Trist eller deprimert?

[Gjest øyenstikker]

Jeg er en deprimert person.Ikke trist.Det virker som om det er en del uklarheter i forhold til de to begrepene.Å være deprimert vil ikke si å være det samme som å være trist.Hvertfall ikke for meg.Det er mange som spør:"er du fortsatt like trist?" Jeg føler ikke på tristhet,jeg føler på smerte! Å være trist er en naturlig følelse en eller annen gang i livet.Å være deppa er ikke "naturlig" Vet ikke om jeg helt fikk fram det jeg mener her.Det er sikkert ikke sånn for alle,men det stemmer for meg.

[Gjest øyenstikker]

Det er akkurat sånn jeg opplever det og. Jeg ser på meg selv som en person som "komlett mangler trishet". Jeg gråter aldri. Jeg føler meg nesten helt likegyldig til andres følelsesliv.

Jeg føler meg mye deprimert allikevel. Psykiateren min er enig i at jeg sliter med depresjoner. Jeg tester meg selv på MADRS og får "moderat depresjon" uten at jeg på noe punkt føler at jeg er trist.

Jeg syns det er en smerte. En smerte som ikke sitter noe bestemt sted i kroppen.

Helt enig med deg.Det er denne udefinerbare smerten.Og jeg vet ikke hvor den kommer fra.Det er bare vondt liksom.I sjela et sted...

[Gjest øyenstikker]

Ja, er det.

Du vet når noen sårer deg? F.eks. hvis noen sårer deg stygt... hvis det er noen du liker som på en stygg måte avviser deg... da får du en slags følelse i kroppen...

Syns det er den samme følelsen jeg... bare konstant...

Akkurat det med å bli såret,det er en så vond følelse.Hvis noen sier noe stygt til meg,tar jeg det innover meg og tenker på det i flere dager.Og får en sånn ond klump i magen.Det er vel litt sånn.Selv om det sikkert ikke av og til er ment på den måten,tenker jeg på meg selv som stygg,dum og ubrukelig.Og det hjelper vel ikke akkurat på selvtilliten.

[Gjest Isflaket]

Jeg har også masse negativt tanker om meg selv... mest av alt har jeg dårlig samvittighet for å være syk, og da klarer jeg jo å frembringe massevis av tanker omkring dette... "gjør ikke nytte for seg", "svakt ledd (i samfunnet)"... har også akkurat de tankene om meg selv som du har og.

Dette bare driver en ytterligere ned i gjørma...

Dette høres jo ut som depresjon, og hva er mest fornuftig å gjøre med det, om ikke allerede eksisterende tiltak hjelper? Da må det jo være verd å prøve medisiner?

[Gjest øyenstikker]

Jeg har også masse negativt tanker om meg selv... mest av alt har jeg dårlig samvittighet for å være syk, og da klarer jeg jo å frembringe massevis av tanker omkring dette... "gjør ikke nytte for seg", "svakt ledd (i samfunnet)"... har også akkurat de tankene om meg selv som du har og.

Dette bare driver en ytterligere ned i gjørma...

Jeg også føler at jeg ikke gjør noe for samfunnet.Og ikke minst føler jeg dårlig samvittighet i forhold til familien.Føler generelt jeg er til belastning for alle.

Men vi er noe vi og:)

Tro,håp og kjærlighet: Husk den:-)

Vi skal vise verden:)

[Gjest øyenstikker]

Ja, jeg tror de kommer til å bli overrasket over hvor mye vi egentlig kan :-)

Dette med "svakhet"... mennesker som er deprimerte tror jeg ofte blir sett på som litt "svake"... det er jo helt på trynet totalt feil; det som er er at den deprimertes verden og virkelighet er mye hardere å leve... tror det motsatte er tilfelle jeg!

Vi har kanskje ikke allverdens utdannelse og nettverk osv.Men det siste vi må tenke er at vi er svake.

