jeg trenger virkelig noen råd nå...nhd og andre

[Gjest beib1]

mangen av dere vet om meg,er her av og til.men nå er det en stund siden sist.

jeg mistet jo moren min brått i februar og det var virkelig kaotisk.

alle følelsene har jeg skubbet vekk og nektet og ta innover meg og har holdt fasaden min...

men nå kommer sorgreaksjonen...

og det verste av alt panikk angst....og da mener jeg VIRKELIG panikk angst.

sover nesten ikke og når jeg sover så våkner jrg med ett rykk og angsten setter meg helt ut av kontroll....jeg gråter,sjelver,får ikke puste nesten,hjertebank og jeg føler at nå dør jeg...

trodde jeg hadde hatt angst før ,men dette er helt annerledes,det har vart opptil 13 timer sammenhengende..og da ble kjæresten min virkelig redd.

dette er ikke meg.

sliter med en enorm skyldfølelse og føler at alle er sint på meg og at jeg overhodet ikke er god nok.og er blitt grådig mistenksom,føler folk har en baktanke med ting om de er snill mot meg..

før har det svingt opp og ned fra dag til dag,time til time,men nå har jeg vært nede i nesten 3 mnd...

går på strattera 80 mg mot adhd,og den roer adhd delen min,men dette andre er bare helt ute av kontroll....

tør ikke gå på butikker for angsten kommer når jeg minst aner det,ting som har intr meg før har jeg mistet helt interessen for...

jeg har angst for angsten og vet at det er en vet det er en ond sirkel,men jeg greier ikke ta meg sammen...

nå har jeg kommet til ett punkt hvor jeg rett og slett er redd for tankene mine og angsten...

hadde ett alvorlig selvmords forsøk i uken som var og det var så planlagt,jeg var så klar for og takke for meg,men jeg ble reddet,helt tilfeldig..

har en fastlege som jeg stoler på og som kjenner meg og han følger meg tett opp og jeg venter på time hos psykolog...men jeg vet ikke hvordan jeg kan holde ut,jeg føler tiden løper i fra meg.....

jeg er desperat etter og få fred for meg selv,få sove,hvile...

jeg har vært lenge i psykriatrien og hatt uttallige innleggelse bak meg,og er blitt skremt så mangen ganger at jeg tør ikke legge meg innde har undertrykt meg,tatt fra meg all verdigheten.har ikke vært innlagt på nesten 2 år,og de 2 årene hr vært mine verste...,legen er enig pga jeg takler ikke mer kaos nå og masse mennesker rundt meg.

jeg kjenner ikke meg selv igjen,jeg som var klippekort pasient på legevakten,nekter nå og dra dit,uannsett hvor syk jeg er...

sitter svært lite på nett og mob er ofte avslått.før kunne jeg ikke leve uten nettet og mob.det er en sånn forandring at jeg blir kjempe redd.....

jeg føler meg så maktesløs....redd....og ja for og være ærlig sinnsyk...

driver ikke med selvskading lenger,har fått angst for blod,sykehus og leger.

har prøvd det meste for og få sove,alt fra sterke medisiner til meditasjon,helsekost produkter,avslappningsteknikker.bare slappe av metoden ved og si til meg selv at jeg bare skal hvile,ikke sove.,men nei....2-3 timer max sover jeg...og har gitt opp og ligge og vri meg og prøve og få sove,,,

skulle ønske noen la meg i koma....bare litt,jeg må få hvile hodet og kroppen...

jeg har ikke sønnen min fast nå pga min psyk tilstand og jeg prøver og sjerme han..kun noen timer av og til..har heldigvis ett godt sammerbeid med barnefaren og han tilreteligger ting for meg når jeg føler at jeg kan greie og ta meg sammen....

har noen noen råd eller forslag så blir jeg kjempe takknemlig for dette går ikke lenger...

HVA GÅR DET AV MEG?

[Orio]

Har du noe sobril eller lignende? Det høres ut som du trenger det nå, for å få slappet av og roet ned angsten en stund. Det er ingen vidundermedisin, men du trenger desperat å få slappet av litt nå. Hvis du ikke har det er det mulig å kontakte legevakten og få noe fra dem, så du klarer deg over helga.

Går du på noen medisiner mot angst og depresjon? Det høres ut som du trenger det, dette er for altoppslukende til at du klarer å jobbe med angsten/depresjonen (for meg høres det ut som du har en depresjon) uten drahjelp fra medisiner.

Fint du har en fastlege som følger deg bra opp, og som du kan samarbeide godt med. Ta kontakt med han/henne på mandag, fortell hvor mye du sliter. Vet fastlegen din om selvmordsforsøket? Fastlegen din kan både skrive ut medisiner til deg, og pushe på så du får time hos psykolog raskere. Sånn som du har det nå bør du ikke behøve å vente så lenge på time.

