en dritt

[PieLill]

''Når svaret ditt på dette er at det tror du ikke er mulig, kan det vel ikke være så langt fra sannheten å si at du har gitt opp å kontrollere tankene dine? Det er vel mer å konstatere fakta enn å beskylde deg for noe.''

Det er godt mulig jeg har gitt opp / gir opp...

Men hvorfor er det din / deres / kognitiv psykologi som har fasiten på virkeligheten? Hva om man faktisk ikke kan velge noe i det hele tatt? Hva om det er en illusjon?

Sier ikke dette for å kverulere. Det er reelle tanker for meg.

Hva om man faktisk _kan_ velge noe? Hva om det ikke er en illusjon?

Tenk hvor mye du kan gå glipp av.

Å ikke forsøke å velge er som å være på verdens flotteste buffé, men bare drikke vann fordi man tror man bare kan spise det som blir servert ved bordet.

Risikoen ved å forsøke og eventuelt misslykkes, er langt mer forlokkende enn risikoen ved å velge passivitet/ikkevalg.

I denne tråden har du fått konkrete selvopplevde eksempel fra personer som forteller at de har klart å påvirke sin egen situasjon ved å velge å forsøke å styre tankene i større grad. Lyver disse? Eller innbiller de seg bare ting?

mvh

[Glimtipper]

Enkelte ting er tidløse og allmenmenneskelige. Som det at man får det bedre og får til flere ting om man har en viss kontroll over tankene.

Så å dra fram flere tusen år gamle ordspråk, var et forsøk på å illustrere hvor gammel og velkjent denne problemstillingen er. Det er ikke noen nymotens oppfinnelse.

Jeg har foreslått at du i det minste forsøker å få _litt_ mer kontroll over om så bare én tanke. Når svaret ditt på dette er at det tror du ikke er mulig, kan det vel ikke være så langt fra sannheten å si at du har gitt opp å kontrollere tankene dine? Det er vel mer å konstatere fakta enn å beskylde deg for noe.

Jeg synes det er trist at du avviser denne muligheten så totalt fordi jeg tror det er noe du (som alle andre) ville hatt stor glede av. Og jeg tror også det er noe som du i større eller mindre grad vil kunne klare om du gikk inn for det. Men jeg mener ikke at alle skal gå rundt å ha en Tiger Woods kontroll.

Men etter som du selv sier at du fra mange hold blir utfordret på nettopp dette området, kan det jo hende at det er noe i det.

mvh

Du sier veldig mye klokt her (og ellers), PieLill.

Jeg tror de aller, aller fleste har mulighet til å ta kontroll over sine egne tanker. For meg er det særdeles viktig å beholde en rasjonell tankegang for å forbli frisk og med litt øvelse kan denne kontrollen snu en negativ spiral raskere enn noe annet.

Det handler også om å føle at man har kontroll. Da vil man automatisk føle seg sterkere.

[Orio]

Gjetter jeg riktig om jeg antar at du forsøker å kvitte deg med disse tankene ved argumentasjon?

Altså når de negative tankene kommer starter du en diskusjon med deg selv om for og mot. En diskusjon du alltid blir sterkt følelsesmessig berørt av og som du alltid taper til slutt.

Om vi forutsetter at jeg har gjettet riktig:

Hver gang disse selvanklagene kommer kan du bite dem av i stedet for å argumentere. Omtrent som man biter av en samtale som er for dum til at man vil være med på den. "Dette gidder jeg ikke høre på eller diskutere!" Eller som du slår av TV-en når det bare er møl som strømmer mot deg.

Jeg tror ikke du kan vinne over denne negative vanen ved å forsøke å overbevise deg selv om at tankene er feil. Disse tankene kommer fra følelser og vaner, og slike ting er ikke det beste å snakke rasjonelt med. Derimot kan du hindre følelsene i å vokse ved å avvise hele konseptet. Slik vil følelsene gradvis kunne lære seg at de baserer seg på tull og dermed kunne endres.

