere velger minste motstands vei. Hvis man "velger" å bli opiatavhengig i Norge, hvordan er dette minste motstands vei, da Norge har dobbelt så høye overdosedødsfall som gjennomsnittet i EU. Norge har det mest rigide LAR-systemet i Norden/EU. 100 mill. brukes på undersøkelser av urinprøver av LAR-klienter hvert år.

Norge har den dyreste og dårligeste heroinen i Europa, mange opiatavhenige i Norge har helse som er på standard med mennesker i diverse u-land. Hvis man søker seg til behandling er det svært få steder man får seriøs avrusning (opiatnedtrapping). Hvis man kommer inn i LAR er det sjelden man får piller mot angst og depresjon som hjelper (a-b prep.), man velger da svartebørsen der pillene er 10 ganger dyrere. Hvis man er opiatavhengig og helst ønsker å bruke morfin/heroin, istedenfor å ønske å slutte, da blir man sett på som en nynazist som benekter holocaust. Hvordan er dette "minste motstands vei"???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes alt du beskriver bekrefter min påstand.

Det er også påfallende at fokus hele tiden rettes mot "de ande", samfunnet, behandlingsapparatet, politikerne osv.

Hvorfor ser aldri de narkomane sin egen rolle i sitt misbruk?

[Gjest hades]

Jeg synes alt du beskriver bekrefter min påstand.

Det er også påfallende at fokus hele tiden rettes mot "de ande", samfunnet, behandlingsapparatet, politikerne osv.

Hvorfor ser aldri de narkomane sin egen rolle i sitt misbruk?

Om man valgte minste motstands vei da man begynte å bruke, så får man iallefall nok motgang etterhvert. Jeg kan ikke se noen motargumenter fra din side, du sier bare at du ikke har endret oppfatning, ingenting om begrunnelser eller hva som er bakgrunnen for dine holdninger.

Når det gjelder "de andre", så er det faktisk slik at det ikke er de 0,1% eller 2-3% av den delen

av befolkningen som har eller har hatt rusproblemer som bestemmer ruspolitikken her til lands. Ei heller behandlingspolitikken.

Det jeg ønsker er at Norge skal føre en behandlingslinje som er i samsvar med flere andre Europeiske land.

På en LAR konferanse som ble avholdt for ikke lenge siden var det to sykepleiere fra

Danmark som deltok. De var sjokkert. De trodde ikke at det var mulig å "behandle" mennesker slik man "behandler" narkotikaavhengige i Norge.

En av de ansvarlige for heroinutdelingsprosjektet i Tyskland sa at han var overrasket over at flere faktisk hadde greidd

å skaffe seg arbeid mens de deltok i heroinutdelingsforsøkene. Arbeidsledigheten i Tyskland er ikke den laveste i Europa.

I Sveits har man redusert nyrekrutteringen av opiatavhengige betydelig etter at man for flere år siden startet med heroinutdeling. I Holland blir heroinistene eldre for hvert år som går.

Men alt dette jeg nå beskriver kan vi jo ikke gjøre her i Norge. Vi kan ikke følge minste motstands vei....??

Om jeg bekrefter dine fordommer, så har du også bekreftet mine egne fordommer

[Gjest hades]

Jeg synes alt du beskriver bekrefter min påstand.

Det er også påfallende at fokus hele tiden rettes mot "de ande", samfunnet, behandlingsapparatet, politikerne osv.

Hvorfor ser aldri de narkomane sin egen rolle i sitt misbruk?

"Hvorfor ser aldri de narkomane sin egen rolle i sitt misbruk?"

Godt spørsmål. Kanskje det er fordi vi alltid velger minste motstands vei?

Slik som "narkomane Linda":

http://www.berlingske.dk/article/20070127/danmark/101270909/

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Hvorfor ser aldri de narkomane sin egen rolle i sitt misbruk?"

Godt spørsmål. Kanskje det er fordi vi alltid velger minste motstands vei?

Slik som "narkomane Linda":

http://www.berlingske.dk/article/20070127/danmark/101270909/

Det er vel en lettere løsning hun velger for å få seg stoff, enn å ta den bealastningen det er å ha det forjævlig i noen uker og bli kvitt narkotikaen.

Ikke fortell meg annet enn at drivkraften er ønsket om rus. Å velge rusen er den enkle veien i stedet for å tørre å møte livet i edru tilstand.

[Orio]

Om man valgte minste motstands vei da man begynte å bruke, så får man iallefall nok motgang etterhvert. Jeg kan ikke se noen motargumenter fra din side, du sier bare at du ikke har endret oppfatning, ingenting om begrunnelser eller hva som er bakgrunnen for dine holdninger.

Når det gjelder "de andre", så er det faktisk slik at det ikke er de 0,1% eller 2-3% av den delen

av befolkningen som har eller har hatt rusproblemer som bestemmer ruspolitikken her til lands. Ei heller behandlingspolitikken.

Det jeg ønsker er at Norge skal føre en behandlingslinje som er i samsvar med flere andre Europeiske land.

På en LAR konferanse som ble avholdt for ikke lenge siden var det to sykepleiere fra

Danmark som deltok. De var sjokkert. De trodde ikke at det var mulig å "behandle" mennesker slik man "behandler" narkotikaavhengige i Norge.

En av de ansvarlige for heroinutdelingsprosjektet i Tyskland sa at han var overrasket over at flere faktisk hadde greidd

å skaffe seg arbeid mens de deltok i heroinutdelingsforsøkene. Arbeidsledigheten i Tyskland er ikke den laveste i Europa.

I Sveits har man redusert nyrekrutteringen av opiatavhengige betydelig etter at man for flere år siden startet med heroinutdeling. I Holland blir heroinistene eldre for hvert år som går.

Men alt dette jeg nå beskriver kan vi jo ikke gjøre her i Norge. Vi kan ikke følge minste motstands vei....??

Om jeg bekrefter dine fordommer, så har du også bekreftet mine egne fordommer

Å velge minst motstands vei er jo nettopp å velge den løsningen som i øyeblikket er lettest, selv om det på sikt gir en masse problemer.

Skulle gjerne drukket meg fra sans og samling for å få det litt bedre her og nå, men vet at det bare gir meg enda flere problemer, så jeg gjør det ikke.