Er jeg hypokonder eller har jeg tvangstanker?

[Gjest forever client]

Jeg har et problem jeg synes det er vanskelig å prate med legen om. Jeg bekymrer meg stadig for kreft og andre alvorlige tilstander. Hvis jeg får vondt i hodet eller andre kroppslige symptomer kan angsten ta helt overhånd og jeg blir livredd for om jeg har fått en alvorlig sykdom.

Men jeg har likevel fornuften inne. Jeg vet at sjansen for at jeg, en ung jente skal få hjernesvulst eller brystkreft er forsvinnende liten jeg har heller ikke klassiske symptomer på det , likevel må jeg høre legen si at jeg ikke har det før jeg slår meg til ro. Jeg vet nå at legen med stor sannsynlighet sier at han ikke finner noe galt med brystet mitt som verker, allikevel må jeg bare få høre det, selv om jeg kommer til å føle meg utrolig dum etterpå. Men om jeg bestemmer meg for å ikke oppsøke lege så kommer tanken stadig tilbake til meg: ” men tenk om det er noe alvorlig og du dør fordi du ikke tok symptomene på alvor”

Er dette klassisk hypokonderi, eller kan det være en tvangstanke som kommer igjen og igjen? Og hvordan ser fastleger på hypokondere? Er redd for om jeg sier det slik som det er, så blir jeg ikke tatt alvorlig fremover. Jeg har en kronisk sykdom i tillegg, og er dødsavhengig av at legen tar mine symptomer på alvor.

Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er hypokondri eller sykdomsangst som en også kan kalle det.