Hva skal man gjøre med sånne dager?

[Glimtipper]

Jeg har mye flashbacks i dag. Det er mest av alt følelser nå, veldig sterke følelser av avsky. Jeg har en konstant trang til å løpe min vei, men jeg vet ikke hvor til.

Mest av alt vil jeg absolutt, definitivt ikke bli tatt på. Jeg rykker til om noen kommer nær meg, kvalme overmanner meg. Jeg vil dytte bort, løpe vekk, kaste opp.

På sånne dager hjelper det godt å sitte under en dyne og gjemme seg til det går over. Passe på at man er trygg og får være alene.

Men jeg har sønnen min på to år. Så hva gjør man da? Jeg kryper litt sammen hver gang han kommer nær meg og vil virkelig ikke at han skal ta på meg. Han forstår jo ikke det. Han drar i klærne mine og maser.

Stakkars gutten min.

Puste dypt og ta seg sammen, tror jeg? Det er vel hva man må gjøre. Puste dypt og ta seg sammen, om og om igjen.

Noen andre råd?

[Mikkaela_rev]

"Men jeg har sønnen min på to år. Så hva gjør man da? Jeg kryper litt sammen hver gang han kommer nær meg og vil virkelig ikke at han skal ta på meg. Han forstår jo ikke det. Han drar i klærne mine og maser."

Det er leit at du har en dårlig dag, men dette må ikke gå ut over sønnen din på denne måten. Ser at du forstår det selv, og det er ikke meningen å gjøre dagen din verre altså, men dette med kroppskontakt er så ekstremt viktig (spesielt for de små). Jeg tror faktisk at han kan ta skade av å bli avvist i forhold til dette behovet (jeg må her understreke at jeg ikke vet dette sikkert!).

Forstår at du ikke vil treffe andre i dag, men hva med en tur ut sammen med sønnen din (i skogen/parken for eksempel)?

Har du noen som kan passe ham noen timer i dag? Dersom du ikke blir bedre/ikke kommer deg ut kan kanskje det være en idé?

[Glimtipper]

"Men jeg har sønnen min på to år. Så hva gjør man da? Jeg kryper litt sammen hver gang han kommer nær meg og vil virkelig ikke at han skal ta på meg. Han forstår jo ikke det. Han drar i klærne mine og maser."

Det er leit at du har en dårlig dag, men dette må ikke gå ut over sønnen din på denne måten. Ser at du forstår det selv, og det er ikke meningen å gjøre dagen din verre altså, men dette med kroppskontakt er så ekstremt viktig (spesielt for de små). Jeg tror faktisk at han kan ta skade av å bli avvist i forhold til dette behovet (jeg må her understreke at jeg ikke vet dette sikkert!).

Forstår at du ikke vil treffe andre i dag, men hva med en tur ut sammen med sønnen din (i skogen/parken for eksempel)?

Har du noen som kan passe ham noen timer i dag? Dersom du ikke blir bedre/ikke kommer deg ut kan kanskje det være en idé?

Takk for svar

Jeg passer på å klemme og kose med han, selvfølgelig. Han merker forhåpentligvis ikke så mye til at jeg ikke egentlig vil. Det hjelper om jeg tar initiativet selv, så jeg prøver å "komme han i forkjøpet".

Vi skal også ta oss en tur ut, det må han nesten få hver eneste dag synes jeg.

Barnepass er litt umulig i dag, men jeg tror det skal gå greit. Får litt fri en dag til neste uke.

[Mikkaela_rev]

Takk for svar

Jeg passer på å klemme og kose med han, selvfølgelig. Han merker forhåpentligvis ikke så mye til at jeg ikke egentlig vil. Det hjelper om jeg tar initiativet selv, så jeg prøver å "komme han i forkjøpet".

Vi skal også ta oss en tur ut, det må han nesten få hver eneste dag synes jeg.

Barnepass er litt umulig i dag, men jeg tror det skal gå greit. Får litt fri en dag til neste uke.

Åååh, det var godt å høre! Da tok jeg feil, og er veldig gla for det!! :-)

Jeg holdt på med et nytt svar til deg, for det gikk så kjapt i svingene at jeg glemte å sende deg gode tanker. Håper du føler deg bedre snart, og at dere får en fin tur i dag. Kanskje dere finner noen kongler eller annen julepynt?