Tenk på hvordan du gjør i forhold til andre irasjonelle tanker som du ikke har problemer med å håndtere. Sannsynligvis vil det være mulig å øve deg i å takle det du nå blir bundet i tilsvarende.

Tenk gjennom på forhånd hva som kan være gode strategier både for å "ta deg selv" så tidlig som mulig i en slik negativ tankespiral. Lag også strategier for hvordan du effektivt kan få oppmerksomheten over på andre ting.

Dette er ikke noen lynkur og resultatet blir ikke alltid perfekt. Men om man jobber med seg selv over tid, får man ofte gode resultat på denne måten.

mvh

Virker som et godt råd, for flere av oss.

Det er ikke den måten behandleren min jobber, der er det mer fokus på å komme med gode motargumenter.

[PieLill]

Virker som et godt råd, for flere av oss.

Det er ikke den måten behandleren min jobber, der er det mer fokus på å komme med gode motargumenter.

Motargumenter kan også være nyttige. Men om det bare fører til at man blir et oppkomme av enda flere negative argumenter eller dissikerer seg selv halvt død, kan det være bedre å si at "Diskusjonen er slutt!"

Jo lengre du krangler med noen, jo lengre tid får de på å skjelle deg ut. Det gjelder også når man krangler med seg selv....

Med dette sier man jo egentlig til seg selv at dette er så feil og urimelig at man ikke en gang gidder å bruke tid til å argumentere.

mvh

[Orio]

Motargumenter kan også være nyttige. Men om det bare fører til at man blir et oppkomme av enda flere negative argumenter eller dissikerer seg selv halvt død, kan det være bedre å si at "Diskusjonen er slutt!"

Jo lengre du krangler med noen, jo lengre tid får de på å skjelle deg ut. Det gjelder også når man krangler med seg selv....

Med dette sier man jo egentlig til seg selv at dette er så feil og urimelig at man ikke en gang gidder å bruke tid til å argumentere.

mvh

''Jo lengre du krangler med noen, jo lengre tid får de på å skjelle deg ut. Det gjelder også når man krangler med seg selv....''

Noe å huske på.

[Orio]

''Jo lengre du krangler med noen, jo lengre tid får de på å skjelle deg ut. Det gjelder også når man krangler med seg selv....''

Er det meg du refererer til? :-(

Jeg vet jeg kan være plagsom, men... jeg har vel ikke skjelt ut noen nå? Tror ikke det... men det blir vel litt av "prinsippet"; jeg ødelegger andre... og det går jo ut på det samme...

Er du like overfølsom som meg i kveld?

[Orio]

Ja, jeg er det tror jeg... jeg må slite meg ut med å være hyper så jeg får sove. Tviler egentlig på at den Vallerganen er særlig sterk, jeg tok 30 mg i 10-tiden...

FUCK jeg hater folk som ikke har noen erfaring med psykiatri som prøver å forstå seg på det!!! Mongolide jævler. (OBS!!! Hinter IKKE til noen jeg har møtt her inne...)

Ikke en gang til meg?

30 mg vallergan i ti-tiden? Da burde du være trøtt nå. Vet du at virkningen avtar, så du etter ca. tre uker må ta et opphold på noen dager for å få effekt igjen?

Jeg burde også komme meg i seng, ellers ødelegger jeg døgnrytmen enda mer, og det fører sjelden noe godt med seg. Men jeg er over hodet ikke trøtt.

[Orio]

NEPPE, du har jo sannsynligvis masse erfaring med psykiatri...!!!

Hm, jeg visste at virkningen avtar ja, men dette med opphold har jeg ikke hørt noe om. Uansett er jo det et stort problem da, for jeg MÅ ha noe å sove på...

Jeg føler meg helt hyper jeg... i hodet... altså ikke trøtt i det hele tatt.

Det trenger ikke være noe langt opphold, tre - fem dager er visst nok. Hvis du trenger noe også disse dagene kan du kanskje bruke imovane eller lignende.

Men jeg er egentlig nødt til å legge meg, må bare få roet ned hodet litt.

