Bortskjemt, det kan godt hende.

[Gjest Vinterstorm]

''De gjorde så godt de kunne og var helt sikkert overbevist om at de hadde kjøpt noe dere virkelig ville ha.''

Hvis den kostet 300 eller 400 kr. _kan_ det hende at svigerne visste de hadde råd til det selv. Men at de mente det var unødig å ha en mer avansert ovn. Og det skal vel ikke svigere tre ned over hodet på sønn+svigerdatter. Uansett miljø-og sparebevissthet, hender at unge mennesker føler behov for noe som er en hjelp i en hektisk hverdag. I dette tilfellet en ovn med andre funksjoner.

Nettopp, det er det jeg vil frem til. Nå kunne ikke vi kjøpe noe micro selv, fordi jeg liker å spare og kjøpe ordentlig slik at ting varer lenge. Liker ikke denne bruk og kast mentaliteten.

[Mrs. Wallace]

Det blir jo bare spekulasjoner i faktum, men det er ikke sikkert svigersene skjønte at de sparte til noe spesielt. Det nevnes i en bisetning at man sparer til micro, og det som henger igjen i hukommelsen er bare ordet "micro".

Uansett så kunnede jo ha glede av denne rimelige microen mens de fortsatte sparingen, og enår de kjøper seg ny kunne de tatt en liten hvit løgn om at den gamle dessverre gikk istykker el lign.

Det er da ikke slik at trådstarter og samboer kommer dårligere ut av det enn de var fra før, er det vel? ;-) Kjøp av en rimelig micro kan vel neppe ha fratatt dem muligheten til å anskaffe seg en annen?;-)

''Uansett så kunnede jo ha glede av denne rimelige microen mens de fortsatte sparingen, og enår de kjøper seg ny kunne de tatt en liten hvit løgn om at den gamle dessverre gikk istykker el lign.''

Problem solved! Kjempelurt.

[Gjest Vinterstorm]

En kommentar: Eldre mennesker synes ofte at billig = godt. At man skal nøye seg med det. De ser ikke at det kanskje er en vare som ikke oppfyller funksjonen man ville dekke.

Vi er jo (eller skal bli) miljøbevisste. Men det er ikke alltid det billigste er det mest sparsommelige i lengden.

De levde stort sett etter mottoet det billigste er alltid bra nok. Det er overhode ikke miljøvennlig i lengde og jeg forsøker å ikke være med på den bruk og kast mentaliteten. Da vi flyttet fra hverandre presiserte han klart og tydelig at han gjerne ville ha microen med seg selv om vi fikk den sammen....ja jeg hadde ikke tenkt å krangle om den.

Men for all del jeg takk pent og min samboer fikk aldri vite noe om at det ikke akkurat var den microen jeg ønsket meg.

[Gjest Vinterstorm]

Helt enig med deg i det. Jeg synes ikke man kan regne med at andre har flere tusen å spytte ut på en gave til meg i alle fall. Vel og merke har jeg nok fått en del dyre gaver, men jeg går da ikke rundt og ønsker meg dyre og store ting for det. Regner ikke med at andre har råd til det, nei. Så da blir det å spare selv til jeg får råd til det jeg vil ha.

Det med at du ikke fikk den microbølgeovnen du ønsket deg. Den kunne dere vel bare bytte? Det var da både søtt og snilt av de å forsøke, i alle fall.

Sånn ellers så skjønner jeg ikke dette at man er så opptatt av gaver man liker/misliker. Synes ikke det er det som betyr noe i julen, men at man er omtenksom med hverandre. Selvsagt, hvis jeg får en gave som er utenfor min smak, så tenker jeg "oi", men tenker ikke noe over det sånn videre. Er som regel glemt etter et par minutter .

Denne microen var ikke kjøp i butikken, men gjennom lagret på ellos der svigerfaren min jobbet, så bytte gikk ikke. Det var jeg og ikke min samboer som var misfornøyd, det er stort sett ikke han som lage mat i den. Da vi flyttet fra hverandre, presiserte han at han skulle ha med microen, jeg for min del protesterte ikke akkurat. Jeg brukte microen og sa aldri noe negativt om den, jeg fikk jo varmet matrester i den tross alt.