:-)

[Gjest Angela25]

Jeg vet ikke hva du har vaert igjennom, men kan vel tenke meg til det...Dette maa vaere svaert vanskelig for deg...:-(

Jeg synes du er sterk og toeff. Du har vaert gjennom en del vanskelige ting, slik jeg oppfatter det, og attpaatil har du aleneomsorgen for gutten din. Naar man gaar gjennom vonde ting, er det ofte enda vanskeligere med et lite barn som krever all din oppmerksomhet. Det er ikke slik alltid, men ofte. Jeg synes i allefall det, for paa slike dager er det beste aa vaere alene...

Men, jeg beundrer styrken din. Og jeg haaper du klarer aa komme deg ut litt, eller gjore noe som kan faa vonde tanker/folelser til aa fly sin vei.

Hvis du har noen som kunne avlastet deg litt, saa ikke vaer redd for aa sporre dem.

Jeg skal be for deg, hvis det er greit...?

[Glimtipper]

Jeg vet ikke hva du har vaert igjennom, men kan vel tenke meg til det...Dette maa vaere svaert vanskelig for deg...:-(

Jeg synes du er sterk og toeff. Du har vaert gjennom en del vanskelige ting, slik jeg oppfatter det, og attpaatil har du aleneomsorgen for gutten din. Naar man gaar gjennom vonde ting, er det ofte enda vanskeligere med et lite barn som krever all din oppmerksomhet. Det er ikke slik alltid, men ofte. Jeg synes i allefall det, for paa slike dager er det beste aa vaere alene...

Men, jeg beundrer styrken din. Og jeg haaper du klarer aa komme deg ut litt, eller gjore noe som kan faa vonde tanker/folelser til aa fly sin vei.

Hvis du har noen som kunne avlastet deg litt, saa ikke vaer redd for aa sporre dem.

Jeg skal be for deg, hvis det er greit...?

Tusen takk for gode ord, Angela25 Du har vært så snill mot meg de siste ukene, med alt som har skjedd, og kommet med så gode ord. Jeg setter virkelig pris på det.

Det går litt bedre nå. Vi har ryddet litt og vært ute en tur. Det er rart hvordan dagen bare går fordi den må når man har barn. Litt slitsomt, men det er også til litt hjelp.

Jeg har ringt og skaffet meg barnevakt i morgen kveld, så jeg kan gå ut en tur og tenke på andre ting. Jeg har også snakket litt med kjæresten og han kunne gi meg en ca. dato for når han kommer hit. Neste gang vi ser hverandre trenger vi ikke si "ha det" lenger. Det er noe koselig å se fram til.

Han minte meg også på at jeg har klart mange, mange dager som disse og at tiden går (og leger), selv om man er sliten og har det vondt. Jeg prøver å huske på det.

Du må gjerne be for meg, men det er sikkert mange som trenger bønnene dine mer enn meg

[Gjest Angela25]

Tusen takk for gode ord, Angela25 Du har vært så snill mot meg de siste ukene, med alt som har skjedd, og kommet med så gode ord. Jeg setter virkelig pris på det.

Det går litt bedre nå. Vi har ryddet litt og vært ute en tur. Det er rart hvordan dagen bare går fordi den må når man har barn. Litt slitsomt, men det er også til litt hjelp.

Jeg har ringt og skaffet meg barnevakt i morgen kveld, så jeg kan gå ut en tur og tenke på andre ting. Jeg har også snakket litt med kjæresten og han kunne gi meg en ca. dato for når han kommer hit. Neste gang vi ser hverandre trenger vi ikke si "ha det" lenger. Det er noe koselig å se fram til.

Han minte meg også på at jeg har klart mange, mange dager som disse og at tiden går (og leger), selv om man er sliten og har det vondt. Jeg prøver å huske på det.

Du må gjerne be for meg, men det er sikkert mange som trenger bønnene dine mer enn meg

Jeg mener hvert et ord av det jeg skriver, og jeg faar vondt inni meg naar jeg horer at du har det vondt. Men jeg "ser" styrken din, og at alt kommer til aa gaa bra. Det blir en ny epoke i livet ditt naar kjaeresten din kommer, tror han er en kjaernekar, og han gjor deg veldig godt:-)

Det er godt aa ha noe positivt aa se frem til, alle trenger det innimellom, spesielt naar det roeyner paa.

Jeg skal be for deg og dere, ingenting er for smaatt eller for stort for Han jeg tror paa:-)