Hensyn?

[vips1]

Hei, prøver å poste ett inlegg her for å få noen synspunkter og tilbakemeldinger på hva en bør gjøre....

I min familie pluss omgangskrets er det mange som sliter med psykiske problemer av ulik art, den nærmeste er min søster. I alle år har jeg gått en del på tå hev og vært en lytter og prøvd å støtte der jeg kan.Men jeg har samtidig prøvd å holde litt avstand fordi dette er problemer som jeg ikke har noe kan noe om og derfor er det vanskelig å gi hjelp og fordi jeg selv orker ikke "så masse" problemer hele tiden. I den siste tida har jeg tenkt mer og mer at dette må de få andre til å hjelpe seg selv med og at hvis jeg skal være sammen med dem så ønsker jeg at det skal være positive ting vi kan prate om. Dersom de har tatt opp ulike problemer så har jeg nok mer avfeid dem selv om jeg har lyttet, og så har jeg funnet på noe mer koselig å prate om. Dette føler jeg er riktig for meg men jeg lurer på om det er volsomt egoistisk av meg?

Jeg hadde blitt veldig gla dersom noen som opplever det fra andre siden kunne fortelle litt om hva dere ønsker å bli møtt med av venner og familie. Hvor mye hensyn skal en ta til de med psykiske problemer?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uansett hvilke problemer en har, er det ingen selvfølgelighet at dette skal være et tema i samvær.

I sosialt samvær skal en ha det hyggelig. Det er ingen terapisesjon.

[frosken]

Uansett hvilke problemer en har, er det ingen selvfølgelighet at dette skal være et tema i samvær.

I sosialt samvær skal en ha det hyggelig. Det er ingen terapisesjon.

Gode samtaler kan også være hyggelige, selv om de kan omhandle vanskelige ting. Derfor mener jeg at gode venner også må kunne snakke om vanskelige ting - men ikke hele tiden og ikke i større grad enn samtalepartneren synes er ok.

Min erfaring er at det er ikke temaene som snakkes om som er avgjørende for om sosialt samvær blir hyggelig eller ikke , men mer måten disse temaene snakkes om.

[Orio]

Gode samtaler kan også være hyggelige, selv om de kan omhandle vanskelige ting. Derfor mener jeg at gode venner også må kunne snakke om vanskelige ting - men ikke hele tiden og ikke i større grad enn samtalepartneren synes er ok.

Min erfaring er at det er ikke temaene som snakkes om som er avgjørende for om sosialt samvær blir hyggelig eller ikke , men mer måten disse temaene snakkes om.

Og ikke minst om det er en to-veis ting, ikke bare den ene som forteller hvor vanskelig livet er og den andre skal høre på og komme med støttende kommentarer.

Jeg har hørt rykter om at selv mennesker som ikke har psykiske problemer kan oppleve vanskelige ting, og trenger noen å snakke med, gode råd og støtte.

[frosken]

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener med å vise hensyn? Hvis du er sammen med mennesker som ikke sliter psykisk, vil du da også forsøke å styre samtalen vekk fra ting de snakker om? Er man ikke flere om å definere hvilke temaer som er interessante å bruke tiden på når man er sammen?

Jeg er villig til å la venner som sliter psykisk få snakke om det de bekymrer seg om. Men jeg snakker også om ting jeg er opptatt av, enten det er hyggelige temaer eller annet.

Hvis mennesker som sliter mye ikke skal få si et eneste ord om dette i langvarig samvær med familie og andre, så tror jeg mange da heller vil foretrekke å være alene.

Det bør være plass til dere alle, du må kunne snakke om ting du har lyst til å snakke om - også bør vel de som evt. sliter med et eller annet også få si noe om de hvis de ønsker det.

[frosken]

Og ikke minst om det er en to-veis ting, ikke bare den ene som forteller hvor vanskelig livet er og den andre skal høre på og komme med støttende kommentarer.

Jeg har hørt rykter om at selv mennesker som ikke har psykiske problemer kan oppleve vanskelige ting, og trenger noen å snakke med, gode råd og støtte.

Jeg kan bekrefte disse ryktene.

For meg er det imidertid viktig å få lov til å bruke humor, samt å være direkte, når vanskelige temaer belyses.

[Orio]

Jeg kan bekrefte disse ryktene.

For meg er det imidertid viktig å få lov til å bruke humor, samt å være direkte, når vanskelige temaer belyses.

Det med humor kan være en god hjelp også når man sliter med psykiske problemer.

[vips1]

Jeg kan bekrefte disse ryktene.

For meg er det imidertid viktig å få lov til å bruke humor, samt å være direkte, når vanskelige temaer belyses.

Tok den:-) å det var ikke i den meninga jeg mente det:-)

[frosken]

Tok den:-) å det var ikke i den meninga jeg mente det:-)

Har du lyst til å si noe mere om hva som blir vanskelig i disse sammenhengene?

Jeg tenker ofte at de som synes det er ekstra slitsomt at andre sliter. kanskje i for stor grad blir berørt følelsesmessig av andres vansker. Kanskje er det slik at familiemedlemmer står en såpass nært at det blir ekstra vanskelig å vite at de har det vondt?

Enkelte typer pyskiske vansker kan også virke provoserende på andre. Av og til er det fristende å "filleriste" folk litt også :-)

[vips1]

Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener med å vise hensyn? Hvis du er sammen med mennesker som ikke sliter psykisk, vil du da også forsøke å styre samtalen vekk fra ting de snakker om? Er man ikke flere om å definere hvilke temaer som er interessante å bruke tiden på når man er sammen?

