Overlege på psykiatrisk avdeling

[Gjest Jadabadda]

Er det psykiatere, eller kan det være "vanlige" leger også?

"Grue meg"

[bibben]

Overlegen er psykiater. Jeg tror ikke du trenger grue deg. De er der for å hjelpe deg!

[Flaxseed]

Jeg snakker av erfaring. Forsøk å oppføre deg mest mulig normalt ellers så kan oppholdet blir meget langt.

[Gjest Jadabadda]

Overlegen er psykiater. Jeg tror ikke du trenger grue deg. De er der for å hjelpe deg!

Takk. Ja, jeg vet.

Blir litt småparanoid, tenker at jeg ikke er syk nok nå. Samtidig som jeg tenker at jeg er -veldig syk. Samtidig som jeg tenker på hva jeg ikke må si for da får hn feil inntrykk, samtidig som jeg tenker at jeg må være ærlig, samtidig som jeg tenker at hva er ærlig, alt er jo sant. uff. Så mange perspektiver, så mange tanker å tenke. Og utfylling av skjema. Hvordan i alle dager skal jeg kunne rangere, og opp mot hva? Jeg vet jo at jeg grubler mer enn mange andre, men i fh til før, så grubler jeg jo lite. Og at andre kan kontrollere tankene mine? Nei, men jeg vet jo at jeg kan tenke det i riktig stemning. Vanskelig.

Gruer meg, redd hn skal synes det er bortkastede ressurser, redd hn skal mene jeg er -for- syk for å studere, redd for å bli sett på som -veldig- syk, veldig frisk. Og ikke skjønner jeg hvorfor jeg har fått så mange timer på en gang, da må jeg jo leve opp til det. Samtidig som jeg er fryktelig redd for leger generellt. HJELP!

:-) Tatt en pille da, kanskje det går over. Er feberrød i kinnene nå, feberrød og passiv med tankekaos.

I dag er ikke dagen. Ble litt langt svar til deg, og litt "too much" for deg muligens. Bare trengte å skrive litt.

Takk for svar bibben, håper det går greit med deg?

[Gjest Jadabadda]

Jeg snakker av erfaring. Forsøk å oppføre deg mest mulig normalt ellers så kan oppholdet blir meget langt.

Ja, det kunne faktisk vært litt godt. Et langt opphold med stell og medisiner og hvile.

Jaja.

[Piraye]

Jeg snakker av erfaring. Forsøk å oppføre deg mest mulig normalt ellers så kan oppholdet blir meget langt.

Jeg tviler ikke på at du snakker av erfaring...;-p

Til jadabadda: du må ikke oppføre deg mest mulig "normalt" som Flaxeed sier her, du må fortelle problemet, for bare da kan du få hjelp. Nytter ikke å komme til legen å si: "det er ikke noe feil på meg!" når du egentlig har knekt foten, fordi du ikke har lyst å gå med gips feks. Da sitter du igjen med skjegget i postkassa. :-) Men det vet du jo......

[bibben]

Takk. Ja, jeg vet.

Blir litt småparanoid, tenker at jeg ikke er syk nok nå. Samtidig som jeg tenker at jeg er -veldig syk. Samtidig som jeg tenker på hva jeg ikke må si for da får hn feil inntrykk, samtidig som jeg tenker at jeg må være ærlig, samtidig som jeg tenker at hva er ærlig, alt er jo sant. uff. Så mange perspektiver, så mange tanker å tenke. Og utfylling av skjema. Hvordan i alle dager skal jeg kunne rangere, og opp mot hva? Jeg vet jo at jeg grubler mer enn mange andre, men i fh til før, så grubler jeg jo lite. Og at andre kan kontrollere tankene mine? Nei, men jeg vet jo at jeg kan tenke det i riktig stemning. Vanskelig.

Gruer meg, redd hn skal synes det er bortkastede ressurser, redd hn skal mene jeg er -for- syk for å studere, redd for å bli sett på som -veldig- syk, veldig frisk. Og ikke skjønner jeg hvorfor jeg har fått så mange timer på en gang, da må jeg jo leve opp til det. Samtidig som jeg er fryktelig redd for leger generellt. HJELP!

:-) Tatt en pille da, kanskje det går over. Er feberrød i kinnene nå, feberrød og passiv med tankekaos.

I dag er ikke dagen. Ble litt langt svar til deg, og litt "too much" for deg muligens. Bare trengte å skrive litt.

Takk for svar bibben, håper det går greit med deg?

