Jeg er ikke som jeg bør være

[Gjest fnugget]

Jeg føler meg som et forferdelig menneske. Det er min skyld det som har skjedd og det er min skyld at jeg er ufør og ikke klarer å jobbe. Jeg er bare en lat person. Føler intens skam over å være den jeg er, og fordi jeg er så innmari sint for tiden. Så sint at det føles ut som jeg skal sprekke. Har vondt i ryggen, kanskje det har sammenheng med sinnet.

Føler skyld fordi jeg var amper og negativ hos behandler i dag. Sa det til hn, at det ikke var rettet mot hn, og at jeg skammer meg over å ikke klare å være mer sindig, på en måte.

Behandler sa at det ikke var rart, siden jeg har vært gjennom noe forferdelig. Men det hadde vært mye lettere å hate den personen, hvis hn kun var en ekkel og usymptaisk person. Men faktum er at hn også er snill og god. Da blir jeg forvirret, og tenker at det må være meg det er noe galt med siden jeg er så sint og ikke takler livet, rett og slett.

Fikk time i romjula både med psykiater og psyk.fysiotereapeuten. Jeg ble lettet, men så følte jeg skyld fordi noen orket å ta i mot meg i jula. Kjente jeg krympet meg der jeg satt og tenkte at jeg ikke klarer å forstå at noen orker å hjelpe meg.

[Gjest bippp]

Vær glad du for at du får hjelp, det er jo ikke noe du kommer å trenge til evig tid. Men nå skal du konsentrere deg om å bli friskere. Ta imot den hjelpen du kan få i mellomjula også hvis du trenger det. Fikk tilbudet jeg også, men jeg avslo. Har vært meget rolig de siste dagene, hm, nesten så jeg tror det må være noe galt? Sånn bruker jeg jo ikke å være, og så like før jul? Kanskje det er lamictalen som gjør underverker her.

Ønsker deg alt godt, håper du også "lander" så du kan få en så god jul som mulig ihvertfall!

[Gjest fnugget]

Vær glad du for at du får hjelp, det er jo ikke noe du kommer å trenge til evig tid. Men nå skal du konsentrere deg om å bli friskere. Ta imot den hjelpen du kan få i mellomjula også hvis du trenger det. Fikk tilbudet jeg også, men jeg avslo. Har vært meget rolig de siste dagene, hm, nesten så jeg tror det må være noe galt? Sånn bruker jeg jo ikke å være, og så like før jul? Kanskje det er lamictalen som gjør underverker her.

Ønsker deg alt godt, håper du også "lander" så du kan få en så god jul som mulig ihvertfall!

Tusen takk bippp

Jo, jeg tok i mot time i mellomjula og det er jeg glad for. Du skjønner, jeg har et par slektninger som kan være veldig vanskelige, ja rett og slett frekke mot meg og rakke ned på meg. Spesielt en tante som er veldig kritisk og kverulerer på alt jeg sier. Har prøvd det å holde meg unna henne. Det hjelpler en del, men jeg kan ikke si et kvekk før hun begynner. Med andre ord så kan jeg ikke være meg selv om jeg skal overleve disse juleselskapene. Det er vanskelig, men jeg har bestemt meg for å være mye hjemme, alene i jula og ikke være på flere selskap enn høyst nødvendig.

Godt å høre at du har det Okey, bippp!! Og håper du fortsatt får en fin førjuls- og juletid.

klem

[Gjest bippp]

Tusen takk bippp

Jo, jeg tok i mot time i mellomjula og det er jeg glad for. Du skjønner, jeg har et par slektninger som kan være veldig vanskelige, ja rett og slett frekke mot meg og rakke ned på meg. Spesielt en tante som er veldig kritisk og kverulerer på alt jeg sier. Har prøvd det å holde meg unna henne. Det hjelpler en del, men jeg kan ikke si et kvekk før hun begynner. Med andre ord så kan jeg ikke være meg selv om jeg skal overleve disse juleselskapene. Det er vanskelig, men jeg har bestemt meg for å være mye hjemme, alene i jula og ikke være på flere selskap enn høyst nødvendig.

