Hvorfor holder man ut?

[Gjest øyenstikker]

Et spørsmål som jeg har tenkt litt på i det siste.Hva er det som gjør at mennesker går videre og videre og ikke gir opp når man har det vanskelig? Hva er det som driver oss? Dette gjelder jo forsåvidt for alle mennesker.Hva er det som gjør at vi holder ut i livet til vi dør?Dette er jo sikkert individuelt,men er det et felles "overlevelsesinnstinkt"

Dette ble litt filosofisk,det kommer bare sånne tanker til meg av og til:)

[Gjest Spekepølse]

Det er vel noe i oss, som gjør at vi har holdt ut så lenge livet vil ha oss i mange årtusner.

For meg er spørsmålet mer i retning av "hvorfor er det noen som ikke holder ut?"

Tåler vi mindre motgang enn før i tiden (=forhistorisk tid)?

[Gjest øyenstikker]

Det er vel noe i oss, som gjør at vi har holdt ut så lenge livet vil ha oss i mange årtusner.

For meg er spørsmålet mer i retning av "hvorfor er det noen som ikke holder ut?"

Tåler vi mindre motgang enn før i tiden (=forhistorisk tid)?

Tror ikke vi tåler mindre motgang i dag,tror heller det er hele samfunnet som har forandret seg.Skjønner godt at noen ikke holder ut livet jeg.Har selv vært der...

[Gjest bippp]

Tror ikke vi tåler mindre motgang i dag,tror heller det er hele samfunnet som har forandret seg.Skjønner godt at noen ikke holder ut livet jeg.Har selv vært der...

Jeg tror at en depresjon mange ganger har skylden for at noen ikke orker lenger. Opplevde selv at ting ble snudd helt på hodet under en sånn en, trodde at alle ville få det bedre hvis jeg ikke var her mere. Sånn kan en dyp depresjon snu tingene på hodet.

Ellers lever jeg pga barna mine, når jeg er frisk nok finner jeg også mening og glede i å gjøre forskjellige ting. Tror ikke det vil være noe bedre dit jeg kommer, alternativet til dette livet er kanskje verre? Ellers tror jeg vi alle har et overlevelsesinnstinkt innebygd i oss. I siste øyeblikk vil vi ofte kjempe for livet uansett hvor ille det måtte være.

[Gjest øyenstikker]

Jeg tror at en depresjon mange ganger har skylden for at noen ikke orker lenger. Opplevde selv at ting ble snudd helt på hodet under en sånn en, trodde at alle ville få det bedre hvis jeg ikke var her mere. Sånn kan en dyp depresjon snu tingene på hodet.

Ellers lever jeg pga barna mine, når jeg er frisk nok finner jeg også mening og glede i å gjøre forskjellige ting. Tror ikke det vil være noe bedre dit jeg kommer, alternativet til dette livet er kanskje verre? Ellers tror jeg vi alle har et overlevelsesinnstinkt innebygd i oss. I siste øyeblikk vil vi ofte kjempe for livet uansett hvor ille det måtte være.

Har mange ganger tenkt at alternativet til livet må være bedre.Når jeg har vært mest på bånn har jeg tenkt: jeg lever i et helvete,det kan umulig bli verre.

Som du sier er det nok noe i oss som får oss til å ville leve på et eller annet merkelig vis.

[Orio]

Aner ikke. Hva det nå er burde jeg kanskje hatt litt mer av det. Kjenner jeg holder på å gi opp.

[Orio]

Det er vel noe i oss, som gjør at vi har holdt ut så lenge livet vil ha oss i mange årtusner.

For meg er spørsmålet mer i retning av "hvorfor er det noen som ikke holder ut?"

Tåler vi mindre motgang enn før i tiden (=forhistorisk tid)?

Svakhet. Takler ikke motgang. Mangler viljestyrke. Feighet. Tar ikke utfordringer.

[Orio]

Jeg tror at en depresjon mange ganger har skylden for at noen ikke orker lenger. Opplevde selv at ting ble snudd helt på hodet under en sånn en, trodde at alle ville få det bedre hvis jeg ikke var her mere. Sånn kan en dyp depresjon snu tingene på hodet.

Ellers lever jeg pga barna mine, når jeg er frisk nok finner jeg også mening og glede i å gjøre forskjellige ting. Tror ikke det vil være noe bedre dit jeg kommer, alternativet til dette livet er kanskje verre? Ellers tror jeg vi alle har et overlevelsesinnstinkt innebygd i oss. I siste øyeblikk vil vi ofte kjempe for livet uansett hvor ille det måtte være.