[Orio]

God natt.

Heldigvis har jeg Imovane liggende. Tusen takk for dette rådet!!! Jeg prøver et avbrekk på 5 dager, og ser hvordan Vallerganen virker da...

Du trenger ikke svare, verken i dag eller i morgen, men du vet ikke tilfeldigvis hvor mange Vallergan man kan ta? Jeg tar 3 (30 mg), og det er vel maks. ifølge Felleskatalogen. Men den er ikke alltid korrekt; den var i alle fall ikke det når det kom til Tolvon...

God natt :-)

Jeg tok 30 mg. da jeg brukte det. Tror noen bruker høyere dose, men det er jeg ikke sikker på. Hør med noen som har mer peiling.

God natt.

[Gjest fnugget]

Hva grubler du mest på? Er det tilbakemeldinger fra andre?

Hva med å legge merke til hva du tenker? Ta utgangspunkt i den tanken og ta deg tid til å gruble litt rundt ulike alternativer til den tanken.

Feks hvis noen har kommet med en kritisk kommentar til deg så prøv å tenk ut forskjellige alternativer til den andres hensikt. Er det sannsynlig at den eneste logiske forklaringsmodellen er at du er en "dritt"?

Du kan evt skrive en liste over alternativ 1, 2, 3, 4 osv. Dette kan kanskje hjelpe deg til å tenke at det er ikke sikkert at den eneste logiske forklaringen er at andre ser ned på deg. Men ved å øve deg opp i å tenke over andres hensikter/følelser/ståsted og sette deg inn i den andres sted, samt holde tunga rett i munnen og tenke ut ulike alternativer til handlingen, så blir det etterhvert vanskeligere for deg å "kun" falle hen mot negative tanker mot deg selv.

Dette krever øvelse, og jeg tror det heter noe sånn som "mentalisering".

Gjør mye dette selv i terapi og synes det funker bra.

[Gjest fnugget]

Ja, jeg skjønner jo litt av hva du mener, og det høres fint ut at du har klart å komme deg opp på det "nivået" du er på nå. :-)

Jeg føler det er litt "galt" av meg å ikke si at jeg er en drittsekk og dårlig menneske (etc.)... jeg føler det er moralskt riktig av meg å rakke ned på meg selv...

Jeg tror kanskje ikke dette er gjort på en kveld å forstå... det handler kanskje ikke engang om å forstå, men å foreta statskupp i diktaturet "hat deg selv"... :-)

Men sånn er det ofte med leveregler, at man har vanskelig for å gi slipp på dem, fordi de representerer "det trygge" og den "trygge" måten å leve på i motsetning til å gå ut i ukjente farvann. Det er derfor ikke det er så rart at du synes det er vanskelig for å gi slipp på negative tankemønstre, for hva er alternativet? Man kan ikke bygge hus av aske, så man må begynne i det små. Jeg tror det _er_ veldig vanskelig å klare å kontrollere tankene sine, og jeg tror det blir litt feil fokus å "tvinge" seg selv til å tenke noe positivt i stedet for noe negativt fordi det blir på en måte kunstig.

Jeg tenker at jeg fortsatt har disse negative tankene der, men at jeg kan moderere de, sakte men sikkert. Rom ble ikke bygd på en dag. Og det er jo ikke snakk om et enten/eller. Man kan beholde disse destruktive tankene, samtidig som man forsiktig begynner å tenke ut alternative forklaringsmodeller. På den måten vrir man sakte fokuset, samtidig som man ikke mister "tryggheten" ved det gamle.

Feks hvis moren min kommer med en skarp kommentar til meg, så har jeg alltid tenkt at hun er "slem". Det kan også være at hun er, men det kan også være at hun er stresset, mener det godt, osv. Ved å godta at man aldri har noen "fasit", men at man unngår å skade seg selv unødig ved å automatisk tolke det verste alternativet hele tiden. På den måten bygger man opp en slags beskyttelse mot dette, og man nøytraliserer følelser, så godt som mulig. Da mener jeg ikke at man skal være nøytral, men at man klarer å holde tunga bent i munnen og ikke la seg fange av negative tanker. Feks at slik hun oppfører seg mot meg kan ikke unnskyldes, men det kan være ulike årsaker til det. Dette vil nøytralisere den altoppslukende følelsen man får ved å få bekreftet hvor håpløs man er.