Godt å høre at du har det Okey, bippp!! Og håper du fortsatt får en fin førjuls- og juletid.

klem

Jeg har også noen familiemedlemmer som kan være veldig brysomme. Selv om jeg ikke har invitert noen hit, har de en tendens til å dukke opp, da helst god og full og kranglete.

Men jeg har opparbeidet et ganske stort sinne, jeg nekter å være redd lenger. Når du er sint får du kjempekrefter har jeg funnet ut. Kastet ut en stor mann en gang og dukket han ut i sneen og låste døra. Har bestemt meg for at ingen verken sier stygge ting til meg, eller gjør frekke tilnærmelser uten at jeg tar igjen.

Føler meg ihvertfall veldig "tøff" nå, så får vi se, håper jula blir fredelig og at vi slipper dette tullet. Men spent blir det jo, dårlige erfaringer fra før som setter sine spor.

Håper du også kan ta igjen litt, ikke la deg "kue" av noen lenger. Sett grenser for deg selv, hvis du greier det da!

[Gjest keira]

Du sier at denne personen som har gjort dette mot deg også var snill og god. Jeg har ikke spesielt lyst å gå inn i dette her fra livet mitt, men jeg kan kanskje få sagt noe viktig til deg, så jeg tar sjansen.

Jeg ble utsatt for overgrep i tenårene av en leder i miljøet jeg gikk i. Jeg hadde store angstproblemer, og hadde en barndom hvor jeg blant annet ikke ble sett i stor grad. Det gjorde at jeg som 13åring ble et lett bytte for denne voksne mannen som lyttet, forstod, så meg, var der for meg. Og jeg betalte prisen.

Å gjennomarbeide overgrep har i ettertid vært vanskelig, ikke bare fordi jeg ble manipulert og levde i en verden hvor han latet som at det som faktisk skjedde ikke gjorde det, men også fordi han vekslet mellom å være en "snill" mann og en "slem" mann. Lenge delte jeg han i to, i mange år. Jeg var glad i den snille delen av han. Han var jo god også tenkte jeg. Han brydde seg jo om meg! Jeg hadde jo sett han ta til tårene når jeg hadde det vondt! Snille"Per" og slemme"per". Jeg syntes også synd på ham og tenkte at de to delene hadde fint lite med hverandre å gjøre. Det var to atskilte deler, og på denne måten klarte jeg lettere å forholde meg til han.

Nå har årene gått. Og år og tårer og timer i terapi har rent i sanden. Sannheten er at han var ett menneske. Ett menneske. Han hadde ansvar for hele seg, og jeh både skal og har rett til å forholde meg til ham som om han er en helhet. Når han ble dømt for overgrep sa ikke retten at du skal få slippe unna, for du er jo snill også. Ja, du har jo hatt besøkstjeneste i fengslet! Og du var jo snill med ofrene dine innimellom. De gjorde ikke det.

Det er sjelden at noe er svart-hvitt. Menn som slår konene sine har sikkert i en del tilfeller det de vil si er kjærlighetsfølelser for kona. Og grunnen til at mange barn beskytter en far som er overgriper er fordi de føler og vet at pappa er jo på et vis glad i dem også. Det gjør det hele ekstra smertefullt. Hvor mye verdt kan jeg være hvis noen som er glad i meg gjør meg så vondt!

Å kunne føle på kjærlighetsfulle følelser har ikke noe med å være et godt menneske å gjøre. Er du et godt menneske tar du ansvar for følelsene og handlingene dine, du tar ansvar for behov som ikke skal dekkes på andres bekostning. Du er et helt menneske og kan ikke fraskrive deg rettighetene til de destruktive delene i deg.

Det kan heller ikke denne personen som har skadet deg gjøre. Det er mye feighet som skjuler seg i svake, egoistiske mennesker. Og vi, vi sitter igjen med sårhet så det rekker, og et sinne vendt mot oss selv. Tar andre menneskers skam på oss selv.

