Jeg har nok generalisert angst. Eller...?

[Gjest Lei og bekymret 28-åring]

Historien starter 6. april, da jeg våknet etter en fest med nummen venstrearm. Kjentes ut som armen hadde sovnet. Dette kom og gikk noen dager, før det også spredde seg til venstrefoten og høyre fingrer. Gikk til lege, som tok en rekke prøver, samtidig som han begynte å snakke om MS og hjernesvulst. Dette skremte meg voldsomt (og legen har i etterkant beklaget at han gikk så dramatisk ut). Etter legebesøket forverret det hele seg. Jeg ble sykelig opptatt av MS, og var overbevist om at det var det jeg hadde fått. Og jeg fikk en rekke rare symptomer som skiftet rundt i kroppen daglig. Det ene øyeblikket var jeg nummen i ansiktet, ti minutter senere var det i låret osv, osv). Jeg fikk også hodepineanfall, smerter i selve øyeeplet, uklart syn når jeg ble sliten, solbrentfølelse i føttene, tunge ben og armer osv, osv. Det mest vanlige symptomet er /dunkende/ muskler. Kjennes ut som om du kan ta pulsen min over alt på kroppen. Det dunker som i hjerteslag i bakhodet, i fingrene, i lårene - ja til og med i penis! Merkelige greier... I mai var jeg hos øyelege på grunn av øyesmertene. Han undersøkte meg opp og ned uten å finne noe. Samtidig var jeg på min første MR. Ingenting. Ble utredet for B12-mangel, diabetes, flåttbitt - ingenting. Så kom turen endelig til nevrolog. Hun undersøkte meg og fant ingenting, og beroliget meg med at det at jeg hadde så skiftende symptomer ikke tydet på MS. Jeg begynte etter dette å slappe mer av. I begynnelsen hadde jeg katastrofetanker hele tiden, var langt nede. Var sikker på at jeg hadde MS. Brukte mange timer hver dag ved å søke på nettet og lese om MS, kjente igjen symptomene og ble enda mer sikker på min egen diagnose. Etter møtet med nevrologen gikk alt lettere, Jeg slettet helsesidene fra mine favoritter på nettet, og begynte etter hvert å slå meg til ro med at jeg IKKE hadde MS, og at det nok var psykisk, en slags angst på grunn av symptomene. Nå var jeg godt utredet, og man hadde ikke funnet noe. Jeg avskrev det som en periode med hypokondri, og i høst har jeg følt meg forholdsvis normal. Livskvaliteten har kommet tilbake. Plagene var der fortsatt i varrierende grad, men veldig beskjedent, og uten at det preget hverdagen min. Det gikk ukesvis mellom hver gang jeg ofret symptomene en tanke. I desmeber ble jeg kalt inn til nytt møte med nevrologen, for å få resultatene av såkalt VER-undersøkelse av øynene, spinalvæskeprøve og MR med kontrast som jeg tok i september. Jeg dro ditt lett til sinns, overbevist om at jeg skulle få gode nyheter, og at nevrologen også skulle foreslå "sikkert noe psykisk". Det gjorde hun for så vidt også. MR og spinalvæskeprøve fin, og hun sa at det faktum at det hadde gått bedre i høst, og at ting ikke slo inn så sterkt når jeg gjorde noe lystbetont antydet angst, ikke MS. MEN, og dette er det store, MEN hun sa at VER antydet gjennomgått synsnervebetennelse i mai. Hun sa de ikke kunne si det 100%; sikkert, men at de regnet det som sannsynlig. Og at det derfor var 20-30%; sjanse for MS senere. Dermed datt det hele i grus igjen. Og katastrofetankene startet på nytt. De neste dagene kom symptomene sterkere enn noen gang, og jeg fikk de samme smertene i øynene som sendte meg til legen i mai. Nå også i BEGGE øyne, og jeg slet med diffust syn og det rant av øynene hele tiden. Øyneproblemen har lettet nå, etter vel 8-9 dager, men føler meg tilknytt i brystet, og jeg har følt meg på grensen til å besvime et par ganger. Har hatt en voldsom og stikkende hodepine nærmest kontinuerlig. Det suser og sitrer. Minner om de symptomene som er listet opp angående migrene. Men migrene er vel avgrenset i tid. Dette har vart lenge nå. Det bliker ofte i øynenen også. Korte lysglimt. Selv om jeg vet at selvdianostisering over nettet er bare tull, så må jeg innrømme at jeg har brukt mye tid på nettet i det siste for å lese om de symptomene jeg har. Jeg har kommet over det som heter psykosomatiske plager. Kan det