Dette ble bare rot, men håper det gav litt mening i alle fall.

[PieLill]

''Jo lengre du krangler med noen, jo lengre tid får de på å skjelle deg ut. Det gjelder også når man krangler med seg selv....''

Er det meg du refererer til? :-(

Jeg vet jeg kan være plagsom, men... jeg har vel ikke skjelt ut noen nå? Tror ikke det... men det blir vel litt av "prinsippet"; jeg ødelegger andre... og det går jo ut på det samme...

Nei, jeg refererer over hode ikke til deg og hadde ikke deg i tankene da jeg skrev dette. Beklager at du oppfattet det slik.

Svaret var til Orio og det hun skrev.

Dette var en generell betraktning. Det er jo slik at jo lengre hvem som helst krangler med hvem som helst, jo mer tid får de på å si stygge ting til hverandre.

Om man overfører dette til situasjoner der man skjeller og slår på seg selv, kan det iblant være bedre å stoppe seg selv framfor å komme med positive motargumenter mot det negative.

mvh

[PieLill]

''Med dette sier man jo egentlig til seg selv at dette er så feil og urimelig at man ikke en gang gidder å bruke tid til å argumentere.''

Det er sikkert derfor du ikke svarer mer... jaja, samme for meg, jeg aksepterer det jeg.

Jeg svarte ikke mer fordi jeg ikke lengre var på internett.

RL kalte.

;-)

mvh

[OctoPus]

Hva grubler du mest på? Er det tilbakemeldinger fra andre?

Hva med å legge merke til hva du tenker? Ta utgangspunkt i den tanken og ta deg tid til å gruble litt rundt ulike alternativer til den tanken.

Feks hvis noen har kommet med en kritisk kommentar til deg så prøv å tenk ut forskjellige alternativer til den andres hensikt. Er det sannsynlig at den eneste logiske forklaringsmodellen er at du er en "dritt"?

Du kan evt skrive en liste over alternativ 1, 2, 3, 4 osv. Dette kan kanskje hjelpe deg til å tenke at det er ikke sikkert at den eneste logiske forklaringen er at andre ser ned på deg. Men ved å øve deg opp i å tenke over andres hensikter/følelser/ståsted og sette deg inn i den andres sted, samt holde tunga rett i munnen og tenke ut ulike alternativer til handlingen, så blir det etterhvert vanskeligere for deg å "kun" falle hen mot negative tanker mot deg selv.

Dette krever øvelse, og jeg tror det heter noe sånn som "mentalisering".

Gjør mye dette selv i terapi og synes det funker bra.

''Hva grubler du mest på?''

Masse. Men feks hva folk tenker om ting jeg har sagt. Det kan være ting jeg sa for å være morsom. Folk synes at jeg er morsom. Fargerik. Jeg er ikke sjenert. Men jeg må jo kontrollere alt sammen 'etterpå' - i flere dager. I tillegg til at jeg syntes det var morsomt, leter jeg etter negative sider ved det. Jeg må liksom forsikre meg om at det var helt ok. Det er ikke nok at folk tilsynelatende liker meg, og synes jeg er morsom osv. Jeg føler jeg er litt i overkant freidig, før var jeg nemlig helt stille hvis det var flere mennesker. Sjenert, og følte at jeg var en kjedelig person, og jeg hadde ikke noe å si, og jeg mislikte alles oppmerksomhet på meg. Da klarte jeg ikke snakke. Nå klarer jeg ikke alltid å holde munn. Jeg kan av og til bli litt dominerende. Tror jeg selv, da, men dømmekraften er jo helt berserk.