Kjære deg Jadabadda,

Først og fremst: du er ikke too much, ikke i det hele tatt. Jeg forstår godt at du tenker som du gjør i en fase som nå. Det er upløyd mark som ligger foran deg, og du skal møte nye mennesker og nye situasjoner (har jeg forstått deg rett skal du legges inn, evt. starte med nye behandler). Det skulle bare mangle at du ikke tenkte en del på dette. Når det er sagt så tenker jeg at det er noe med det å ta tingene som de kommer. Det er vanskelig, men ha det i bakhodet. Det vil nok gjøre deg godt. Ingen forventer at du skal være 100% gjennomtenkt i alt du sier og gjør. Ingen kommer til å ”ta deg” hvis du svarer litt i hytt og vær med spørreskjema og andre diagnostiske instrumenter. Det viktigste er at du lar psykiateren møte deg – slik du nettopp er her og nå.

Dernest tenker jeg at du skal la det være opp til overlegen og vurdere situasjonen – om du er syk eller frisk nok – det er legens ansvar å forholde seg til den pasienten han/hun sitter ovenfor. Sannsynligvis er du henvist av en lege, en fastlege kanskje som da i alle fall mener at du er behandlingstrengende på et eller annet nivå. Resten blir opp til din behandlende psykiater på psykehuset. Det er heller ikke din business hvordan ressursene forvaltes innen helsevesenet. Der er det andre enn deg som prioriterer, så den tanken kan du også trygt legge fra deg. Jeg vet at tankekjør er vanskelig å få hasen på, men i roligere stunder kan du fôre bevisstheten din med motforestillinger.

Kanskje blir ditt møte med behandlende lege nettopp den erfaringen som snur ditt forhold til leger. La det i alle fall være en ørliten åpning for en slik korreksjon. Det vil være tjenelig for deg selv å få betryggende motforestillinger i forhold legestanden, det er sikkert. La situasjonen bli et samarbeid og en felles prosjekt for å legge opp et godt løp for deg

Du skriver at du ikke er helt i slaget akkurat nå, og da har slike tanker en tendens til å bli mer påtrengende. Forsøk å la dette ligge til du er roligere og har mer overskudd enn nå. Kanskje klarer du å se på møtet med systemet som en mulighet heller enn et ”vesen” du skal overbevise og stå til regnskap ovenfor. De er der for å hjelpe deg. Det er deres agenda, og jo mer åpen og villig du er til gode ”møter”, dess mer vil du få ut av behandlingen, det er jeg overbevist om.

Nå vil jeg få ønske deg all god bedring, og håpe på at rundene med tankekjør og småparanoide raid gir seg.

Og husk: du er ikke for mye!

Beste hilsener fra

[Gjest Jadabadda]

Kjære deg Jadabadda,

Først og fremst: du er ikke too much, ikke i det hele tatt. Jeg forstår godt at du tenker som du gjør i en fase som nå. Det er upløyd mark som ligger foran deg, og du skal møte nye mennesker og nye situasjoner (har jeg forstått deg rett skal du legges inn, evt. starte med nye behandler). Det skulle bare mangle at du ikke tenkte en del på dette. Når det er sagt så tenker jeg at det er noe med det å ta tingene som de kommer. Det er vanskelig, men ha det i bakhodet. Det vil nok gjøre deg godt. Ingen forventer at du skal være 100% gjennomtenkt i alt du sier og gjør. Ingen kommer til å ”ta deg” hvis du svarer litt i hytt og vær med spørreskjema og andre diagnostiske instrumenter. Det viktigste er at du lar psykiateren møte deg – slik du nettopp er her og nå.

Dernest tenker jeg at du skal la det være opp til overlegen og vurdere situasjonen – om du er syk eller frisk nok – det er legens ansvar å forholde seg til den pasienten han/hun sitter ovenfor. Sannsynligvis er du henvist av en lege, en fastlege kanskje som da i alle fall mener at du er behandlingstrengende på et eller annet nivå. Resten blir opp til din behandlende psykiater på psykehuset. Det er heller ikke din business hvordan ressursene forvaltes innen helsevesenet. Der er det andre enn deg som prioriterer, så den tanken kan du også trygt legge fra deg. Jeg vet at tankekjør er vanskelig å få hasen på, men i roligere stunder kan du fôre bevisstheten din med motforestillinger.

