Bli kvitt tvang alene?

[teip]

Jeg plages av noe jeg tror er en slags tvang. Må sjekke alt hele tiden, er stekeovnen av, er det noen i skapet, er døren låst, ligger fjernkontrollen til tven riktig sted... osv. Hjelper ikke sjekke 1 gang må sjekke mange selvom jeg vet at ovnen er av, men føler jeg må. hvis ikke blir jeg gående å tenke hvis om... blir så sliten.

Gruer meg til hver kveld før jeg skal legge meg da er det ekstra ille. Bruker sikkert 1 time på å bare sjekke på kvelden.

Spørsmål: 1. Kan man bli kvitt dette på egenhånd uten hjelp fra psykiatrifolk og medisiner?

2. Hvordan går jeg frem for å bli kvitt det? Må jeg prøve å tvinge meg selv til ikke å sjekke?

PS: jeg er ikke innteresert i å gå i behandling eller ta medisiner for å bli kvitt det, så jeg vil klare det på egenhånd. Lurer bare på hvordan:-)

[Gjest bippp]

Hallo teip :-). Jeg hadde masse sånne tvangshandlinger da jeg var rundt 13-14 års alderen. Måtte ta 100 sit-ups hver kveld, måtte pusse hver tann 10 ganger osv. mye av dette. Jeg fikk aldri hjelp for dette, men kurerte meg selv.

Det som skjedde var vel at jeg fikk det så travelt med livet mitt etterhvert at jeg fikk store problemer med å rekke alt. Til slutt glemte jeg en kveld å pusse tennene, sovnet rett og slett. Og det skjedde faktisk ikke noe forferdelig, hverken mor eller far døde, som følge av dette. Det var jo det tvangen handlet om, at jeg trodde noe forferdelig kom til å skje om jeg ikke gjorde alt dette.

Men jeg ble ikke frisk over natta, jeg måtte ta skritt for skritt. Nå skjønner jeg faktisk at hadde faren min dødd i en ulykke så hadde det ikke hvert pga at jeg glemte å ta 100 sit-ups kvelden før. Det er jo egentlig rart at sånne ting kan ha en sammenheng.

Du må begynne å kutte ut en ting av gangen, så må du ha veldig mye "is" i magen, se hva som skjer og prøv å forstå at du er ikke nødt til å gjøre dette. Roe ned tankene dine, det skjer ingenting, alt går bra osv.

Tror dette hadde sammenheng med en depresjon for mitt vedkommende. Har tendensen nå også, men lar det ikke ta overhånd. Hadde det ikke helt bra med meg selv da jeg fikk barn bl.a. må gå noen runder med meg selv innimellom. Men nå er det bra, greier å skyve det vekk, tankene er der, men driter i dem rett og slett :-).

Vet ikke om dette har noen slags logikk for deg, men det har nå virket for meg ihvertfall. Men du må arbeide hardt med deg selv, tåle en sterk angst, stå i det, det er ikke farlig :-). Lykke til!

[teip]

Hallo teip :-). Jeg hadde masse sånne tvangshandlinger da jeg var rundt 13-14 års alderen. Måtte ta 100 sit-ups hver kveld, måtte pusse hver tann 10 ganger osv. mye av dette. Jeg fikk aldri hjelp for dette, men kurerte meg selv.

Det som skjedde var vel at jeg fikk det så travelt med livet mitt etterhvert at jeg fikk store problemer med å rekke alt. Til slutt glemte jeg en kveld å pusse tennene, sovnet rett og slett. Og det skjedde faktisk ikke noe forferdelig, hverken mor eller far døde, som følge av dette. Det var jo det tvangen handlet om, at jeg trodde noe forferdelig kom til å skje om jeg ikke gjorde alt dette.

Men jeg ble ikke frisk over natta, jeg måtte ta skritt for skritt. Nå skjønner jeg faktisk at hadde faren min dødd i en ulykke så hadde det ikke hvert pga at jeg glemte å ta 100 sit-ups kvelden før. Det er jo egentlig rart at sånne ting kan ha en sammenheng.

Du må begynne å kutte ut en ting av gangen, så må du ha veldig mye "is" i magen, se hva som skjer og prøv å forstå at du er ikke nødt til å gjøre dette. Roe ned tankene dine, det skjer ingenting, alt går bra osv.

Tror dette hadde sammenheng med en depresjon for mitt vedkommende. Har tendensen nå også, men lar det ikke ta overhånd. Hadde det ikke helt bra med meg selv da jeg fikk barn bl.a. må gå noen runder med meg selv innimellom. Men nå er det bra, greier å skyve det vekk, tankene er der, men driter i dem rett og slett :-).

