en dritt

[OctoPus]

Har dere noen gode råd for dette: Jeg kritiserer meg selv hele tiden, hver dag, hvert minutt. Absolutt uten grunn, annet enn at jeg ble lært opp til å oppfatte meg selv som en dritt. Det har blitt verre de siste årene, og jeg er ca. femti. Jeg jobber deltid og jeg er en veldig sosial person. Men denne kritikken tar nesten knekken på meg, og gjør at jeg har masse vondt-er i kroppen. Og ikke orker så mye, det blir også ensomt.

Mye energi går til disse dumme tankene. I tillegg til at det slår det ut på de svakeste delene av kroppen, alt blir mer vondt. Hvordan har dere klart å snu eller kutte vekk slike tanker???

[PieLill]

Gjetter jeg riktig om jeg antar at du forsøker å kvitte deg med disse tankene ved argumentasjon?

Altså når de negative tankene kommer starter du en diskusjon med deg selv om for og mot. En diskusjon du alltid blir sterkt følelsesmessig berørt av og som du alltid taper til slutt.

Om vi forutsetter at jeg har gjettet riktig:

Hver gang disse selvanklagene kommer kan du bite dem av i stedet for å argumentere. Omtrent som man biter av en samtale som er for dum til at man vil være med på den. "Dette gidder jeg ikke høre på eller diskutere!" Eller som du slår av TV-en når det bare er møl som strømmer mot deg.

Jeg tror ikke du kan vinne over denne negative vanen ved å forsøke å overbevise deg selv om at tankene er feil. Disse tankene kommer fra følelser og vaner, og slike ting er ikke det beste å snakke rasjonelt med. Derimot kan du hindre følelsene i å vokse ved å avvise hele konseptet. Slik vil følelsene gradvis kunne lære seg at de baserer seg på tull og dermed kunne endres.

Tenk på hvordan du gjør i forhold til andre irasjonelle tanker som du ikke har problemer med å håndtere. Sannsynligvis vil det være mulig å øve deg i å takle det du nå blir bundet i tilsvarende.

Tenk gjennom på forhånd hva som kan være gode strategier både for å "ta deg selv" så tidlig som mulig i en slik negativ tankespiral. Lag også strategier for hvordan du effektivt kan få oppmerksomheten over på andre ting.

Dette er ikke noen lynkur og resultatet blir ikke alltid perfekt. Men om man jobber med seg selv over tid, får man ofte gode resultat på denne måten.

mvh

[muskath]

Jeg har brukt mange år på å lære meg selvrespekt, bl. a. har jeg laget meg lange regler eller vers som jeg sier til meg selv, altså positive ting om meg selv. Har gjort det i mange år, og for meg har det hjulpet, selv om jeg i begynnelsen syntes det var litt merkelig. Du kan si høyt til deg selv: "Jeg er bra nok"! For det er du. Det finnes selvhjelpsbøker om dette som inneholder mange kloke affirmasjoner bl.a.Louise L Hay's mange bøker.

[bibben]

Mennesker med slike problemer som du skisserer kan ofte ha nytte av kognitiv terapi; å få snudd litt på tankemønstre, komme seg ut av vonde spor.

Det høres slitsomt og leit å ha det slik du beskriver. Jeg håper du kan få litt drahjelp til å komme opp, og å få blikket vendt i en bedre retning.

Jeg ønsker deg alt godt.

[PieLill]

Virker som et god råd dette, men...

Føler ikke jeg har noen kontroll over tankene mine jeg... jeg skjønner ikke engang hva det vil si å "jobbe med tankene"...

Min psykiater har gitt meg oppgaver å "jobbe med", det går på tankemønstre og tankeinnhold... jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg kverulerer ikke når jeg sier dette, jeg er dønn ærlig. Jeg forstår ikke.

Si at du hadde den uvanen å ustanselig tromme fingrene i bordet. Du kunne ta deg selv i dette, stoppe med det, bare for å tromme videre igjen etter to minutter. Da ville du trenge noe annet for fingrene dine å gjøre for å lære dem å slutte å tromme, f.eks. strikke.

Det er svært vanskelig å slutte å tenke. Derfor trenger man bevisste strategier for å få tankene på andre spor. F.eks. Tar jeg meg selv i å tenke slik eller slik avviser jeg tanken umiddelbart å begynner å lese fransk for å øve opp vokabularet. Er det bestemte situasjoner, tidspunkt som gjør særlig sårbar for negativt tankespinn lager man strategier for å komme problemet i forkjøpet.

