selvmordstanker

[Gjest livreddjente]

hei, jeg er en jente på 20 år som har slitt i mange år men har og er redd for å prate om det som gjør vondt.. Jeg hater meg selv og hvordan jeg ser ut, enkelte ganger kan jeg kutte ut å spise over lengre perioder, det har vært opptil 3 uker uten å ta til meg noe annet næring enn vann, bare for at jeg hater kroppen min sånn... Jeg har et yrke som man ikke kan være svak i, men den siste tiden har alt vært et helvete når jeg ikke jobber og begynner å tenke. Jobber mest mulig bare for å slippe å tenke, så nå har jeg tatt på meg en jobb ved siden av. Sover dårlig og tenker bare på å skade meg selv, vært selvskader i flere år men klarte å slutte for to år siden, prøvd å ta livet mitt et par ganger og hatt en del innleggelser på ungdomspsykriatisk. Nå blir jeg sett på som den som har klart å nå målene sine og kommet seg gjennom problemer, og oppnådd alt det jeg ville, men det er bare utenpå, inni meg slåss jeg vær dag og time for å finne en grunn til å fortsette slik at jeg ikke tar livet mitt... men nå er jeg bare livredd... livredd for hva jeg kan gjøre mot meg selv når jeg er så sliten at jeg ikke orker å slåss mer... unnskyld hvis alt bare er et kaos... er et evig kaos i hodet mitt for tiden.. eneste jeg gjør som er riktig er jobben min og vil ikke miste den, noe som jeg er redd for hvis jeg viser hvordan jeg egentlig har det og ikke bare "masken" jeg har som får alle til å tro at jeg har det bra og er i et supert humør... Jeg vil ikke dø men orker bare ikke å leve sånn lenger.. Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest myopinion]

Søk hjelp snarest mulig - det er det eneste rådet jeg kan komme med.

[Gjest cilag]

For å få hjelp kan du henvende deg til fastlegen din. Det er han/hun som evt kan henvise deg videre.

Lykke til

[Orio]

Du har ikke så mange alternativer: enten fortsette som nå eller la masken falle og fortelle hvordan du har det.

Det første alternativet har du utelukket, så da må du finne ut hvem du vil fortelle det til. Hva med foreldrene dine? Var de en støtte for deg da du var "inn og ut" av ungdomspsykiatrisk? Fastlegen? Har du den samme fastlegen som du hadde den gangen?

Du må uansett innom fastlegen for å få hjelp, men det kan hende det er lettere for deg hvis foreldrene dine hjelper deg og kanskje også blir med deg.