Kanskje blir ditt møte med behandlende lege nettopp den erfaringen som snur ditt forhold til leger. La det i alle fall være en ørliten åpning for en slik korreksjon. Det vil være tjenelig for deg selv å få betryggende motforestillinger i forhold legestanden, det er sikkert. La situasjonen bli et samarbeid og en felles prosjekt for å legge opp et godt løp for deg

Du skriver at du ikke er helt i slaget akkurat nå, og da har slike tanker en tendens til å bli mer påtrengende. Forsøk å la dette ligge til du er roligere og har mer overskudd enn nå. Kanskje klarer du å se på møtet med systemet som en mulighet heller enn et ”vesen” du skal overbevise og stå til regnskap ovenfor. De er der for å hjelpe deg. Det er deres agenda, og jo mer åpen og villig du er til gode ”møter”, dess mer vil du få ut av behandlingen, det er jeg overbevist om.

Nå vil jeg få ønske deg all god bedring, og håpe på at rundene med tankekjør og småparanoide raid gir seg.

Og husk: du er ikke for mye!

Beste hilsener fra

Tusen takk for svar bibben! :-)

Jeg skal ha en psykolog, samme som før, men psykiater i tillegg. Et system, komme inn i et system og få riktige medisiner, kanskje gjerne noen som kan kontrollere, og si hvor mye jeg kan ta av hva. Håper jeg....

Ja, jeg må bare ta ting som de kommer, det er et godt råd, og jeg kan ikke bli nok minnet på det. Skal møte som jeg er, og ta det derifra. Tusen takk bibben, for støtten, den hjalp.

Vil -gjerne- ha korrigering på leger, hadde vært fint, så jeg skal forsøke å ha et åpent sinn. Redd for at det skal bære galt av sted, ut fra hva jeg sier. Har en tendens til å bli satt i enten en bås, eller en annen bås (svært syk vs. velfungerende). En psykiater ser vel dette.....åpent sinn, åpen for korrigeringer )

Tusen takk for svar, glad det ikke ble "for mye" for deg å lese. Håper det går greit med deg? Du har mye varme i svarene dine. Er gode svar å få fra deg.

Hilsen

[frosken]

Takk. Ja, jeg vet.

Blir litt småparanoid, tenker at jeg ikke er syk nok nå. Samtidig som jeg tenker at jeg er -veldig syk. Samtidig som jeg tenker på hva jeg ikke må si for da får hn feil inntrykk, samtidig som jeg tenker at jeg må være ærlig, samtidig som jeg tenker at hva er ærlig, alt er jo sant. uff. Så mange perspektiver, så mange tanker å tenke. Og utfylling av skjema. Hvordan i alle dager skal jeg kunne rangere, og opp mot hva? Jeg vet jo at jeg grubler mer enn mange andre, men i fh til før, så grubler jeg jo lite. Og at andre kan kontrollere tankene mine? Nei, men jeg vet jo at jeg kan tenke det i riktig stemning. Vanskelig.

Gruer meg, redd hn skal synes det er bortkastede ressurser, redd hn skal mene jeg er -for- syk for å studere, redd for å bli sett på som -veldig- syk, veldig frisk. Og ikke skjønner jeg hvorfor jeg har fått så mange timer på en gang, da må jeg jo leve opp til det. Samtidig som jeg er fryktelig redd for leger generellt. HJELP!

:-) Tatt en pille da, kanskje det går over. Er feberrød i kinnene nå, feberrød og passiv med tankekaos.

I dag er ikke dagen. Ble litt langt svar til deg, og litt "too much" for deg muligens. Bare trengte å skrive litt.

Takk for svar bibben, håper det går greit med deg?

Du kan ta med deg akkurat det du skrev her til samtalen. Synes det beskriver veldig godt en ambivalens som er ganske rasjonell :-)

[Gjest Ellipse]

Takk. Ja, jeg vet.

Blir litt småparanoid, tenker at jeg ikke er syk nok nå. Samtidig som jeg tenker at jeg er -veldig syk. Samtidig som jeg tenker på hva jeg ikke må si for da får hn feil inntrykk, samtidig som jeg tenker at jeg må være ærlig, samtidig som jeg tenker at hva er ærlig, alt er jo sant. uff. Så mange perspektiver, så mange tanker å tenke. Og utfylling av skjema. Hvordan i alle dager skal jeg kunne rangere, og opp mot hva? Jeg vet jo at jeg grubler mer enn mange andre, men i fh til før, så grubler jeg jo lite. Og at andre kan kontrollere tankene mine? Nei, men jeg vet jo at jeg kan tenke det i riktig stemning. Vanskelig.

