Jeg har det ikke bra - tror jeg

[Persille1365381127]

Jeg er sikkert litt i forsvarposisjon, men skriver dette likevel.

De fra hjelpeapparatet som jeg har kontakt med nå hadde jeg ikke kontakt med da jeg var dårligere, hadde det verre. Jeg har hatt kontakt med de samme menneskene en god stund nå, og det har selvfølgelig gått opp og ned, men ikke så langt ned som nå.

Det er folk fra hjelpeapparatet jeg sikter til, og uansett hvordan de måtte ha det privat så synes jeg ikke det skal spille inn for hvordan de definerer at jeg har det. Og forresten, hvis de har det verre enn meg nå burde de kanskje blitt sykmeldt?

Du er litt i forsvarsposisjon, ja

Jeg sier ikke at du tar feil, jeg ga deg bare en mulig forklaring på hvorfor de sier som de gjør. Det er ikke sikkert de vet alt du vet, og at de har alle forutsetninger for å se det du føler.

[frosken]

Det å ikke utagere eller på noe som helst vis la det skinne igjennom at jeg har følelser utenom glad og optimistisk er noe jeg er opplært til fra jeg var bitte liten.

Jeg har også hatt alt for nær kontakt med mennesker som utagerer på forskjellige vis, både med sinne, selvskading og selvmordsforsøk, og vet hvor grusomt det er å være vitne til.

Så den utveien har også vært stengt for meg. Det eneste som gjenstår blir da å fortelle hvordan jeg har det. Og det burde jo være nok, men det "riktige" hadde kanskje vært å gå veien om diverse former for utagering så jeg kunne bli lært opp til å håndtere det på annen måte.

Destruktiv utagering er alltid en omvei.

Har du prøvd å spørre behandleren hva som får ham til å tvile på din egen beskrivelse av din virkelighet?