Man må være nøye med å ikke mate de tankene som bare river en ned.

Omtrent som man ville gjort for å klare å faste en dag i forkant av en operasjon.

De som har gått med en arm eller et bein i gips vet hvor desperat man kan bli når det klør - og man vet at man ikke kan klø seg på de neste 4 ukene. Det er da man oppdager nytten av å kunne fortrenge ting...

;-)

Det er viktig å kunne si til seg selv at det jeg tenker på nå er bare bull, så det slutter jeg med. Det er viktig å kunne avvise sine egne tanker.

Om du tenker deg om er det noen tanker du avviser kontant i løpet av en dag eller en uke. Den strategien du bruker der, kan med hell anvendes på flere områder.

Noe klarere?

mvh

[PieLill]

''Om du tenker deg om er det noen tanker du avviser kontant i løpet av en dag eller en uke. Den strategien du bruker der, kan med hell anvendes på flere områder.''

Ja, men hvordan tar jeg kontroll over den strategien? Det er hva jeg lurer på...

Men egentlig så ble det litt klarer ja. Takk for det. Det du sier med å begynne å lese fransk når tankene kommer, når du gjenkjenner at de kommer, det er jeg helt med på. Virker som det går an å ta dette til et høyere plan, men det er kanskje en treningsak (?).

Nettopp et spørsmål om bevisstgjøring og trening.

Samme hvor trivielle de tankene du kaster rett ut, nesten uten å tenke over det er, er prinsippet omtrent det samme. Bli bevisst på hva du gjør når du lykkes i å kvitte deg med en uønsket tanke. Prøv å gjør det samme i forhold til andre taker som bare river ned og stjeler.

mvh

[Gjest keira]

Hm... når jeg kaster tanker rett ut av hodet så er det vel fordi jeg gjenkjenner de som kun tankespinn og meningsløse... men likevel, mange av de tankene jeg har ER nettopp det uten at hodet mitt gjenkjenner de som hva de er...

Jeg _gjør_ ingenting _aktivt_ for å kvitte meg med diverse tanker...

Fokuser ikke på å kvitte deg med negative tanker. Fokuser på alternative tanker. Parere negative med motsatsen. Om en tror på det er ikke så viktig. De har virkning på sikt uansett.

Jeg har jobbet mye med dette i år. Hver gang det kommer negative tanker,(og det gjør det temmelig ofte), finner jeg umiddelbart noen positive og gjentar dem nærmest som et mantra. Da er det ikk plass til de gamle, negative på den samme måten. Men dette er noe som tar tid, og jeg har et stykke igjen ennå.

[PieLill]

Hm... når jeg kaster tanker rett ut av hodet så er det vel fordi jeg gjenkjenner de som kun tankespinn og meningsløse... men likevel, mange av de tankene jeg har ER nettopp det uten at hodet mitt gjenkjenner de som hva de er...

Jeg _gjør_ ingenting _aktivt_ for å kvitte meg med diverse tanker...

Du kan ikke gjøre alt på en gang.

Men om du bestemmer deg for å gjøre noe. Ta tak i det mest ørkesløse eller der det er lettest å begynne, kan du få mer kontroll over tankene etter hvert.

Aller først må du bestemme deg for at tanker er noe man må ta kontroll over.

mvh

[Gjest sjøstjerna]

Hm... nei, beklager. Jeg klarer bare ikke skjønne hva dette dreier seg om. Føler jeg ikke kan bestemme over tankene mine...

Det jeg føler jeg kan bestemme, er å isolere meg / holde meg unna andre mennesker, slik at de ikke kan skade meg med måten de reagerer på meg. Jeg vet at dette er en høyst usunn måte å tenke på, og høyst usunn livsstil, men sånn er jeg.

Om jeg kjefter på meg selv, og min tanke sier til meg at "jeg er dum"- så må jeg arresterer tanken.

Da må jeg si til meg selv- nei, jeg er ikke dum. Jeg er faktisk helt ok. Kanskje legge til noe som bekrefter det. Feks jeg har faktisk ryddet og ordnet hele kjøkkenet i dag. Annet eksempel: er man redd for å gå ut kan man skryte til seg selv at man faktisk gikk til postkassa.

Da har man parrert den indre kjeftingen på seg selv. og erstattet det med en positiv tanke omkring seg selv.