Vet ikke om dette har noen slags logikk for deg, men det har nå virket for meg ihvertfall. Men du må arbeide hardt med deg selv, tåle en sterk angst, stå i det, det er ikke farlig :-). Lykke til!

Hei bippp!

takk for svar, veldig fint at du er et bevis for at det går ann å bli kvitt det alene, yessss da SKAL jeg også klare det. Dette ga meg håp. Da er det vel bare å stå i det, men jeg er veldig sta... så dette tror jeg at jeg klarer.

[Gjest bippp]

Hei bippp!

takk for svar, veldig fint at du er et bevis for at det går ann å bli kvitt det alene, yessss da SKAL jeg også klare det. Dette ga meg håp. Da er det vel bare å stå i det, men jeg er veldig sta... så dette tror jeg at jeg klarer.

Hei igjen :-). Ja, du må være sta, tåle smerte, tåle å være redd, men det vil avta etterhvert. Men husk å gå gradvis fram da.

Jeg visste forresten ikke at det fantes medisiner og terapi for dette da jeg var så ung, måtte jo greie meg selv da. Tror kanskje jeg hadde tatt imot hjelp hvis det hadde skjedd nå, kan jo være litt slitsomt å være alene om alt også. Men prøv du, og om det ikke nytter så søk hjelp. Det er ingen skam det, viser styrke synes jeg og innrømme at man har et problem man ikke takler helt. Du skal være tøff for å innrømme at du har psykiske problemer. Lykke til da :-)

[Adriana]

Det at du innser at dette er et problem for deg og at du er motivert for å gjøre noe med dette er jo store skritt i riktig retning! :-D

Jeg tror at det handler om dette som bippp også sier, at man må tåle en sterk angst i en periode. Sitte og kjenne på den angsten og smerten man har i stedet for å trøste seg selv ved å gjøre tvangshandlinger.

Jeg vet egentlig alt for lite om dette til å gi noen råd, men har selv slitt med selvskading og klart å slutte med det ved å tåle den psykiske smerten jeg hadde ved å tvinge meg selv til å kjenne på den i stedet for å skade meg selv for å takle det. Kan tenke meg at det handler om noe av det samme som tvangshandlinger.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Noen tips kanskje]

Hei. Vil bare si litt om mine erfaringer med tvang. Fikk det i 11-12 årsalderen, er nå 36. Burde nok fått hjelp for det den gang, men ble aldri noe av. Nå i sommer tok jeg det opp med lege for første gang, etter å ha hatt det i 25 år... Har det ikke så sterkt nå, men har fortsatt en del ting jeg sliter med. Jeg må telle ganske mye, se på ting i mønster mens jeg teller, berøre hendene mens jeg teller, osv. På eget initativ begynte jeg på medisiner (etter bl.a. å ha postet innlegg her på forumet), da legen min sa at det var i grunnen opp til meg selv å bestemme det. Merker en liten bedring, er lettere å la være å gjøre handlingene når jeg merker at angsten kommer. Men kommer til å kutte medisinene etter hvert regner jeg med.

Bare et tips til deg når angsten din kommer:

1. Identifiser handlingen som en tvangshandling (det at du må sjekke skapet er tvangshandlingen, du vet jo egentlig at det ikke er noen der feks.)

2. Si til deg selv at dette er en tvangshandling, og ikke noe rasjonelt du behøver å gjøre.

3. Si til deg selv at du skal få gjøre utføre tvangshandlingen (sjekke skapet), men at du skal vente litt med å gjøre det (f.eks i fem minutter)

4. Begynn med en annen aktivitet - kanskje du da glemmer tvangshandlingen.

Prøv det, lykke til:)

[Orio]

Prinsippet er enkelt: ikke utfør tvangshandlingene.

Hva mener du er "normal" mengde sjekking, f.eks før du legger deg? En gang vil jeg tro holder for de fleste. Det er vel også ganske vanlig å nøye seg med å sjekke inngangsdør og vinduer som pleier å brukes til lufting.

Og så er det forskjellige metoder å gå frem på for å redusere sjekkingen. Hvis du f.eks sjekker ti ganger før du legger deg kan du gå ned til åtte. Eller du kan sjekke en halvtime før du legger deg, i stedet for like i forveien.

Selv om prinsippet er enkelt er det forferdelig vanskelig å gjennomføre i praksis, særlig hvis du har tenkt å klare det alene. Har du noen som kan støtte deg underveis? Uansett anbefaler jeg at du setter deg litt inn i tvangsproblemer og hvilken virkning det har på deg når du ikke utfører tvangshandlingene. Som et lite eksperiment kan du i dag (eller i morgen) gå og legge deg, og bli liggende i sengen i ti minutter før du tar sjekkerunden. Det vil nok gi deg en pekepinn på hva du har i vente.