Pårørende til mine pårørende

[Gjest nienna]

Nå er jeg i en situasjon som gjør meg veldig forvirret. Jeg er pårørende til mine nærmeste pårørende. Min far har fått "dødsdommen" pga kreft og kommer til å dø om ikke alt for lang tid. Min mor har også kreft, men har gode prognoser og overlever sannsynligvis med intensiv behandling, (begge er i 50-årene).

Jeg har selv vært syk i 10 år, men var blitt mye bedre inntil mine foreldre ble syke. Nå beveger jeg meg på grensen til en tvangsinnleggelse pga anoreksi selv om jeg vet det er det siste mine foreldre trenger nå. Det er nå jeg bør være sterk for mine foreldre, som alltid har vært der for meg når jeg har vært svært syk. De har kjempet i alle år for at jeg skulle få best mulig behandling og de støttet meg i tykt og tynt. Jeg vil så gjerne gjøre det samme for mine foreldre nå, men har rett og slett ikke krefter. Jeg føler meg så egoistisk som har nok med mine egne ting nå når jeg kan få gitt tilbake alt det de har gitt til meg.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er veldig forvirret over hvordan jeg skal opptre i denne situasjonen. Jeg vet jo at det beste er at jeg får orden på mine ting, men når jeg ikke klarer det blir jeg veldig frustrert.

[Gjest xbellax]

Jeg klarer ikke sette meg inn i hva du gjennomgår for det er en så ekstremt situasjon du er i. Dersom vi ser på fakta her, din far er dødssyk, din mor er alvorlig syk men med noe bedre odds, og du.. du er rimelig alvorlig syk du og. Hva med å la sykdom være sykdom for noen stunder og bare være sammen, _ingen_ trenger å være sterke for hverandre, kanskje dere bare kan tilbringe tid med hverandre.