Og er den den minste lille ting som jeg føler ble feil, så føler jeg meg som en lort, selv om jeg vet at det ikke er sant. Den følelsen er slik at jeg nesten ikke har livets rett. Jeg er et avskum.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Du fortsetter mishandlingen av deg selv som du ble utsatt for i barndommen/oppveksten. Hvorfor gjør du det egentlig?

Av vane? Fordi du ikke mener du fortjener bedre? Mangel på selvtillit? Hater du deg selv for det du gjør og den du er , på tross av at du ser at det du gjør ikke er noe dritt?

Hvordan tenker du om andre? Er det bare deg selv som får gjennomgå? Hvis så, hva er det ved deg som skiller deg så fra dem i den grad at du stigmatiserer deg selv som "en dritt". Oppfatter du at andre rundt deg i dagliglivet deler din oppfatning av deg selv?

Slik det er nå er du en terrorist og tyrann - du terroriserer deg selv. Spør deg hvorfor. Da er det også lettere å finne ut hva du kan gjøre med det + gi råd til deg.

[Gjest vall]

Ja, jeg er det tror jeg... jeg må slite meg ut med å være hyper så jeg får sove. Tviler egentlig på at den Vallerganen er særlig sterk, jeg tok 30 mg i 10-tiden...

FUCK jeg hater folk som ikke har noen erfaring med psykiatri som prøver å forstå seg på det!!! Mongolide jævler. (OBS!!! Hinter IKKE til noen jeg har møtt her inne...)

Når det gjelder vallergan må jeg ta den tre til fire timer før jeg sovner. Minst.

[OctoPus]

Du fortsetter mishandlingen av deg selv som du ble utsatt for i barndommen/oppveksten. Hvorfor gjør du det egentlig?

Av vane? Fordi du ikke mener du fortjener bedre? Mangel på selvtillit? Hater du deg selv for det du gjør og den du er , på tross av at du ser at det du gjør ikke er noe dritt?

Hvordan tenker du om andre? Er det bare deg selv som får gjennomgå? Hvis så, hva er det ved deg som skiller deg så fra dem i den grad at du stigmatiserer deg selv som "en dritt". Oppfatter du at andre rundt deg i dagliglivet deler din oppfatning av deg selv?

Slik det er nå er du en terrorist og tyrann - du terroriserer deg selv. Spør deg hvorfor. Da er det også lettere å finne ut hva du kan gjøre med det + gi råd til deg.

'' .. Mangel på selvtillit? ..''

Jeg har selvtillit. Men ikke på bunnen. Den er jo dannet etter oppveksten, og ligger som et lag uten grunn under seg. Kan lett sprekke!

''Oppfatter du at andre rundt deg i dagliglivet deler din oppfatning av deg selv?'' Nei, tvertom.

''Slik det er nå er du en terrorist og tyrann - du terroriserer deg selv.'' Ja det gjør jeg. Jeg klarer ikke 'få det vekk' - det gamle.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

'' .. Mangel på selvtillit? ..''

Jeg har selvtillit. Men ikke på bunnen. Den er jo dannet etter oppveksten, og ligger som et lag uten grunn under seg. Kan lett sprekke!

''Oppfatter du at andre rundt deg i dagliglivet deler din oppfatning av deg selv?'' Nei, tvertom.

''Slik det er nå er du en terrorist og tyrann - du terroriserer deg selv.'' Ja det gjør jeg. Jeg klarer ikke 'få det vekk' - det gamle.

Det er en grunn til at folk rundt deg ikke deler din kritikk mot deg selv. Det første du kan gjøre er å aktivt 2 ganger pr. dag "mater" deg selv med positiv informasjon om deg selv som du har fått av andre. Tror du at du kan klare dette? Slik vil du kunne arbeide kognitivt på egen hånd. Jo mer du mater deg selv, jo større sjanser er det også for å luke ut mer og mer av den ubegrunnede dårlige selvfølelsen som har røtter fra langt tilbake i livet ditt. Den selvfølelsen som sier at du er en dritt.