Hvordan klarte du å snu på det? Få tilbake styrken til å kjempe videre?

[Orio]

Har mange ganger tenkt at alternativet til livet må være bedre.Når jeg har vært mest på bånn har jeg tenkt: jeg lever i et helvete,det kan umulig bli verre.

Som du sier er det nok noe i oss som får oss til å ville leve på et eller annet merkelig vis.

Frykten for det ugjenkallelige?

[cathlin]

Vi har evne til å finne mening i tilværelsen.

Viljestyrke. Man vil noe, og man har evne til å få til noe og få dekket behov.

Man har resurser, potensiale til å utrette noe.

Sosiale relasjoner, man er født inn i et samfunn og er knyttet til andre mennesker.

Livet er det vi kjenner til.

[Gjest bippp]

Hvordan klarte du å snu på det? Få tilbake styrken til å kjempe videre?

Jeg kjempet meg vel opp av depresjonen igjen, men var virkelig langt nede. Når depresjonen letter så ser jeg også lysere på livet, at det faktisk finnes noe som er positivt. Jeg tror faktisk det er så enkelt for min del. Er bipolar og dette følger helt klart periodene hvor jeg er syk. Jeg bruker medisiner, hvis ikke er jeg "ubrukelig", blir liggende i senga og gruble, eller jeg får en overenergi hvor jeg gjør masse dumme ting.

Har ptsd og tåler lite stress, holdt på å virkelig toppe seg her igjen nå, men tror jeg skal greie meg igjennom dette. Med mye truxal og lamictal så blir det vel jul i år også :-).

Føler med deg Orio, vet hvor forferdelig det er når alt blir grått og trist. Eneste rådet mitt er at det går over, ting vil bli bedre, men det tar tid. Det skjer ikke i morgen, kanskje er du bedre om en uke, to uker. Det vil svinge, to steg fram og et tilbake, men du vil komme deg ut av dette og se at livet gir mening igjen. Snakk med behandleren din, eller skriv hvis det er vanskelig å snakke. Kanskje er det noen medisiner du ikke har prøvd som kan hjelpe deg?

[Mikkaela_rev]

Vi har evne til å finne mening i tilværelsen.

Viljestyrke. Man vil noe, og man har evne til å få til noe og få dekket behov.

Man har resurser, potensiale til å utrette noe.

Sosiale relasjoner, man er født inn i et samfunn og er knyttet til andre mennesker.

Livet er det vi kjenner til.

Godt og befriende enkelt skrevet! :-)

[Mikkaela_rev]

Frykten for det ugjenkallelige?

''Frykten for det ugjenkallelige?''

Tror du har et poeng der.

[Gjest lokji]

Fordi at man har en livsgnist i seg, som sier da kanskje ut ifra erfaringer, at ting kan forandre seg, et håp om et lite lys i tunnelen.

Man holder også ut av hensyn til andre, f.eks barn, fordi man ikke kan gi opp uansett hvor vanskelig ting er.

En annen ting er at livet ikke hadde vært til å holde ut, hvis alt bare var perfekt.

Hvis det ikke fantes sorg, hvordan da oppleve den optimale lykkefølelse?

Når man ikke har noe annet å sammenligne med?

Jeg tror, det også kan være utfordring å kjempe litt ilivet, og jobbe litt for å få det bedre ,og se at noen dager faktisk ikke er så ille likevel.

Men jeg skjønner jo at noen ikke greier å se noe som helst håp,eller løsning på noen problemer, og da er det de gir opp, man har mange eksempler på dette.Og da må det virkelig være håpløst.

[cathlin]

Godt og befriende enkelt skrevet! :-)

Takk for hyggelig tilbakemelding:-)

[Gjest sjøstjerna]

Alle møter motgang fra tid til annen. Noen sliter mer enn andre. Uansett, så tror jeg litt av hemmeligheten med å trives er å ta vare på gode øyeblikk som om de var gull.

Nyt de - og tenk på de. La de okkupere tankene titt og ofte. :-)

[Orio]

''Frykten for det ugjenkallelige?''

Tror du har et poeng der.

Det er den frykten som har vært den siste skansen for meg, som jeg enda ikke har krysset,

[Orio]

Alle møter motgang fra tid til annen. Noen sliter mer enn andre. Uansett, så tror jeg litt av hemmeligheten med å trives er å ta vare på gode øyeblikk som om de var gull.

Nyt de - og tenk på de. La de okkupere tankene titt og ofte. :-)

''Uansett, så tror jeg litt av hemmeligheten med å trives er å ta vare på gode øyeblikk som om de var gull.''

Det tror jeg du har rett i. Takk for påminnelsen.