[Gjest beib1]

Har du noe sobril eller lignende? Det høres ut som du trenger det nå, for å få slappet av og roet ned angsten en stund. Det er ingen vidundermedisin, men du trenger desperat å få slappet av litt nå. Hvis du ikke har det er det mulig å kontakte legevakten og få noe fra dem, så du klarer deg over helga.

Går du på noen medisiner mot angst og depresjon? Det høres ut som du trenger det, dette er for altoppslukende til at du klarer å jobbe med angsten/depresjonen (for meg høres det ut som du har en depresjon) uten drahjelp fra medisiner.

Fint du har en fastlege som følger deg bra opp, og som du kan samarbeide godt med. Ta kontakt med han/henne på mandag, fortell hvor mye du sliter. Vet fastlegen din om selvmordsforsøket? Fastlegen din kan både skrive ut medisiner til deg, og pushe på så du får time hos psykolog raskere. Sånn som du har det nå bør du ikke behøve å vente så lenge på time.

tusen tusen takk for svar.

ja har sobril,vival,apodorm,imovane og nozinan,men det hjelper nesten ikke..kroppen min er helt rar,har vært hos legen hver dag i sist uke og han vet om selvmordsforsøket,han ringer meg om kvelden av og til og sa han kanskje ringer nå i helgen.var hos en kolega av han på torsdag med 2 legestudnter,det var helt helt forferdelig,men jeg fikk sagt mye av tingene og de leste brevet jeg har skrevet til legen min om hvordan jeg virkelig har det nå,

jeg er dønn dønn ærlig mot han og stoler på han,men enkelte ting greier jeg ikke si,så da skrev jeg ett brev...

jeg vil ikke ha ett tillegs prob med medisiner så jeg prøver og ikke ta de ofte,da mener jeg b preperatene.men nå så overlever jeg dagene på apodorm....men føler dt er helt feil,er redd for at ting bare blir verre.

har purret på psykolog og venter på time hver dag,de sa i forsamtalen at det ikke skulle gå lang tid og at de så behovet mitt for og få hjelp....og at jeg virkelig trengte det og jeg er så klar for og ta i mot hjelp....jeg vil jobbe meg ut av dette.

men nå er jeg sliten,dønn utslitt.....

[Gjest beib1]

Har du noe sobril eller lignende? Det høres ut som du trenger det nå, for å få slappet av og roet ned angsten en stund. Det er ingen vidundermedisin, men du trenger desperat å få slappet av litt nå. Hvis du ikke har det er det mulig å kontakte legevakten og få noe fra dem, så du klarer deg over helga.

Går du på noen medisiner mot angst og depresjon? Det høres ut som du trenger det, dette er for altoppslukende til at du klarer å jobbe med angsten/depresjonen (for meg høres det ut som du har en depresjon) uten drahjelp fra medisiner.

Fint du har en fastlege som følger deg bra opp, og som du kan samarbeide godt med. Ta kontakt med han/henne på mandag, fortell hvor mye du sliter. Vet fastlegen din om selvmordsforsøket? Fastlegen din kan både skrive ut medisiner til deg, og pushe på så du får time hos psykolog raskere. Sånn som du har det nå bør du ikke behøve å vente så lenge på time.

og en til ting....jeg har peioder hvor jeg er såååååååå irritabel og sint..virkelig rasende,har greid og kalle ovelegen på ortopedisk avd på sykehuset for inkompetent idiot.jeg er flau,sjems over meg selv,jeg har ordnet opp med han og han sa han forstår at ting ikke er bra nå og at sykehuset bringer fram alle minnene om min mors død.

er under behandlig for delvis avrevet akillisene,ikke selvskading,men det er pga all selvskadingen før,jeg har ødelagt senene mine så mye at de tåler ikke så mye....

og når jeg sitter her hjemme og ikke får gjort en dritt av alt jeg burde gjøre,så blir jeg frustrert og sint på meg selv og skyldfølelsen kveler meg og har såååå dårlig samvittighet for alt skadingen jeg gjorde før,greier ikke tilgi meg selv.....

[Flaxseed]

Hør på klassisk musikk hvis du ikke allerede gjør det.

[Mikkaela_rev]

Det kan godt hende at situasjonen din nå skyldes sorgreaksjonen, sånt er ikke småtterier! En slik reaksjon kan sette ut de mest 'ressurssterke' mennesker.

Jeg kan ikke gi deg noe annet råd enn å kjenne på sorgen, og forstå at den er normal. Det kan være fort gjort å legge sterke og vonde følelser over på psykiske problemer man sliter med, men dersom sorg er grunnen til at du nå har det vondt tror jeg at du må la deg selv få sørge og la annet ligge akkurat nå.

Kan du framskynde time hos psykolog? Det tror jeg lar seg gjøre dersom du forteller fastlegen din akkurat hvordan du har det..

Mange gode tanker sendt!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om dette er panikklidelse, trenger du å medisineres med et SSRI (Cipalex, seroxat, Zoloft).