Du klarer kanskje ikke være sint på denne personen ennå. Men denne personen hadde ansvar for hele seg, og er ikke fritatt fordi intensjoner kanskje var gode, eller at h*n ikke skjønte det skadet deg, eller.. fordi hjertet som banker i vedkommende ikke er helt svart.

(Dessuten skal ikke andre mennesker få lov til å definere oss i fred og fordragelighet. Vi må gjøre opprør mot disse mekanismene, enten det er familie eller andre.)

Mvh

[enigma38]

Du sier at denne personen som har gjort dette mot deg også var snill og god. Jeg har ikke spesielt lyst å gå inn i dette her fra livet mitt, men jeg kan kanskje få sagt noe viktig til deg, så jeg tar sjansen.

Jeg ble utsatt for overgrep i tenårene av en leder i miljøet jeg gikk i. Jeg hadde store angstproblemer, og hadde en barndom hvor jeg blant annet ikke ble sett i stor grad. Det gjorde at jeg som 13åring ble et lett bytte for denne voksne mannen som lyttet, forstod, så meg, var der for meg. Og jeg betalte prisen.

Å gjennomarbeide overgrep har i ettertid vært vanskelig, ikke bare fordi jeg ble manipulert og levde i en verden hvor han latet som at det som faktisk skjedde ikke gjorde det, men også fordi han vekslet mellom å være en "snill" mann og en "slem" mann. Lenge delte jeg han i to, i mange år. Jeg var glad i den snille delen av han. Han var jo god også tenkte jeg. Han brydde seg jo om meg! Jeg hadde jo sett han ta til tårene når jeg hadde det vondt! Snille"Per" og slemme"per". Jeg syntes også synd på ham og tenkte at de to delene hadde fint lite med hverandre å gjøre. Det var to atskilte deler, og på denne måten klarte jeg lettere å forholde meg til han.

Nå har årene gått. Og år og tårer og timer i terapi har rent i sanden. Sannheten er at han var ett menneske. Ett menneske. Han hadde ansvar for hele seg, og jeh både skal og har rett til å forholde meg til ham som om han er en helhet. Når han ble dømt for overgrep sa ikke retten at du skal få slippe unna, for du er jo snill også. Ja, du har jo hatt besøkstjeneste i fengslet! Og du var jo snill med ofrene dine innimellom. De gjorde ikke det.

Det er sjelden at noe er svart-hvitt. Menn som slår konene sine har sikkert i en del tilfeller det de vil si er kjærlighetsfølelser for kona. Og grunnen til at mange barn beskytter en far som er overgriper er fordi de føler og vet at pappa er jo på et vis glad i dem også. Det gjør det hele ekstra smertefullt. Hvor mye verdt kan jeg være hvis noen som er glad i meg gjør meg så vondt!

Å kunne føle på kjærlighetsfulle følelser har ikke noe med å være et godt menneske å gjøre. Er du et godt menneske tar du ansvar for følelsene og handlingene dine, du tar ansvar for behov som ikke skal dekkes på andres bekostning. Du er et helt menneske og kan ikke fraskrive deg rettighetene til de destruktive delene i deg.

Det kan heller ikke denne personen som har skadet deg gjøre. Det er mye feighet som skjuler seg i svake, egoistiske mennesker. Og vi, vi sitter igjen med sårhet så det rekker, og et sinne vendt mot oss selv. Tar andre menneskers skam på oss selv.

Du klarer kanskje ikke være sint på denne personen ennå. Men denne personen hadde ansvar for hele seg, og er ikke fritatt fordi intensjoner kanskje var gode, eller at h*n ikke skjønte det skadet deg, eller.. fordi hjertet som banker i vedkommende ikke er helt svart.

(Dessuten skal ikke andre mennesker få lov til å definere oss i fred og fordragelighet. Vi må gjøre opprør mot disse mekanismene, enten det er familie eller andre.)

Mvh

Dette synes jeg var veldig godt skrevet, keira !

[Orio]

Jeg ser ikke på deg som et forferdelig menneske, hvis det er noen trøst. Ikke tror jeg du er lat heller. :- )