Hvordan bli fri...?

[Gjest emms]

Hvordan bli fri fra skyggene i barndommen? Jeg har helt siden jeg var 11 år slitt med tilbakevendende depresjoner og bruker 10 mg Cipralex og 10 mg. Tolvon som hjelper meg noe. Jeg er ressurssterk og har hele tiden vært alene med min datter som nå er ungdom, samtidig som jeg har tatt 4-årig høyskoleutdannelse. Jeg jobbet noen år, men hadde problemer med å føle meg trygg og dyktig nok i jobben. Jeg slet meg ut og fikk stadige infeksjoner. Til slutt brøt jeg sammen og ble langtidssykemeldt. Jeg har nå vært hjemme i 6 år, men nå er jeg klar for å prøve å komme tilbake til arbeidslivet. Jeg har hatt en tøff oppvekst med mye utrygghet i hjemmet. Vi barna fikk hard og massiv kritikk fra min far. Reglene i hjemmet vårt var slik jeg ser det i dag, sykelige. F.eks ingen tyggis, kun tre tørk av toalettpapiret, punklighet på minuttet m.m. Min far løp etter oss, slo, dunket oss i mot en murvegg, kunne holde oss opp ned og riste oss i sinne.Vi ungene skulle lystre og ble kommandert. Det var et kaldt hjem, som å vokse opp i en krigssone der man alltid måtte være på vakt. Etterpå ble vi sendt inn på rommet og jeg husker jeg pleide å gråte til jeg sovnet. Etterpå var det ingen forsoning. Det var som om det aldri hadde skjedd, og etterhvert var det som om jeg nesten ble i tvil selv på min egen opplevelse. Utad var min far festlig, hyggelig og svært sjarmerende. Ingen visste om det som foregikk hjemme. Ingen visste hvor misunnelig jeg var på andre unger utenfor familien vår som fikk sitte på fanget til min far og oppleve positiv oppmerksomhet fra ham. Vi ungene fikk klar beskjed om å tie av mor. Hun var psykisk vrak og oppholdt seg for det meste i offerrollen og var lite til støtte for oss overfor vår far.Hun var så redd ham. Nå ivoksen alder ser jeg at dette har satt dype spor i meg. Jeg føler at vi ble sviktet av begge våre foreldre og jeg har fått problemer med å stole på mennesker. Jeg er alltid på vakt selv om jeg fungerer nogenlunde godt sosialt. Derfor blir jeg raskt sliten av å bruke så mye oppmerksomhet i sosiale sammenhenger. Jeg har venninner og kamerater som jeg har hatt i årevis, men jeg finner ikke en livsledsager. Jeg har hatt 3 forhold i løpet av mitt liv og jeg er 36 år gammel. I 2 av de 3 forholdene jeg har hatt er jeg blitt behandlet dårlig. Fellesnevnerne for disse mangel på respekt, krenkelse av mine følelser, kontroll, makt, utnytting, psykisk vold og noe fysisk vold. Dette er nøkkelord som også beskriver oppveksten min. Heldigvis klarte jeg å komme meg bort fra disse destruktive forholdene, men med dette er min mistillit blitt enda større. Jeg lever alene selv om jeg innerst inne ikke ønsker det. Men jeg våger ikke annet. Min far har vært til og fra i mitt liv som voksen og han kjører samme stilen. Kommanderer i hjemmet mitt og "trykker" meg ned når han er på besøk .Paradoksalt er det han som har størst økonomiske ressurser i vår familie. På grunn av at jeg er blitt syk, så har jeg kun 65 prosent av tidligere inntekt og trenger tidvis hjelp for at jeg og min datter skal klare oss. Dette bruker pappa i mot meg, og han snakker spydig om min helsesituasjon. Han krenker meg med det han kan. Det mønsteret som resten av familien går inn i når han er stygg, er at de på en måte "beskytter" ham , er hyggelige og later som ingenting. Dermed føler jeg meg igjen krenket og alene. Min far fortsetter som før og jeg tror ikke han evner å se sin egen atferd. Det er bare alle andre... Hvordan kan jeg bli fri fra dette?Hvordan kan jeg hindre at dette spøkelset som er min far, kaster skygger over personligheten og fremtiden min? Jeg vet det er destruktivt å hate og være bitter, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal få sjelefred og samtidig bli fri. Kan du med erfaring på feltet hjelpe meg? Jeg kjenner så motstridende følelser overfor min far. Jeg synes synd på ham, samtidig som jeg forakter ham og det han har gjort...Akkurat som jeg gjorde da jeg var lita jente. – emms