Hvor ofte?

[Gjest øyenstikker]

Går til en psykolog en gang i uka.Sliter ganske mye for tia.Og spurte da om jeg kunne få en samtale til i uka.Det ble ikke aktuelt,det var ingen som fikk det sa psykologen.Kjenner flere som får 2 samtaler i uka.Er jeg ikke dårlig nok?

Spurte også om hva jeg skal gjøre hvis jeg føler meg jeg trenger å snakke med noen der og da,for at ikke tankene skal ta overhånd.Da sa hun at jeg må gå på legevakta...Vil jo ikke bli innlagt igjen.De tar da vel ikke inn folk til samtale på legevakta?

Har heller ikke fått noen mail adresse til henne som jeg kan skrive til. Tørr ikke spørre heller.Føler jeg maser og at alle er lei av meg.Er redd for å bli skikkelig dårlig igjen...

[Gjest Isflaket]

På legevakten har de mange steder noe som heter Livskrisehjelpen, der kan man få tid til samtale.

[Orio]

Jeg har noen ganger vært på legevakta på grunn av kraftige angstanfall, og har da fått prate litt med legen som var på vakt. Den ene gangen jeg var der var det heldigvis vaktskifte ikke så lenge etter at jeg kom, for den første legen bare kjeftet og skremte meg opp enda mer. Jeg har også en veldig sterk angst for alt som har med leger å gjøre, så også når jeg har vært på legevakta av fysiske grunner har legen vært nødt til å ta tak i angsten først.

Jeg har også vært med når en annen person har oppsøkt legevakt pga psykiske problemer, gikk da via den vanlige legevakten til psykiatrisk legevakt. Det fungerte ikke noe særlig bedre. Vi ble sittende og vente på gangen i to-tre timer, da vi endelig fikk snakke med psykiateren var det nesten slutt på vakten, så vi fikk beskjed om psykiateren som kom dagen etter skulle ringe.

Min konklusjon er at hvis du "bare" trenger noen å prate med (ikke innleggelse eller medisiner) er det kanskje like greit å ringe kirkens sos eller mental helses hjelpetelefon.

Hvor ofte du får time kommer ikke bare an på hvor syk du er, det kommer også an på hvor stor kapasitet psykologen har, og hva psykologen mener du vil ha mest nytte av.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært uvanlig at noen får time flere ganger i uka. Det er heller ingen selvfølge at en kan maile behandleren. Jeg lar noen pasienter gjøre det, men det er unntaket.

En psykoterapi er vanligvis ikke noe en får for å takle akutte angstanfall. Terapi er noe annet enn "noen å prate med".

Ved akutte anfall anbefaler jeg på det sterkeste at en prøver å mestre angsten på annen måte enn "noen å prate med". En rask gåtur gjør underverker.

Må en likevel snakke med noen (det er vel avledning en da bedriver) anbefaler jeg en av de mange hjelpetelefonene. Legevakten bør være sistevalg.

[sannheten]

Forresten.Har noen av dere der ute noen råd hva man kan gjøre for å takle angst når man sitter alene og ingen er i nærheten? Noe man kan gjøre selv,uten å blande inn andre? Jeg har også angst for leger,så det og gå på legevakta og snakke med en vilt fremmed person vil ikke gjøre ting bedre tror jeg.

[sannheten]

Det er svært uvanlig at noen får time flere ganger i uka. Det er heller ingen selvfølge at en kan maile behandleren. Jeg lar noen pasienter gjøre det, men det er unntaket.

En psykoterapi er vanligvis ikke noe en får for å takle akutte angstanfall. Terapi er noe annet enn "noen å prate med".

Ved akutte anfall anbefaler jeg på det sterkeste at en prøver å mestre angsten på annen måte enn "noen å prate med". En rask gåtur gjør underverker.

Må en likevel snakke med noen (det er vel avledning en da bedriver) anbefaler jeg en av de mange hjelpetelefonene. Legevakten bør være sistevalg.

Er enig i at jeg kanskje er litt storfolangende.

Tror det er bedre å prøve å takle angsten på egen hånd. Det er jo det man til syvende og sist må gjøre...

[Gjest øyenstikker]

Der ble det feil nick gitt

[Gjest Smach!]