[Gjest keira]

Hm... nei, beklager. Jeg klarer bare ikke skjønne hva dette dreier seg om. Føler jeg ikke kan bestemme over tankene mine...

Det jeg føler jeg kan bestemme, er å isolere meg / holde meg unna andre mennesker, slik at de ikke kan skade meg med måten de reagerer på meg. Jeg vet at dette er en høyst usunn måte å tenke på, og høyst usunn livsstil, men sånn er jeg.

Ikke at jeg har noen god peiling på dette, men jeg kan gi noen eksempler på hvordan jeg gjør det.

Temmelig enkelt.

Jeg bruker mye tid på å gjenta visse tankemønstre, og det har jeg gjort i årevis.

Eksempler. Ingen liker meg!

Jeg er så dum!

Jeg kommer aldri til å greie dette!

Jeg kommer aldri til å greie meg alene!

Jeg kommer aldri til å greie å jobbe! Osv osv.

Nå har jeg bestemt meg for at alle disse utallige tankene ikke skal få være i fred. At de har stor makt er helt sikkert. Jeg gjentar dem igjen og igjen i årevis og de drar meg ned.

Så nå parerer jeg. Fektekamp mellom motstridende tanker. Følelsene bak ordene bryr jeg meg ikke så mye om i utgangspunktet. Men man kjenner raskt nok at ord fremkaller følelser.

Jeg er så dum!!...STOPP!!!!! Jeg er ikke dummere enn mange andre.... Det er ingen krise å være dum av og til... nei, jeg er ikke så dum. Jeg er klok nok. Jeg er intelligent nok osv.

Ingen liker meg! STOPP!!Jeg kan være et menneske som noen liker. Hvorfor skulle ikke folk like meg like godt som andre mennesker.

Jeg setter spørsmålstegn ved mine tidligere antakelser. OG jeg venter ikke på at jeg skal føle motsatsen. Jeg bare sier den. Ordene har makt, også til å løfte opp. At de drar oss ned vet de fleste av oss godt. Og det gjør noe med en. PÅ den ene siden gjør det noe med en å ikke si de negative tankene hele tiden. På den andre siden gjør det noe med en å si motsatsen.

Jeg er en drittsekk, og jeg er usympatisk! Dette sier du til deg selv. Og har sikkert sagt i lang tid.

Jeg er _ikke_ en drittsekk! (Starte litt forsiktig) Deretter; Jeg er ok. Si det til deg selv selv om du ikke tror på det.

Etter et år har selvfølelsen min nytt godt av min tankekamp.

[Gjest keira]

Tror kanskje jeg tror litt på det jeg tenker... at fordi at jeg tror det er litt sant, det jeg tenker, så skjer ikke det at jeg sier "nei det er ikke sant det du tenker der"...

De fleste av oss tror på de negative tankene. Vi har selvindoktrinert oss over så lang tid. Derfor er det like greit å selvindoktrinere seg på noen positive tanker.

Det er også slik at ting kan virke litt selvoppfyllende. Og da er det like greit å si noe positivt til seg selv. Selv om en i begynnelsen slett ikke tror på det. Likevel vil en snart merke at en får det følelsesmessig bedre etter å ha brukt tid på å mate seg selv med noe positivt.

[Gjest keira]

Ja, jeg skjønner jo litt av hva du mener, og det høres fint ut at du har klart å komme deg opp på det "nivået" du er på nå. :-)

Jeg føler det er litt "galt" av meg å ikke si at jeg er en drittsekk og dårlig menneske (etc.)... jeg føler det er moralskt riktig av meg å rakke ned på meg selv...

Jeg tror kanskje ikke dette er gjort på en kveld å forstå... det handler kanskje ikke engang om å forstå, men å foreta statskupp i diktaturet "hat deg selv"... :-)

Det handler ikke så mye om å forstå som å gjøre. Men det tar sin tid å få god effekt.

Du må bestemme deg for om du vil fortsette å trykke deg selv ned i søla. Jeg kom til et punkt da det nærmest gjaldt liv og død, og jeg _måtte_ bare slutte å trykke meg selv ned.

Misforstå meg ikke, jeg har et laaaangt stykke igjen, men jeg merker at det har virkning.

)

[Gjest keira]

Jeg tror jeg har forstått det. Det er ikke noe å forstå på en teoretisk/abstrakt måte, det er bare å tvinge gjennom litt optimisme...?