De fleste av oss har masse ressurser som bare venter på å komme fram.

Vi har levd og lever livets skole,og det er kanskje den viktigste...

[Gjest øyenstikker]

Syns ikke jeg kan så mye om "livet" jeg... jeg har ikke så mye erfaringer, de siste 5 åra har jeg bare holdt meg for meg selv og forsøkt å skaffe meg en utdannelse...

Livet kan være så mangt.Har heller ikke levd det livet som andre har.Mere kjent "livet"på kroppen.Real life lissom:)

Gonatt fra meg:)

[Gjest Isflaket]

De eksisterende tiltakene hjelper jo på de andre symptomene... tenker da på Zeldox'en... virker bra på tankekjøret, får mindre angst og bedre konsentasjon...

Det har jeg jo sett:_) Men, jeg tenker på depresjons-biten som står igjen vettu:-) Tror du hadde fått det mye bedre hvis du hadde blitt løftet litt fra den også:-) (Jeg ventet på effekten av imovane i går når jeg skrev det over, så husken er ikke helt på plass i dag:-)) Fikk du sovet noe?

[Gjest Isflaket]

Ja, tok litt zopiklon jeg og. :-)

Er enig i at jeg må gjøre noe i forhold til depresjon og, men... jeg er jo ikke så veldig deprimert, og Remeron hadde ingen virkning på meg tidligere... så jeg tror jeg heller må prøve å gjøre noe aktivt mot dette...

Godt du fikk sovet litt:-)

Jeg skal over fra Cipralex til Remeron, og er veldig spent på hvordan det går. Har jo ingen tidligere erfaring på dette området. Har jeg forstått riktig så kan det ta lang tid før ønsket effekt oppnås..

[Gjest Isflaket]

Remeron var god på søvn for meg da :-) Kanskje du får den "bivirkningen" du og...

Det var ingen sterk søvndyssende effekt, men gradvis sov jeg bedre og bedre...

Det hadde gjort godt.. Tar ca 11mg me imovane nå, og det er jo ikke holdbart over mange år..

[Gjest -]

Les om anhedoni om du vil.

[Gjest Isflaket]

11 mg? Hm... jeg skjønner ikke helt poenget med det, egentlig :-)

Eller jeg vet vel ikke hvordan det er for deg, men jeg ble rimelig fort tilvendt den medisinen der... etter noen uker virket den ikke lengre...

Er nok ikke så sunt heller, nei :-)

Nei.. Startet med god effekt av en halv, for tre år siden, så måtte det til en hel, så en og en halv.. Godt visst Remeron virker på søvnen også, så kan jeg trappe ned uten alt for stort ubehag.

[Gjest glomsa]

Jeg også føler at jeg ikke gjør noe for samfunnet.Og ikke minst føler jeg dårlig samvittighet i forhold til familien.Føler generelt jeg er til belastning for alle.

Men vi er noe vi og:)

Tro,håp og kjærlighet: Husk den:-)

Vi skal vise verden:)

Jeg tror du har bekymringsangst? alle de plagene dine kjenner jeg igjen.Men jeg er tror du er ung-jeg gammel-og har fått denne angsten først de siste årene,av masse forskjellige grunner.Jeg har vært veldig dum og prøvd å skjule det-for mine barn og venner og begynnt å få sosialangst i tillegg. Fortell til dine -hvordan du har det -og meld deg inn i en angstgruppe.Du skal se-det blir en bedre hverdag.

[Gjest tubbel]

vet du hva, jeg er helt enig med deg.

Det jeg har følt på når jeg har vært deprimert er slett ikke tristhet (skulle gjerne vært trist istedet for å ha det slik jeg hadde det) men det var smerte! Og ikke bare litt vondt heller, helt uutholdelig intens smerte. Når jeg hadde selvmordstanker var det ikke fordi jeg ville dø, men fordi det virket som eneste som kunne stoppe de grusomme smertene!