Forresten.Har noen av dere der ute noen råd hva man kan gjøre for å takle angst når man sitter alene og ingen er i nærheten? Noe man kan gjøre selv,uten å blande inn andre? Jeg har også angst for leger,så det og gå på legevakta og snakke med en vilt fremmed person vil ikke gjøre ting bedre tror jeg.

Gå en tur, pusteøvelser, gjøre noe som "gir deg noe"- gjøre at du får koble om tankene på noe annet (f.eks spille et instrument, tegne, høre på bra musikk, danse). Avlede tankene. Skrive. Meditasjonsteknikker som f. eks. mindfulness (tilstedeværelsesøvelser). Ta en dusj. Lage mat. Gjøre noe, noe som kan hjelpe deg til å få fokus på andre ting. Kose med katt.

Pusteøvelser og fokus på dette kan være fint. :-) Evt. ringe noen. Tvinge seg ut, gå på cafe....

Osv....noe som kan "gi" deg noe og komme deg "ut" av det. Forsøke å ikke gå mer "inn" i det. Normalisere det....

Tenke at, det er følelser, og følelser går over....

[Gjest øyenstikker]

Gå en tur, pusteøvelser, gjøre noe som "gir deg noe"- gjøre at du får koble om tankene på noe annet (f.eks spille et instrument, tegne, høre på bra musikk, danse). Avlede tankene. Skrive. Meditasjonsteknikker som f. eks. mindfulness (tilstedeværelsesøvelser). Ta en dusj. Lage mat. Gjøre noe, noe som kan hjelpe deg til å få fokus på andre ting. Kose med katt.

Pusteøvelser og fokus på dette kan være fint. :-) Evt. ringe noen. Tvinge seg ut, gå på cafe....

Osv....noe som kan "gi" deg noe og komme deg "ut" av det. Forsøke å ikke gå mer "inn" i det. Normalisere det....

Tenke at, det er følelser, og følelser går over....

Tusen takk for tipsene:)

Vet jeg må avlede tankene,ellers er jeg stuck.Selv om det virker uoverkommelig når helvete står på.

Takk igjen

[Gjest fnugget]

Det er svært uvanlig at noen får time flere ganger i uka. Det er heller ingen selvfølge at en kan maile behandleren. Jeg lar noen pasienter gjøre det, men det er unntaket.

En psykoterapi er vanligvis ikke noe en får for å takle akutte angstanfall. Terapi er noe annet enn "noen å prate med".

Ved akutte anfall anbefaler jeg på det sterkeste at en prøver å mestre angsten på annen måte enn "noen å prate med". En rask gåtur gjør underverker.

Må en likevel snakke med noen (det er vel avledning en da bedriver) anbefaler jeg en av de mange hjelpetelefonene. Legevakten bør være sistevalg.

Jeg er så glad jeg kan maile behandler. Eller, at jeg sender han mine egne skriverier før hver time. Det hjelper så mye å sette ord på det, og jeg er en av dem som bare må skrive.

[Gjest Jabbbbba]

Det er svært uvanlig at noen får time flere ganger i uka. Det er heller ingen selvfølge at en kan maile behandleren. Jeg lar noen pasienter gjøre det, men det er unntaket.

En psykoterapi er vanligvis ikke noe en får for å takle akutte angstanfall. Terapi er noe annet enn "noen å prate med".

Ved akutte anfall anbefaler jeg på det sterkeste at en prøver å mestre angsten på annen måte enn "noen å prate med". En rask gåtur gjør underverker.

Må en likevel snakke med noen (det er vel avledning en da bedriver) anbefaler jeg en av de mange hjelpetelefonene. Legevakten bør være sistevalg.

Jeg bare lurer på hvorfor noen får flere timer i uken, og hva som ligger til grunn for at man får lov til å maile?

Er det noen "kriterier" på en måte?

mvh

[Melba1365380968]

Jeg går to gang i uka de ukene det passer for meg og min psykolog. Og jeg er der opptil to timer av gangen. Vet ikke hvordan det er andre plasser, men der jeg går er de ganske fleksible. Det har hjulpet meg ekstremt mye. Jeg hadde ikke klart å få sagt et ord på tre kvarter... Ikke noe konstruktivt i allefall. Og tre kvarter en gang i uka er ikke nok til å bearbeide tunge, overhengende forferdelige minner.