:-)

Det fine er at du ikke trenger å oppdrive noe følelsesmessig rundt dette. Ikke vent på følelsene. Da må mange av oss vente til vår døyand dag...

Start med ordene. Ord først, så følelser i kjølvannet av det:o)

Bare gjør!

)

[PieLill]

Jeg skjønner jo at man må begynne på "nivå 1"...

Men _må_ jeg ta kontroll over tankene? Må jeg det for å bli frisk?

Det som er er at jeg ikke tror det er mulig... jeg er litt forudret over at de fleste andre mener det nettopp er det...!

"En mann som ikke kan styre sitt sinn, er som en by med nedrevne murer."

Løst sitert fra en bok som er så gammel at da den ble skrevet var bymurene uunnværlige for en bys eksistens.

Du slipper ikke hvem som helst inn i hjemmet ditt. Du lar ikke hvem som helst rote gjennom veska di. Du putter ikke hva som helst inn i munnen. Du unngår å puste inn gift om du kan. Du styrer kroppsfunksjoner ved å f.eks. vente med å gå på do til du er på do. Du kan presse deg selv til å spise eller drikke fordi du vet kroppen trenger det.

Hva er det som er så merkverdig ved å ta kontroll over tankene både mhp på hva du ikke skal tenke og hva du skal tenke. Kontroll over tankene er like viktig for psyken som kontroll over hva du innhalerer og spiser er for kroppen. Noe er gift selv i små mengder, noen blir skadelig om det blir for mye av det. Andre ting må være på plass.

Men å ta ansvar for å disiplinere tankene er selvsagt et valg du må ta. Man oppnår svært lite her i verden uten et minstemål av tankedisiplin.

mvh

[OctoPus]

Gjetter jeg riktig om jeg antar at du forsøker å kvitte deg med disse tankene ved argumentasjon?

Altså når de negative tankene kommer starter du en diskusjon med deg selv om for og mot. En diskusjon du alltid blir sterkt følelsesmessig berørt av og som du alltid taper til slutt.

Om vi forutsetter at jeg har gjettet riktig:

Hver gang disse selvanklagene kommer kan du bite dem av i stedet for å argumentere. Omtrent som man biter av en samtale som er for dum til at man vil være med på den. "Dette gidder jeg ikke høre på eller diskutere!" Eller som du slår av TV-en når det bare er møl som strømmer mot deg.

Jeg tror ikke du kan vinne over denne negative vanen ved å forsøke å overbevise deg selv om at tankene er feil. Disse tankene kommer fra følelser og vaner, og slike ting er ikke det beste å snakke rasjonelt med. Derimot kan du hindre følelsene i å vokse ved å avvise hele konseptet. Slik vil følelsene gradvis kunne lære seg at de baserer seg på tull og dermed kunne endres.

Tenk på hvordan du gjør i forhold til andre irasjonelle tanker som du ikke har problemer med å håndtere. Sannsynligvis vil det være mulig å øve deg i å takle det du nå blir bundet i tilsvarende.

Tenk gjennom på forhånd hva som kan være gode strategier både for å "ta deg selv" så tidlig som mulig i en slik negativ tankespiral. Lag også strategier for hvordan du effektivt kan få oppmerksomheten over på andre ting.

Dette er ikke noen lynkur og resultatet blir ikke alltid perfekt. Men om man jobber med seg selv over tid, får man ofte gode resultat på denne måten.

mvh

Takk for alle svar. Jeg skal prøve å finne positive ting å svitsje over på, med en gang jeg merker at jeg rakker ned på meg selv. Noen ganger "degger jeg for" tanker som er mer positive, at jeg har sagt noe morsomt, så det ble latter og god stemning,. Det liker jeg å tenke på, men så blir det gærent likevel, for jeg må tidobbeltsjekke om det egentlig var ok likevel. Da er det litt skummelt samtidig som det er morsomt. Lett skal det ikke være!

[PieLill]

Da kommer jeg vel ikke til å oppnå særlig mye da, siden jeg ikke ser på meg selv som et velgende vesen...

Hm, nei. Jeg kan presse meg til å dra til psykiateren. Slike enkle handlinger har jeg makt over. Jeg har litt makt over hvor mye jeg får lest (studier). Men når det kommer til tankers innhold har jeg ingen makt. Beklager, jeg tror bare ikke noe på det.

Tro er et valg.

Og om du velger å tro at du ikke kan gjøre noe som helst på et område av livet ditt, vil nødvendigvis resultatet bli alt fra stagnasjon til katastrofe på det området.

