Bra å være en zombie på antidepressiva?

6. desember 2007

Har gått på remeron i et halvt år, og begynte på cipralex for ca. 2 mnd. siden. Etter at jeg begynte på den siste medisinen har jeg ikke felt en eneste tåre. Har vært mye familiedrama, og alvorlige hendelser. Føler ikke annet enn tomhet og sinne innimellom. Vet ikke hvor sunt det er å dope vekk smerte...men samtidig er det som jeg endelig kan puste igjen. Jeg har lagt mange netter å vridd meg av psykisk smerte og grått til jeg kastet opp. Jeg så ingen lyspunker i livet...Nå derimot begynner jeg å interessere meg for ting igjen, begynt å jobbe litt...

Hva er liksom verst? Å føle eller ikke føle? Jeg ble feks. voldtatt for en stund siden...men jeg er ikke annet en forbannet på han som gjorde det og oppgitt for de jeg ikke klarer å beskytte meg. Ikke har jeg brutt sammen eller blitt sykemeldt, og ikke grått heller...

7. desember 2007

Tror der er lurt å bli skjermet litt i forhold til livets harde realiteter, i en slik periode. Smør deg med litt tålmodighet i forbindelse med cipralexen. Etter snart tre mnd, er jeg skikkeli på beina igjen, det takket være cipralexen.Men skal nå skifte til remeron pga null seksuallyst.. Så nå blir der nedtrapping over noen uker før skiftet. Du sier selv at du engasjerer deg mer etc, så det høres jo ut til å gå i rette tetning:-)