[rose23]

Hva med å få flere mennesker å støtte deg til? Psykiatriske sykepleiere, et dagsenter, en støttekontakt, sosialkontor?

Jeg er heldig som har et helt team av mennesker rundt meg å spille på...men for meg merker jeg lite av hvem av dem som har 6 års utdannelse, og hvem som "bare" er hjelpepleiere...

Jeg er også j... bortskjemt av behandlerene mine....Sku ønske alle kunne få oppleve det samme som meg. Men etter å ha blitt "sviktet" av hjelpeapparatet hele livet får jeg nå all verdens støtte og hjelp. Jeg synes faktisk jeg fortjener det. Søsteren min sliter veldig med rus og psykiske problemer... i mye større grad enn meg. Hun bor i en annen kommune (byen) og jeg synes det er helt utrolig hvor mye støtte, omsorg og hjelp jeg blir tilbydd i forhold til henne. (jeg bor på bygda).

Feks. kan jeg når som helst bestille en drosje og si jeg skal til sykehuset. Så har sykehuset garantert drosjerekvisjisjon og at jeg kan legge meg inn når jeg vil. Det er trygt å vite, selv om jeg ikke har vært innlagt på et halvt år nå.

Dette ble mye utenom prat...Jeg skulle egentlig fram til at det finnes flere mennesker der ute som sikkert gledelig vil stille opp for deg når du føler for det...

[Gjest lithium]

Det er svært uvanlig at noen får time flere ganger i uka. Det er heller ingen selvfølge at en kan maile behandleren. Jeg lar noen pasienter gjøre det, men det er unntaket.

En psykoterapi er vanligvis ikke noe en får for å takle akutte angstanfall. Terapi er noe annet enn "noen å prate med".

Ved akutte anfall anbefaler jeg på det sterkeste at en prøver å mestre angsten på annen måte enn "noen å prate med". En rask gåtur gjør underverker.

Må en likevel snakke med noen (det er vel avledning en da bedriver) anbefaler jeg en av de mange hjelpetelefonene. Legevakten bør være sistevalg.

Jeg går en gang i uken og har ved helt spesielle akuttsituasjoner (ikke utløst av angst) fått flere timer hvis psykologen har mulighet.

Jeg får lov til å maile psykologen, men benytter meg sjelden av det fordi jeg angrer like mye hver gang på hva jeg sier. Men det er ganske nyttig nettopp fordi jeg er mer "rett fra levra" i en mail.

NHD: jeg lurer på en ting ang. mail. Jeg kan maile psykologen, men han kan ikke svare meg på mail pga personvern. Det er for såvidt helt greit for meg, da slipper jeg å sitte og vente på svar. Men er det ikke slik at helsepersonell kan svare elektronisk dersom pasienten har gitt samtykke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg går en gang i uken og har ved helt spesielle akuttsituasjoner (ikke utløst av angst) fått flere timer hvis psykologen har mulighet.

Jeg får lov til å maile psykologen, men benytter meg sjelden av det fordi jeg angrer like mye hver gang på hva jeg sier. Men det er ganske nyttig nettopp fordi jeg er mer "rett fra levra" i en mail.

NHD: jeg lurer på en ting ang. mail. Jeg kan maile psykologen, men han kan ikke svare meg på mail pga personvern. Det er for såvidt helt greit for meg, da slipper jeg å sitte og vente på svar. Men er det ikke slik at helsepersonell kan svare elektronisk dersom pasienten har gitt samtykke?

Psykisk helsevernloven §1-8 sier at pasienten kan gi tillatelse til bruk av elektronisk kommunikasjon.

Strengt tolket må du gi skriftelig erklæring om at du tillater bruk av e-post. Mildere tolket kan en si at du ved å ha sendt e-post indirekte har samtykket i bruk av dette.

Behandleren kan trygt svare.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-001.html#1-8

[Gjest fnugget]

Er enig i at jeg kanskje er litt storfolangende.

Tror det er bedre å prøve å takle angsten på egen hånd. Det er jo det man til syvende og sist må gjøre...