Hvordan vi tenker har enorme konsekvenser for alle aspekter av livet. Så det er jo fryktelig synd om du velger passivitet og handlingslammelse framfor å gjøre i hvert fall bitte litt for å kjøre ting i et spor som er mer gunstig for deg selv.

Jeg vet ikke hva som får deg til å velge et standpunkt om at du ikke har noen mulighet til mer kontroll over tankene. Men jeg vet at det ikke er sant at du ikke eier en eneste mulighet til å gjøre det. Om du ikke synes det er verdt det, blir en annen sak.

mvh

[OctoPus]

Ja, jeg skjønner jo litt av hva du mener, og det høres fint ut at du har klart å komme deg opp på det "nivået" du er på nå. :-)

Jeg føler det er litt "galt" av meg å ikke si at jeg er en drittsekk og dårlig menneske (etc.)... jeg føler det er moralskt riktig av meg å rakke ned på meg selv...

Jeg tror kanskje ikke dette er gjort på en kveld å forstå... det handler kanskje ikke engang om å forstå, men å foreta statskupp i diktaturet "hat deg selv"... :-)

""jeg føler det er moralskt riktig av meg å rakke ned på meg selv...

""

Det er iallfall det _enkleste_. For det er det du (og jeg) er flink til! Og vant med. Hjemmevant, liksom. Det er behagelig, og ikke utfordrende. Men akk, så destruktivt. Hadde det ikke satt seg i kroppen min, hadde jeg ikke engang blitt ordentlig klar over det. Men noe må gjøres så kroppen min blir friskere.

Du må jo selv velge om du tror det er mulig. Virker som du ikke ønsker å ha noe håp..

[OctoPus]

Beklager at jeg "kapret" tråden din her...

Det handler kanskje om noe av det samme da...

Det gjør ikke noe, det

[OctoPus]

Jeg synes det hadde vært veldig fint med dette dere snakker om jeg, blir vel prinsippene fra dette "kognitiv terapi"... og jeg har veldig lyst til å bli "effektiv, suksessrik og suksessrik på sosiale så vel som karrieremessige plan"...

Men. Det munner ned til at jeg ikke rett og slett ikke tror noe på at jeg har noe makt. Jeg skjønner ikke hvorfor du "anklager" meg for å "gi opp"...

Før krigen var det mange som trodde på skjebnen og at vi ikke hadde noe valg... og når du kommer trekkende med tankegods fra oldtiden så kan du jo ikke bruke fremskrittspoenget som argument her...

Hei er det ikke litt rart at PieLill bruker masse tid på deg, og så er du utakknemlig.

[PieLill]

Jeg synes det hadde vært veldig fint med dette dere snakker om jeg, blir vel prinsippene fra dette "kognitiv terapi"... og jeg har veldig lyst til å bli "effektiv, suksessrik og suksessrik på sosiale så vel som karrieremessige plan"...

Men. Det munner ned til at jeg ikke rett og slett ikke tror noe på at jeg har noe makt. Jeg skjønner ikke hvorfor du "anklager" meg for å "gi opp"...

Før krigen var det mange som trodde på skjebnen og at vi ikke hadde noe valg... og når du kommer trekkende med tankegods fra oldtiden så kan du jo ikke bruke fremskrittspoenget som argument her...

Enkelte ting er tidløse og allmenmenneskelige. Som det at man får det bedre og får til flere ting om man har en viss kontroll over tankene.

Så å dra fram flere tusen år gamle ordspråk, var et forsøk på å illustrere hvor gammel og velkjent denne problemstillingen er. Det er ikke noen nymotens oppfinnelse.

Jeg har foreslått at du i det minste forsøker å få _litt_ mer kontroll over om så bare én tanke. Når svaret ditt på dette er at det tror du ikke er mulig, kan det vel ikke være så langt fra sannheten å si at du har gitt opp å kontrollere tankene dine? Det er vel mer å konstatere fakta enn å beskylde deg for noe.

Jeg synes det er trist at du avviser denne muligheten så totalt fordi jeg tror det er noe du (som alle andre) ville hatt stor glede av. Og jeg tror også det er noe som du i større eller mindre grad vil kunne klare om du gikk inn for det. Men jeg mener ikke at alle skal gå rundt å ha en Tiger Woods kontroll.

Men etter som du selv sier at du fra mange hold blir utfordret på nettopp dette området, kan det jo hende at det er noe i det.

mvh