Tvangsinnlagt ektemann - hjemkomsten?

[pepperkakedamen]

Mannen min er for tiden innlagt for andre gang (under tvangsparagraf begge ganger) ved en psykiatrisk avdeling. Han hadde den første psykotiske episoden bare tre uker før den neste. Første gang ble han innlagt, men utskrevet etter bare en uke. To uker etter at han kom hjem, ble han igjen innlagt. Forut for begge innleggelsene gjorde han en av to ting; sov (veldig lite og uregelmessig) eller satt på internett (ofte 20 - 30 timer i strekk). Med unntak av de to tingene gjorde han ingenting. Han svaret ofte ikke på tiltale, og når han først svarte, var det kun med fiendtlighet eller latterliggjørelse. Han har ingen spesifikk diagnose pr. i dag, men er så avgjort ikke frisk; første gang han ble tvangsinnlagt ble han funnet gående gatelangs uten klær, da dette skulle gjøre han usynlig. Andre gang måtte vi kontakte politiet for å finne ham, da han hadde gått ut midt på natta, nesten uten klær - i 5 minusgrader - og ingen hadde noen formening om hvor han hadde tatt veien. Han mener seg forfulgt av politi og militære, og "ser" også noen av sine forfølgere. Han mener også at jeg, hans kone, overvåker ham og at jeg generelt ikke kan stoles på i noen som helst sammenheng. Han er nå satt på Zyprexa 15mg, og vil trolig være innlagt under tvang i minst 4 uker til, fra dags dato. Mitt spørsmål er; hvordan forholder jeg meg til dette når han før eller siden kommer hjem igjen? Hvordan kan jeg på best mulig måte legge ting til rette slik at han får det best mulig når han kommer hjem? Jeg ønsker jo å gjøre det jeg kan for at han skal ha det best mulig, også om jeg eventuelt må gå på akkord med meg selv innimellom.

[Gjest vok]

Du og mannen din kan jo prøve å få til et møte med behandleren hans før han kommer hjem slik at dere begge vet hva dere skal gjøre hvis han blir dårlig igjen. Mannen din må jo også lære å unngå faktorer som gjør han værre, hva dette er kan jo legen fortelle om.

Ønsker dere lykke til!

[Gjest Valnøtt]

For en trist oppkjøring til julen :-(

Jeg tror det aller aller viktigste du kan gjøre, er å ta vare på deg selv underveis så du ikke blir syk selv. Også må du be om hjelp fra behandlerne til mannen din slik at du får veiledning som er tilpasset ham og deg. Lykke til, stor klem.