Utbrenthet/depresjon

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Jeg er ei jente som nå går siste året på videregående skole. Jeg lider helt klart av "flink pike syndromet", og klarer rett og slett ikke tenken på å gjøre det dårlig på skolen. Samtidig er jeg en del med venner, trener en del og spiller piano. Med andre ord, jeg gjør noe absolutt hele tida. På skolen blir det bare mer og mer å gjøre, og jeg føler at jeg begynner å miste kontrollen, for jeg har så mye å gjøre at jeg ikke klarer å konsentrere meg om skolearbeidet lenger. I høst har jeg flere ganger brutt helt sammen av søvnmangel, både fordi jeg har jobbet til sent på kvelden og stått opp tidlig, og fordi jeg bruker lang tid på å sovne, uansett hvor trøtt jeg er, og drømmer hele tiden når jeg først sovner. Det hender oftere og oftere at jeg begynner å gråte, og særlig hvis noen spør meg hvordan jeg har det. Den siste tiden har vært helt forferdelig. Jeg har hatt masse heldagsprøver, og all lesingen har gjort at jeg nesten ikke klarer å fokusere når jeg leser, slik at jeg ser dobbelt. Dessuten har jeg fått stressrelaterte smerter i skuldrene. Jeg har aldri hatt særlig høy selvtillit, og har egentlig alltid blitt lett lei meg, fordi jeg har trodd at folk ser ned på meg og hele tiden baksnakker meg. Pappa foreslo her om dagen at jeg skulle hoppe av skolen og begynne i 3. klasse på nytt til høsten, men nå har jeg bare et halvt år igjen, så er jeg ferdig! Tror du kanskje en psykolog kan hjelpe meg på noen måte? Jeg er virkelig sliten. Jeg orker ingenting og klarer ingenting, men jeg vil virklig. Jeg elsker å lære og liker egentlig å ha det litt travelt, men nå begynner jeg å bli litt redd for meg selv. Hva foreslår du at jeg skal gjøre?

[Soulshine]

Heisann

Føler med deg - men her synes jeg virkelig du bør sette på noen bremseklosser i tide.

Hva er viktigst for deg akkurat nå? Må du holde på med alt på en gang? Du har et halvt år igjen på skolen - hva med og legge alt annet til side det halvåret, bortsett fra vennene dine. Dropp jobb, trening, og pianospilling - eller gjør det når du trenger det som avkobling. Altså når det er positivt og ikke stresser deg.

Sett opp en prioriteringsliste i forhold til hva du synes er viktigst og rett og slett la det andre være. Det er ingenting av det du holder på med som ikke kan taes igjen når du igjen finner kreftene

Lykke til!

[Gjest Angela25]

''På skolen blir det bare mer og mer å gjøre, og jeg føler at jeg begynner å miste kontrollen, for jeg har så mye å gjøre at jeg ikke klarer å konsentrere meg om skolearbeidet lenger.''

Det er bare du som vet om det er rett aa slutte skolen naa, men du har jo "bare" et halvaar igjen. Her boer du prioritere hva som er viktigst for deg. Skolen eller fritidssysler.

'' I høst har jeg flere ganger brutt helt sammen av søvnmangel, både fordi jeg har jobbet til sent på kvelden og stått opp tidlig, og fordi jeg bruker lang tid på å sovne, uansett hvor trøtt jeg er, og drømmer hele tiden når jeg først sovner.''

Du trenger aa sette ned tempoet, og prioritere hva som er viktigst. Da vil sannsynligvis stress og bekymringer gi seg, og du faar en bedre sovn.

'' Det hender oftere og oftere at jeg begynner å gråte, og særlig hvis noen spør meg hvordan jeg har det. ''

Fordi du har det vondt naa! Kroppen din, hjernen din, trenger en time out, en avkobling...Du trenger aa laere deg aa slappe av, lytt til kroppen din, den har nok sagt stopp for lenge siden.

Utbrenthet er alvorlig, og det kan godt hende du trenger en fagperson aa snakke med som kan hjelpe deg gjennom dette. H*n vil gi deg de beste raadene. Jeg synes det er flott av deg at du ser dette naa, og onsker hjelp. Lykke til:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du ikke kutte i det andre? Det som ikke har med skolen å gjøre.

Du har et halvt år igjen, og alle vil forstå om du velger å prioritere skolen i denne tiden.

Å være en flittig gymnasiast er en heltidsbeskjeftigelse. Det er en uskikk at ungdom som virkelig tar skolen høytidelig skal ha deltidsjobb ved siden av.

En psykolog vil sikkert kunne hjelpe deg å sortere tanker og finne løsninger. Pass bare på at dere ikke begynne å snakke om fortiden i denne situasjonen du er i nå.

[laban]

Jeg synes faren din ga deg et veldig dårlig råd. Du bør kutte litt ned på andre ting og senke kravene til deg selv. Ingen dør om karakterene går litt ned. Jeg ser de andre skriver noe om en jobb, jeg kan ikke se at du nevnte den selv - jeg trodde du mente du hadde jobbet med lekser o.l.? Men HAR du jobb utenom, forsøk å begrense det. Samtidig er det avkoplende å ha et liv utenom skolearbeidet, men ikke la det ta overhånd.

Høsten i 3. er hard. Nå er det snart juleferie og siste halvår er litt roligere, det er eksamenstrening og repetisjon og litt flere ferier. Klart du skal fullføre nå som du snart er ferdig.

Kroppen din har begynt å si fra, og det skal du ta alvorlig. Bruk ferien til å slappe av. Hvis ikke problemene gir seg da, kan du vurdere å snakke med fagfolk.

[Cilien]

Kan du ikke kutte i det andre? Det som ikke har med skolen å gjøre.

Du har et halvt år igjen, og alle vil forstå om du velger å prioritere skolen i denne tiden.

Å være en flittig gymnasiast er en heltidsbeskjeftigelse. Det er en uskikk at ungdom som virkelig tar skolen høytidelig skal ha deltidsjobb ved siden av.

En psykolog vil sikkert kunne hjelpe deg å sortere tanker og finne løsninger. Pass bare på at dere ikke begynne å snakke om fortiden i denne situasjonen du er i nå.

Jeg er ikke helt enig i den konklusjonen - ikke kutt ut fritidsaktiviteter og samvær med venner!

Jeg er lærer på en videregående skole der det er veldig mange slike "flinke piker", det er på mange måter en statusskole. Klassen jeg er kontaktlærer for er blant annet slik, med mange elever som har altfor høye krav til seg selv, og som synes 4, og faktisk også ofte 5 er en dårlig karakter,

Jeg opplever at disse får det enda verre når de også kutter ut alt eller nesten alt som ikke har noe med skolen å gjøre. De henger seg enda mere opp i prestasjonene sine, tankene svirrer bare omkring skolen og hvilke karakterer de kan få, og de ser bare feil de gjør, og ikke om de faktisk lærer noe. Det er ikke det at de ikke har tid til skolen som er problemet, mange av dem gjør lekser nesten hele tiden - men de kommer inn i en sirkel der ingenting er godt nok, selvtilliten daler og alt blir veldig alvorlig. Å kutte ut aktiviteter som pianospilling og samvær med venner ville jeg ikke gjort.

Å ta konatkt med læreren din, for så å få snakke med rådgiver eller helsesøster er et mye bedre alternativ. Å slutte på skolen nå vil jeg absolutt ikke råde deg til, og det tror jeg heller ikke at du behøver. Mye kan løses med gode samtaler, gjerne med psykolog også, de kan hjelpe deg å løse opp noen tankefloker som du har viklet deg inn i.