Første skritt er selverkjennelse og bevissthet rundt dette. Dette har du alt oppnådd. Neste er å omprogrammere hjernen din gradvis. Kanskje du kan forsøke å få kontakt med en kognitiv behandler som kan hjelpe deg med å tenke annerledes om deg selv?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

''Hva grubler du mest på?''

Masse. Men feks hva folk tenker om ting jeg har sagt. Det kan være ting jeg sa for å være morsom. Folk synes at jeg er morsom. Fargerik. Jeg er ikke sjenert. Men jeg må jo kontrollere alt sammen 'etterpå' - i flere dager. I tillegg til at jeg syntes det var morsomt, leter jeg etter negative sider ved det. Jeg må liksom forsikre meg om at det var helt ok. Det er ikke nok at folk tilsynelatende liker meg, og synes jeg er morsom osv. Jeg føler jeg er litt i overkant freidig, før var jeg nemlig helt stille hvis det var flere mennesker. Sjenert, og følte at jeg var en kjedelig person, og jeg hadde ikke noe å si, og jeg mislikte alles oppmerksomhet på meg. Da klarte jeg ikke snakke. Nå klarer jeg ikke alltid å holde munn. Jeg kan av og til bli litt dominerende. Tror jeg selv, da, men dømmekraften er jo helt berserk.

Og er den den minste lille ting som jeg føler ble feil, så føler jeg meg som en lort, selv om jeg vet at det ikke er sant. Den følelsen er slik at jeg nesten ikke har livets rett. Jeg er et avskum.

Her har du et klart skille mellom det du vet med fornuften og det følelsene og magefølelsen i etterkant forteller deg. Tiden er inne for å gjøre klare endringer her! Du er 50 år og har mange år fremdeles foran deg. Det er ikke grunn til å fortsette denne selvmobbingen lenger.

Lytt til det andre signaliserer til deg og at de liker deg. Du har humor og humør, du tør å ta plass i en gruppe mennesker. Det er jo kjempeflott at du har klart å komme dit! Fra den inneslutta som ikke turde å synes. Kjempemessig jobb du har gjort!

Selv synes jeg det er veldig deilig med folk som snakker rett fra levra og er vittige.

Jeg tror du faktisk har et sterkt selvhat i deg, Kjenner du deg igjen i det?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Gjetter jeg riktig om jeg antar at du forsøker å kvitte deg med disse tankene ved argumentasjon?

Altså når de negative tankene kommer starter du en diskusjon med deg selv om for og mot. En diskusjon du alltid blir sterkt følelsesmessig berørt av og som du alltid taper til slutt.

Om vi forutsetter at jeg har gjettet riktig:

Hver gang disse selvanklagene kommer kan du bite dem av i stedet for å argumentere. Omtrent som man biter av en samtale som er for dum til at man vil være med på den. "Dette gidder jeg ikke høre på eller diskutere!" Eller som du slår av TV-en når det bare er møl som strømmer mot deg.

Jeg tror ikke du kan vinne over denne negative vanen ved å forsøke å overbevise deg selv om at tankene er feil. Disse tankene kommer fra følelser og vaner, og slike ting er ikke det beste å snakke rasjonelt med. Derimot kan du hindre følelsene i å vokse ved å avvise hele konseptet. Slik vil følelsene gradvis kunne lære seg at de baserer seg på tull og dermed kunne endres.

Tenk på hvordan du gjør i forhold til andre irasjonelle tanker som du ikke har problemer med å håndtere. Sannsynligvis vil det være mulig å øve deg i å takle det du nå blir bundet i tilsvarende.

Tenk gjennom på forhånd hva som kan være gode strategier både for å "ta deg selv" så tidlig som mulig i en slik negativ tankespiral. Lag også strategier for hvordan du effektivt kan få oppmerksomheten over på andre ting.

Dette er ikke noen lynkur og resultatet blir ikke alltid perfekt. Men om man jobber med seg selv over tid, får man ofte gode resultat på denne måten.

mvh

Klok du, PieLill!