Ett spørsmål om tvangstanker.

[Orio]

Har tvangstanker en begrunnelse?

Når jeg har fortalt behandler om tvangshandlinger har jeg alltid blitt spurt hva som ville skje hvis jeg ikke utførte handlingene. Hvilken katastrofe skal handlingene avverge? Men sånn kan det da ikke være med tvangstanker? De dukker jo opp fra ingen steder, det er ikke sånn at jeg bestemmer meg for å mane frem fantasier om at jeg skader noen. Plutselig er de bare der. Så hvilket formål har de egentlig?

[Mikkaela_rev]

Jeg fant en fin side om dette: http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44

Leste her at "Tvangshandlinger (kompulsjoner) utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse. Noen har bare en følelse av at de må gjøre ting uten at de vet hvorfor."

Så det trenger ikke være sånn at man tenker/handler av frykt for at noe kommer til å skje dersom man avstår fra tankene/handlingene.

[Orio]

Jeg fant en fin side om dette: http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44

Leste her at "Tvangshandlinger (kompulsjoner) utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse. Noen har bare en følelse av at de må gjøre ting uten at de vet hvorfor."

Så det trenger ikke være sånn at man tenker/handler av frykt for at noe kommer til å skje dersom man avstår fra tankene/handlingene.

Behandler presser meg bestandig til å gi en begrunnelse for hvorfor det er så viktig å gjøre en spesiell ting (tvangshandlingene). Jeg klarer ikke komme på noen, men behandler presser meg videre, og alt blir bare kaos. Hvis det samme skal skje hvis jeg forteller om tvangstanker orker jeg ikke gjøre det nå. Det takler jeg ikke sånn som jeg har det for tiden.

[Gjest profile]

Det er ikke tankene som har formål i seg selv. Det er hvilket formål du legger i dem som er avgjørende. Metakognisjon, hvordan forholder du deg til dine egne tanker?

Hjernen er i aktivitet. En kan tenke seg en tankestrøm, en flyt av tanker hele tiden. Alle mulige tanker. Hjernen tenker dem så forsøker den å sette de i forbindelse med andre tanker. Derfor kan den godt tenke "skade" og "barn" etterhverandre uten at det betyr at du vil skade et barn. Det er når du blir engstelig for tankene at du har tvangstanker.

[Orio]

Det er ikke tankene som har formål i seg selv. Det er hvilket formål du legger i dem som er avgjørende. Metakognisjon, hvordan forholder du deg til dine egne tanker?

Hjernen er i aktivitet. En kan tenke seg en tankestrøm, en flyt av tanker hele tiden. Alle mulige tanker. Hjernen tenker dem så forsøker den å sette de i forbindelse med andre tanker. Derfor kan den godt tenke "skade" og "barn" etterhverandre uten at det betyr at du vil skade et barn. Det er når du blir engstelig for tankene at du har tvangstanker.

Jeg klarte ikke henge med i det du skrev, hjernen fungerer ikke så bra for tiden.

Når jeg har tvangshandlinger spor alltid behandler hva som ville skjedd hvis jeg ikke utførte handlingene, hvorfor er det så viktig å gjøre det. Det er forferdelig vanskelig å svare på, for stort sett vet jeg ikke hvorfor jeg gjør det, jeg vet bare at å la være å gjøre det gir meg en voldsom angst. Men det er ikke nok, det skal være en annen grunn også, jeg ville ikke blitt redd (fått angst) av å kutte ut tvangshandlingene hvis ikke det vil skje noe forferdelig hvis jeg gjør det.

Må jeg regne med å få et tilsvarende spørsmål om jeg forteller om tvangstankene også?