[Gjest Vinterstorm]

Det var vel ikke det det handlet om i hovedinnlegget. Har lest det om igjen nå, og ser ikke ord om akkurat det.

Det stod ikke noe om svigerforeldrene mines følelser, men jeg sa aldri noe negativt om microen til samboeren min. Jeg prøvde å bruke den som om det var nettopp den microen jeg ønsket meg. Jeg var glad i samboeren min og han var glad i foreldrene sine, så jeg ville ikke såre han. Jeg ville ha blitt veldig såret og skuffet om han sa noe negativt om min familie.

[Gjest Vinterstorm]

Jeg pleier å ønske meg ting i litt forskjelllige prisklasser, så kan giverne selv velge hvor mye de har råd til, har ikke lyst til å legge alle ønsker rundt 300 kr. f.eks. og på den måten presse folk til å kjøpe dyrere gaver enn de egentlig hadde tenkt.

Og så hender det jeg slenger på noen dyre ønsker eller andre umulige ønsker til slutt, som en større leilighet og en stor dose selvtillit. :- )

Jeg kan også finne på å ønske meg dyre ting fra nærmeste familie, fordi vi har ofte gått sammen om å kjøpe gaver til hverandre.

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner jo godt følelsene dine, og kjenner meg tildels igjen. Jeg har nemlig foreldre av akkurat samme typen som dine svigerforeldre. De har ganske god råd, men kjøper nesten alltid det billigste de får tak i av diverse utstyr - de regner med alt er omtrent like bra, og at det bare er dumt å betale for mye. Jeg er helt uenig (typisk min generasjon), og betaler heller litt mer for å få bedre kvalitet.

Derfor vil jeg ALDRI finne på å si til mine foreldre at jeg ønsker meg f.eks. micro; jeg tør ikke en gang si at vi vurderer å kjøpe en. Da får jeg en i rimelig en i gave før jeg aner det . Og tanken bak er jo den beste, så jeg kan ikke bli irritert over det.

Jeg vil derfor si dette var deres egen "feil", og du kan kanskje bli litt ergerlig, men ikke sur for det. Husk at tanken bak antakelig var god.

[Gjest Vinterstorm]

Jeg skjønner jo godt følelsene dine, og kjenner meg tildels igjen. Jeg har nemlig foreldre av akkurat samme typen som dine svigerforeldre. De har ganske god råd, men kjøper nesten alltid det billigste de får tak i av diverse utstyr - de regner med alt er omtrent like bra, og at det bare er dumt å betale for mye. Jeg er helt uenig (typisk min generasjon), og betaler heller litt mer for å få bedre kvalitet.

Derfor vil jeg ALDRI finne på å si til mine foreldre at jeg ønsker meg f.eks. micro; jeg tør ikke en gang si at vi vurderer å kjøpe en. Da får jeg en i rimelig en i gave før jeg aner det . Og tanken bak er jo den beste, så jeg kan ikke bli irritert over det.

Jeg vil derfor si dette var deres egen "feil", og du kan kanskje bli litt ergerlig, men ikke sur for det. Husk at tanken bak antakelig var god.

Jeg forstår at tanken var god, vi kunne ha den microen til vi fikk kjøpt den jeg/vi ønsket oss.

[Gjest fnugget]

*iiiiiiiiikkk* - slutt å vær ute etter meg, da! Kan vi ikke være litt hyggelige mot hverandre her inne?

Jeg har ingenting i mot deg jeg Og vi kan godt være hyggelige. Er ikke ute etter deg, kan du skjønne, bare reagerte på noe du sa. Thats all :-)

[Gjest fnugget]

Denne microen var ikke kjøp i butikken, men gjennom lagret på ellos der svigerfaren min jobbet, så bytte gikk ikke. Det var jeg og ikke min samboer som var misfornøyd, det er stort sett ikke han som lage mat i den. Da vi flyttet fra hverandre, presiserte han at han skulle ha med microen, jeg for min del protesterte ikke akkurat. Jeg brukte microen og sa aldri noe negativt om den, jeg fikk jo varmet matrester i den tross alt.