Jeg tror ikke jeg hadde taklet å _bare_ ha 1 time i uka hvis jeg ikke kunne skrive ned det som skjer. For har ofte såpass ekstrem angst og den kan komme plutselig, pga mennesker rundt meg er som de er...Og da skriver jeg ned. Ikke alltid det er nok, men det hjelper en del i det lange løp-

[Gjest fnugget]

Jeg har noen ganger vært på legevakta på grunn av kraftige angstanfall, og har da fått prate litt med legen som var på vakt. Den ene gangen jeg var der var det heldigvis vaktskifte ikke så lenge etter at jeg kom, for den første legen bare kjeftet og skremte meg opp enda mer. Jeg har også en veldig sterk angst for alt som har med leger å gjøre, så også når jeg har vært på legevakta av fysiske grunner har legen vært nødt til å ta tak i angsten først.

Jeg har også vært med når en annen person har oppsøkt legevakt pga psykiske problemer, gikk da via den vanlige legevakten til psykiatrisk legevakt. Det fungerte ikke noe særlig bedre. Vi ble sittende og vente på gangen i to-tre timer, da vi endelig fikk snakke med psykiateren var det nesten slutt på vakten, så vi fikk beskjed om psykiateren som kom dagen etter skulle ringe.

Min konklusjon er at hvis du "bare" trenger noen å prate med (ikke innleggelse eller medisiner) er det kanskje like greit å ringe kirkens sos eller mental helses hjelpetelefon.

Hvor ofte du får time kommer ikke bare an på hvor syk du er, det kommer også an på hvor stor kapasitet psykologen har, og hva psykologen mener du vil ha mest nytte av.

Er enig i det å unngå legevakten så langt som mulig. Det er som regel en ydmykende affære, da man som du sier, må vente på gangen i flere timer, og når man først kommer inn så har ikke legen så mye tid allikevel. Man blir som regel sendt hjem igjen, enten med noe beroligende, men oftest uten i det hele tatt.

[Gjest fnugget]

På legevakten har de mange steder noe som heter Livskrisehjelpen, der kan man få tid til samtale.

Det høres jo kjempeflott ut. Slik er det ikke her i byen, her møter man bare vanlige leger som har minimum kunnskap om psykiske lidelser.

[Gjest fnugget]

Jeg går to gang i uka de ukene det passer for meg og min psykolog. Og jeg er der opptil to timer av gangen. Vet ikke hvordan det er andre plasser, men der jeg går er de ganske fleksible. Det har hjulpet meg ekstremt mye. Jeg hadde ikke klart å få sagt et ord på tre kvarter... Ikke noe konstruktivt i allefall. Og tre kvarter en gang i uka er ikke nok til å bearbeide tunge, overhengende forferdelige minner.

Da jeg gikk til psykiatrisk sykepleier, fikk jeg komme opp til tre ganger i uka på det verste. Men nå som det aller verste er over og jeg har begynt hos psykiater, så tør jeg vel ikke engang spørre...vet han har liten tid og regner med å få et negativt svar. Derfor er jeg glad jeg kan sende hn det jeg skriver, slik at jeg får utnyttet timene best mulig.

Jeg tror at i en krisesituasjon så kan det være gunstig å få flere timer i uka. Men ikke når man skal bearbeide langsiktige problemer. Forestiller meg at en del av behandlingen er at pasienten skal frustreres til å tenke over egne løsninger og erkjennelser. Tror ikke det er sunt hvis man får alle svarene rett opp i fanget.

[Gjest fnugget]

Jeg bare lurer på hvorfor noen får flere timer i uken, og hva som ligger til grunn for at man får lov til å maile?

Er det noen "kriterier" på en måte?

mvh

Det er vel ingen generelle kriterier for akkurat dette. Det spørs vel litt om det er sånn at behandler skal svare på mail, eller at man samler alt man har skrevet i et word-dokument og sender, slik at behandler kan lese dette før neste time. Jeg sender sjeldent mail til behandler og forventer svar. Det er vel mer sånn som sistnevnte, jeg har mitt eget word-dokument hvor jeg skriver hver gang jeg synes noe er viktig. Legger det så ved i en mail og sender før hver neste time. Får som regel ikke noe svar på mail der og da, men vi tar opp det som jeg har skrevet i timen. Eller det viktigste da.