Gruer meg, redd hn skal synes det er bortkastede ressurser, redd hn skal mene jeg er -for- syk for å studere, redd for å bli sett på som -veldig- syk, veldig frisk. Og ikke skjønner jeg hvorfor jeg har fått så mange timer på en gang, da må jeg jo leve opp til det. Samtidig som jeg er fryktelig redd for leger generellt. HJELP!

:-) Tatt en pille da, kanskje det går over. Er feberrød i kinnene nå, feberrød og passiv med tankekaos.

I dag er ikke dagen. Ble litt langt svar til deg, og litt "too much" for deg muligens. Bare trengte å skrive litt.

Takk for svar bibben, håper det går greit med deg?

Hei:)

Ville bare si at jeg skjønner tankekangen din kjempegodt. Synes også det er skummelt med leger(og spes. psykiatere av en eller annen merkelig grunn :-/ hehe), og er redd for å bli betrakter som enten for frisk(hypokonder som overdimensjonerer) eller for syk(fullstendig gal).

Føler heller ikke jeg får fram det jeg vil si, eller at jeg ikke vet hva jeg selv tenker og føler:-o Kanskje en idé å skrive ned litt for seg selv først, kanskje det blir lettere å få oversikten da?

Nei, har dessverre ingen smarte råd å komme med, får bare sende deg all min støtte og ønske lykke til. Husk at psykiateren vil bare hjelpe deg, h*n er ikke ute for å "ta" deg;) Håper du får god hjelp!

[bibben]

Tusen takk for svar bibben! :-)

Jeg skal ha en psykolog, samme som før, men psykiater i tillegg. Et system, komme inn i et system og få riktige medisiner, kanskje gjerne noen som kan kontrollere, og si hvor mye jeg kan ta av hva. Håper jeg....

Ja, jeg må bare ta ting som de kommer, det er et godt råd, og jeg kan ikke bli nok minnet på det. Skal møte som jeg er, og ta det derifra. Tusen takk bibben, for støtten, den hjalp.

Vil -gjerne- ha korrigering på leger, hadde vært fint, så jeg skal forsøke å ha et åpent sinn. Redd for at det skal bære galt av sted, ut fra hva jeg sier. Har en tendens til å bli satt i enten en bås, eller en annen bås (svært syk vs. velfungerende). En psykiater ser vel dette.....åpent sinn, åpen for korrigeringer )

Tusen takk for svar, glad det ikke ble "for mye" for deg å lese. Håper det går greit med deg? Du har mye varme i svarene dine. Er gode svar å få fra deg.

Hilsen

)

God søndag til deg!

[Flaxseed]

)

God søndag til deg!

Takk Bibben, det samme det til deg

[Gjest Jadabadda]

)

God søndag til deg!

Takk )

[Gjest Jadabadda]

Hei:)

Ville bare si at jeg skjønner tankekangen din kjempegodt. Synes også det er skummelt med leger(og spes. psykiatere av en eller annen merkelig grunn :-/ hehe), og er redd for å bli betrakter som enten for frisk(hypokonder som overdimensjonerer) eller for syk(fullstendig gal).

Føler heller ikke jeg får fram det jeg vil si, eller at jeg ikke vet hva jeg selv tenker og føler:-o Kanskje en idé å skrive ned litt for seg selv først, kanskje det blir lettere å få oversikten da?

Nei, har dessverre ingen smarte råd å komme med, får bare sende deg all min støtte og ønske lykke til. Husk at psykiateren vil bare hjelpe deg, h*n er ikke ute for å "ta" deg;) Håper du får god hjelp!

Det er godt å vite at flere også tenker slik, selv om det ikke er noe godt for deg å tenke slik da...

Har en tendens til å "gå meg bort" i alle tankene mine, men det er vel bare å hoppe i det, bare se hva som skjer uten for mye analyser kanskje.....:-)

Håper du får en fin søndag.

[Gjest Jadabadda]

Du kan ta med deg akkurat det du skrev her til samtalen. Synes det beskriver veldig godt en ambivalens som er ganske rasjonell :-)

Jeg skal få formidlet det, denne surringen i hodet mitt :-)

Godt å høre at den ikke er for unormal.

Håper du får en fin søndag frosken, og (kanskje) en fin skitur hvis du skal gå. :-)

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Overleger på sykehus er spesialister i faget som avdelingen driver med. Overleger på psykiatrisk avdeling er spesialister i psykiatri=psykiatere.

[Gjest Jadabadda]

Overleger på sykehus er spesialister i faget som avdelingen driver med. Overleger på psykiatrisk avdeling er spesialister i psykiatri=psykiatere.

Ok, det var opplysende. Alle overleger er altså spesialister, på hvert sitt felt :-)

Takk.