Bare lureri?

[Gondor]

Med jevne mellomrom er det artikler i avisene om svært misfornøyde psykiatriske pasienters historie. Medisinene slaktes (alle grusomme virkninger og bivirkninger ramses opp) og behandlere slaktes (både psykologer og psykiatere). Kort sagt, hele behandlingsapparatet forbannes.

Er jeg så dum eller føyelig at jeg ikke skjønner at hele psykiatrien er forkastelig?Jeg tar mine medisiner men lurer på om ikke det hadde vært like virkningsfult om jeg hadde få en jobb jeg trivdes med, en anstendig lønn og en sett positive mennesker rundt meg?

Hvorfor er det eventuelt så mange mennesker som lar seg lure?

Uff, jeg får fullstendig noian av disse artiklene

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen ganger gjør vi i psykiatrien feil. Det må vi få høre og lære av.

Noen ganger tar vi feil selv når alt er gjort riktig. Det kan en dessverre ikke gjøre noe med.

Noen steder er kapasiteten for liten. Dette skyldes noen ganger for lite penger. Oftere dårlig organisering og/eller feil teoretisk tilnærming. Det går ut over pasientene som igjen blir misfornøyde med rette.

Til slutt har psykiatrien (og sosialtjenesten) en overrepresentasjon av bruker som i sin personlighet er slik at de aldri blir fornøyde. De har forventninger til at andre skal løse deres problemer, og de har liten evne/vilje til å se sin egen rolle som årsaksfaktor til sin egen elendighet.

Min konklusjon:

De aller fleste får god behandling som hjelper dem.

Litt for mange får litt for lite og/eller må vente for lenge.

Noen er misfornøyde med god grunn.

En betydelig del av de som i alle fora (tenker ikke her på fora på DOL) bekjenner sin misfornøydhet har personlighetsavvik som forklaring på dette.

[Gjest merian/johanesurt]

Noen ganger gjør vi i psykiatrien feil. Det må vi få høre og lære av.

Noen ganger tar vi feil selv når alt er gjort riktig. Det kan en dessverre ikke gjøre noe med.

Noen steder er kapasiteten for liten. Dette skyldes noen ganger for lite penger. Oftere dårlig organisering og/eller feil teoretisk tilnærming. Det går ut over pasientene som igjen blir misfornøyde med rette.

Til slutt har psykiatrien (og sosialtjenesten) en overrepresentasjon av bruker som i sin personlighet er slik at de aldri blir fornøyde. De har forventninger til at andre skal løse deres problemer, og de har liten evne/vilje til å se sin egen rolle som årsaksfaktor til sin egen elendighet.

Min konklusjon:

De aller fleste får god behandling som hjelper dem.

Litt for mange får litt for lite og/eller må vente for lenge.

Noen er misfornøyde med god grunn.

En betydelig del av de som i alle fora (tenker ikke her på fora på DOL) bekjenner sin misfornøydhet har personlighetsavvik som forklaring på dette.

Ja, det siste avsnittet her NHD syns jeg for en gang skyld var rene ord for penga, som det heter.

Håper noen plukker det opp og tar tak i seg selv. Løfter seg selv opp etter håret? Alle har en vilje. Bruk den!

Du som psykiater kan gå foran å vise vei. Ved å slutte å dele ut piller i hytt og pine

[PieLill]

Noen ganger gjør vi i psykiatrien feil. Det må vi få høre og lære av.

Noen ganger tar vi feil selv når alt er gjort riktig. Det kan en dessverre ikke gjøre noe med.

Noen steder er kapasiteten for liten. Dette skyldes noen ganger for lite penger. Oftere dårlig organisering og/eller feil teoretisk tilnærming. Det går ut over pasientene som igjen blir misfornøyde med rette.

Til slutt har psykiatrien (og sosialtjenesten) en overrepresentasjon av bruker som i sin personlighet er slik at de aldri blir fornøyde. De har forventninger til at andre skal løse deres problemer, og de har liten evne/vilje til å se sin egen rolle som årsaksfaktor til sin egen elendighet.

Min konklusjon:

De aller fleste får god behandling som hjelper dem.

Litt for mange får litt for lite og/eller må vente for lenge.

Noen er misfornøyde med god grunn.

En betydelig del av de som i alle fora (tenker ikke her på fora på DOL) bekjenner sin misfornøydhet har personlighetsavvik som forklaring på dette.

Jeg betviler ikke at en del er missfornøyde av prinsipp.

Men innenfor somatikken er min erfaring at de fleste ting som havner i avisa, kommer dit fordi helsevesenet forsøker å sette enda en Guinnesrekord i ansvarsfraskrivelse.

De fleste kan takle at helsepersonell gjør feil innenfor visse grenser. Det man ikke takler er når feilene frenetisk benektes, og det i hvert fall ikke gjøres noe for å rette på dem. Slikt kan få selv den mest tolmodige og fredsæle i krigshumør.

Jeg ville ikke være særlig overrasket om man finner det samme i psykiatrien.

mvh

[Gjest bipolarinnen]

det som slår meg når jeg leser disse artiklene er ofte hvor lite nyanserte de er. Det er veldig mye svart hvitt. enten var legen kjempeflink og fikset problemet, ellers så kunne han ingenting og var helt ubrukelig. Alt blir satt opp mot hverandre, og det er lite selvreflektering rundt opplegget, feks hva en selv kunne ha gjort for å bedre en situasjon.

Med et slikt syn på verden, blir det vanskelig å "gjera alle til lags".