Jeg er villig til å la venner som sliter psykisk få snakke om det de bekymrer seg om. Men jeg snakker også om ting jeg er opptatt av, enten det er hyggelige temaer eller annet.

Hvis mennesker som sliter mye ikke skal få si et eneste ord om dette i langvarig samvær med familie og andre, så tror jeg mange da heller vil foretrekke å være alene.

Det bør være plass til dere alle, du må kunne snakke om ting du har lyst til å snakke om - også bør vel de som evt. sliter med et eller annet også få si noe om de hvis de ønsker det.

Jeg mener jo at de skal selvølgelig skal få prate om det som opptar dem mest og det er jo som regel sykdommen. Men skal en la den det gjelder bare prate i vei i større grad enn hva en ville ha gjort dersom han eller hun hadde vært frisk?

Mulig bare jeg er feig som ikke tørr å si tydelig i fra at nå får vi prate om noe annet. Men jeg er jo redd for å såre dersom jeg hadde gjort det.

[frosken]

Jeg mener jo at de skal selvølgelig skal få prate om det som opptar dem mest og det er jo som regel sykdommen. Men skal en la den det gjelder bare prate i vei i større grad enn hva en ville ha gjort dersom han eller hun hadde vært frisk?

Mulig bare jeg er feig som ikke tørr å si tydelig i fra at nå får vi prate om noe annet. Men jeg er jo redd for å såre dersom jeg hadde gjort det.

Synes ikke det er noen grunn til at mennesker som sliter psykisk skal få ta "større plass" i sosiale sammenhenger enn andre. Jeg synes de kan få snakke om ting de er opptatt av, men ikke mer en andre får snakke om ting de er opptatt av, enten det er jobb, unger, farge på stua eller annet :-)

[Gjest fnugget]

Gode samtaler kan også være hyggelige, selv om de kan omhandle vanskelige ting. Derfor mener jeg at gode venner også må kunne snakke om vanskelige ting - men ikke hele tiden og ikke i større grad enn samtalepartneren synes er ok.

Min erfaring er at det er ikke temaene som snakkes om som er avgjørende for om sosialt samvær blir hyggelig eller ikke , men mer måten disse temaene snakkes om.

Bra skrevet, frosken, vi tenker likt ang dette!

[Gjest fnugget]

Det med humor kan være en god hjelp også når man sliter med psykiske problemer.

Enig, jeg er veldig glad i svart humor og tar meg ofte i å le av meg selv og andre "galgenhumoristiske ting" når ting blir for vanskelige. Er en fin måte å få distanse på

[Orio]

Enig, jeg er veldig glad i svart humor og tar meg ofte i å le av meg selv og andre "galgenhumoristiske ting" når ting blir for vanskelige. Er en fin måte å få distanse på

Jeg har mye å takke galgenhumoren for. Men jeg må stå for den selv, hvis andre prøver en humoristisk vri på mine problemer og opplevelser blir jeg veldig såret.

Galgenhumor er veldig greit å bruke når jeg skal fortelle at jeg sliter ekstra mye for tiden, uten å legge opp til en lang tirade med stakkars meg/stakkars deg.

[PieLill]

Jeg har ingen problemer med å være med på at det kan bli for mye problem- og sykdomsprat. Helt greit at du kjenner behov for å sette grenser.

Men for å prøve en mulig annen vinklig:

De fleste av oss ønsker at de som står en nær skal ha en viss forståelse og omsrog for hvordan vi har det, enten vi er på pluss- eller minussiden. En person med psykiske vansker kan ha mange negative erfaringer med å ikke føle seg sett, forstått og akspetert i forhold til sin sykdom.

Kan du lett kommer inn i en negativ spiral i kommunikasjon? Jo mer A ikke føler seg sett, hørt, forstått, tatt på alvor og akseptert, jo mer vil A mase på for å oppnå dette. Og jo mer A maser på, jo mer avfeiende blir du.

Men om du var litt mer imøtekommende, ville kanskje A, B eller hvem det nå var, lettere kunne fokusere bort fra seg selv. Og om A eller B osv maste mindre, jo lettere ville det vært for deg å høre når de snakket om problemer.

Jeg sier ikke det er slik det nødvendigvis er. Bare en av mage mulige vinklinger som kanskje kan være relevant i noen situasjoner.

mvh

[PieLill]

Jeg kan bekrefte disse ryktene.

For meg er det imidertid viktig å få lov til å bruke humor, samt å være direkte, når vanskelige temaer belyses.

Hva er vel bedre etter å ha lagt ut om livets uutholdeligheter enn en skikkelig dose galgenhumor med påfølgende latterhikst?

;-)

mvh

[frosken]

Hva er vel bedre etter å ha lagt ut om livets uutholdeligheter enn en skikkelig dose galgenhumor med påfølgende latterhikst?

;-)

mvh

I mine ungdomsår elsket jeg å bruke en badge hvor det sto "Life is a bitch and then you die". Hvorfor gjøre ting komplisert, når det kunne sies så enkelt?

[PieLill]

I mine ungdomsår elsket jeg å bruke en badge hvor det sto "Life is a bitch and then you die". Hvorfor gjøre ting komplisert, når det kunne sies så enkelt?

Velkommen inn! Dagen var alikevel ødelagt...

******************

Det mest hårreisende kompliserte jeg vet, er overforenklinger.

Du får en sluttsum som aldri stemmer og aldri kommer til å stemme, fordi man er bundet til å utelate for mange momenter, hva man enn velger å vektlegge å ta med.

Takke meg til den nyanserte smørje.

;-)

mvh