Jepp, fikk bruk for den da. Det er bra:)

[Babette]

Jeg tror feilen du og mange andre gjør, er å "budsjettere" med julegaver, ha høye forventninger til at man skal få mye som man virkelig ønsker seg og har bruk for. Da er det nesten nødt til å gå som med småbarna, som ofte blir skuffet på julaften, fordi forvetningene var for høye.

Det er mye bedre å ikke forvente noe som helst. Og i alle fall ikke henge seg opp i prisen.

Det er synd at flisa ikke vanker her lenger. Jeg hadde veldig sans for julegavetradisjonen hun og mannen hadde, mulig det også gjaldt for gaver mellom andre voksne i familien: Ingenting fikk koste over 20 kroner (eller var det 10, tro?) Det synes jeg var både romantisk og kreativt. Jeg ville bli veldig glad for en boks med binders i mange farger til 10 kroner, det har jeg bruk for på kontoret. Eller en tynn regnponcho. Jeg kaster meg alltid over 10-kronerskurver i butikkene.

Så kan man i stedet bruke pengene på ungenes gaver.

[morsan]

''Uansett så kunnede jo ha glede av denne rimelige microen mens de fortsatte sparingen, og enår de kjøper seg ny kunne de tatt en liten hvit løgn om at den gamle dessverre gikk istykker el lign.''

Problem solved! Kjempelurt.

Jepp! Og det trenger ikke være "bruk og kast" heller, man kan jo avertere den på finn eller gi den bort til noen de kjenner (sokm ikke vil sladre til foreldrene).

[morsan]

Denne microen var ikke kjøp i butikken, men gjennom lagret på ellos der svigerfaren min jobbet, så bytte gikk ikke. Det var jeg og ikke min samboer som var misfornøyd, det er stort sett ikke han som lage mat i den. Da vi flyttet fra hverandre, presiserte han at han skulle ha med microen, jeg for min del protesterte ikke akkurat. Jeg brukte microen og sa aldri noe negativt om den, jeg fikk jo varmet matrester i den tross alt.

''jeg fikk jo varmet matrester i den tross alt.''

Jeg angrer faktisk på at min sist innkjøpte micro har alskens funskjoner som grill og crisp eller hva det heter for noe. Jeg synes ikke noe om det, og bruker derfor kun microen til tining/oppvarming! ;-)

[Gjest Vinterstorm]

Jeg tror feilen du og mange andre gjør, er å "budsjettere" med julegaver, ha høye forventninger til at man skal få mye som man virkelig ønsker seg og har bruk for. Da er det nesten nødt til å gå som med småbarna, som ofte blir skuffet på julaften, fordi forvetningene var for høye.

Det er mye bedre å ikke forvente noe som helst. Og i alle fall ikke henge seg opp i prisen.

Det er synd at flisa ikke vanker her lenger. Jeg hadde veldig sans for julegavetradisjonen hun og mannen hadde, mulig det også gjaldt for gaver mellom andre voksne i familien: Ingenting fikk koste over 20 kroner (eller var det 10, tro?) Det synes jeg var både romantisk og kreativt. Jeg ville bli veldig glad for en boks med binders i mange farger til 10 kroner, det har jeg bruk for på kontoret. Eller en tynn regnponcho. Jeg kaster meg alltid over 10-kronerskurver i butikkene.

Så kan man i stedet bruke pengene på ungenes gaver.

Her ble jeg litt misforstått, føler jeg. For all del, det var ikke "herlighet har de bare brukt 400kr på oss" jeg tenkte da jeg åpnet gaven. Det er ikke summen de har brukt jeg henger meg opp i, det bryr jeg meg ikke om, men jeg vil ha micro av et litt kjent merke, og ønsket meg ikke det til jul. Det kunne de selvsagt ikke vite, og jeg brukte faktisk microen som det skulle være nettopp den jeg ønsket meg. Jeg kunne ikke kjøpe noe selv, for å ikke såre samboer og foreldrene hans.

Kutte ut gaver til voksne er jeg helt enig i, og heller kjøpe til barna. Vi voksne kjøper stort sett det vi trenger og koser oss på en annen måte i jula enn barna. Har ikke barn selv, men gleder meg stort over å være sammen med familien i jula. Jeg er tante til 2stk som er 4mnd og 2år og 4mnd, så det blir stor stas nå som den elste begynner og forstå litt mer av jula.