følelser som tar overhånd - stemningsstabiliserende?

[Gjest alene24]

Jeg er en jente på 24 år som bor i Oslo. Det siste halvåret har jeg hatt mye følelser med ”høye fjelltopper og dype daler”. Jeg er en veldig følelses menneske, så når jeg blir glad kan jeg hoppe rundt og være helt i hundre, blir jeg lei meg så føles det som om hele min verden faller sammen. Min mor døde da jeg var 12 år av ALS. Jeg jobber fortsatt med i dag å komme over det tapet. Hun var jo alt for meg. Siden den tid har jeg vært hos flere psykologer og psykiatere, og det har til tider hjulpet. For ca 2-3 år siden fikk jeg høre at jeg var deprimert og jeg begynte på cipralex. Jeg fikk også zyprexa for mine utbrudd som gjerne førte til vold. Jeg hadde også jevnlige samtaler. Pillene hjalp en stund, men etter hvert følte jeg ingenting lenger. Jeg sluttet etter ca et år og forsiktig kom livsgleden tilbake. Jeg ble gode gamle meg som venninnene mine sa. Men det siste halvåret, året har jeg hatt ”tunge” følelser. Jeg har vært mye nedfor og faktisk ikke ønsket å leve mange ganger. Men etter et minutt kan jeg bli overglad av ingenting og bli litt ”masete” til tider. Jeg hadde for et par uker siden et angstanfall etter en krangling med kjæresten min, og sånn har jeg ikke vært på et par år. Han ville bare legge seg å ikke snakke om det, og det gjorde meg helt gal. Etter en time på psykiatrien i gøteborg (hvor jeg var på ferie), fikk jeg høre at jeg følte meg avvist og misforstått, og det er sånn jeg føler det og. Og det at jeg er helt alene her i verden. Jeg tror kanskje jeg er på grensen til å være deprimert igjen, men det var noe av det verste jeg har opplevd, og jeg nekter å ta antidepressive igjen. På akutten i gøteborg ble jeg fortalt at det finnes noe medikament som ikke gjør meg flat som antidepressive, men heller noe slags stemningsstabiliserende for å ikke unngå de høye toppene og dype dalene, og lar meg fortsatt beholde følelser. Det er lurer på er om du har hørt noe om det? Eller noe annet som kan hjelpe. I så fall kommer jeg til å gjøre det her i samsvar med legen min og sosionomen min. det er de jeg har å forholde meg til nå, selv om jeg skulle ønske å ha samtaler med en psykiater. Det er litt vanskelig å få ordnet raskt, men jeg trenger virkelig det nå. Håper du kan hjelpe meg med råd eller hva som helst. Takk på forhånd ”alene”

[Cilien]

Hei! Kankje du burde søke litt på nettet det som står om å være Bipolar 2? Kan kanskje høres ut som om du har noe som ligner det. Da kan lamictal eller orfiril hjelpe.