være det jeg har? Er det slik at depresjon kan gi kroppslige utslag lik de jeg har vært plaget med? Det virker som jeg leser om symptomer, så dukker de opp i kroppen min etterpå. Øyneproblemene kom etter at jeg fikk dårlige nyheter hos nebvrologen. Kan jo vær det der Uhthoffs fenomen, eller en ny synsnervebetennelse. Men det er jo merkelig og veldig tilfeldig at det skal dukke opp samme dagen som jeg er hos nevrologen!?! Jeg har som sagt vært langt nede i perioder dette har stått på, og har også tenkt selv at jeg sliter litt psykisk. Merker at jeg gråter lett når jeg ser triste ting på TV (noe som ikke skjedde før), er plaget med lav selvtillit (spesielt overfor damer), merker jeg er misunnelig på kompiser når de kommer med damehistorier, mens jeg som ikke har tatt på ei jente på over ett år sitter der og tenker "hvorfor kunne ikke det skjedd meg". Matlysten er god, men seksuallysten hopper opp og ned, er konstant trøtt (har begynt å drikke kaffe, i en alder av 28 år!), og skikkelig matlei av jobben min (jobber innen media, hektisk hverdag, mye ansvar). Har også merkelige drømmer/mareritt - hvor jeg drømmer at jeg blir drept ved hegning!?! Veldig merkelig. Ikke suisidial i det daglige, absolutt ikke, men jeg liker ikke disse drømmene. Har nok alltid vært litt plaget av dårlig selvtillit på enkelte felt, og kanskje litt for opptatt av hva andre synes om meg, men har samtidig mange venner og har alltid fungert godt i det sosiale. Jeg har ikke sosial angst, men jeg har angst for angsten - noe som hemmer meg i det daglige. Redd for at andre skal se at jeg ikke har dte bra. Skamfull over egen tilstand. En annen indikator på at det er noe psykisk er at jeg nylig - gjennom jobbenn - møtte en som var veldig dårlig med angst. Han har vært på sosialen i mange år på grunn av nerveproblemer. Merket at jeg følte meg veldig dårlig etter å ha møtt han. Tenkt: Hva om jeg blir slik? Driver konstant å tenker tilbake på epsioder før problemene dukket opp, hvor jeg også kjente armer og ben som sovnet lett, og det murret litt i musklene. Husker spesielt en episode på fotballtrening for 5-6 år siden hvor bena sviktet under meg og jeg ramlet. Etter to sekunder var de ok igjen. Fastlegen sier han tror jeg har angst, og har bestilt time med psykolog (lang ventetid), men sier samtidig at det beste er å trimme, gå på jobb og prøve å leve så normalt som mulig. Hva kan mine plager skyldes? Er det angst/depresjon? Er det psykosomatiske lidelser? Er jeg, etter å ikke ha gått til legen omtrent i det hele tatt i 27 år, plutselig blitt hypokonder? Er det MS likevel? Eller er det en kombinasjon av reelle plager fra f.eks MS, elektrolyttmangel eller virus kombinert med psykiske propblemer? Og hva er prognosene? Det virker som det hele startet med fysiske plager, så angst for MS som avtok, så ny angst for MS etter besøk hos nevrolog, nå angst for angst... Er det noe jeg selv kan gjøre mens jeg venter på psykologg-time? Trimmer litt, men kunne sikkert gjort mer. Har begynt å ta johannesurt (men bare to-tre dager ennå). Vet jeg har negativt tankemønster som gjør dette til en ond sirkel, men jeg vet ikke hva som utløser de tankene... Jeg holder på å bli gal!! Har lyst til å merke bedrning nå! Drittlei av å ha disse symptomene. Føler meg ikke ødelagt i hodet, det er de kroppslige plagene som er dte ille. Og legene finner altså ikke noe galt med kroppen...

[Gjest Geir]

Eg har hatt omtrent de samme plagene som deg, gjennom ca. 2år (vært bra siste 5 mnd.).

Har vært utreda fra topp til tå, i forhold til borreliose, kreft, ME, MS og tatt hundrevis av blodprøver og fått slanger inn både "her & der", uten å finne noe betydelig galt og det har eg slått meg til ro med (etter mye om og men).

Eg fikk panikkangst, depresjon og hadde fortsatt mange fysiske smerter, begynte derfor på noen tabeletter som hette Lyrica & Zoloft.

Lyrica`en hjalp (med en gang) på angsten og dempa/fjerna mange av mine fysiske smerter, Zoloft`en skal hjelpe mot depresjon men dette kan ta litt tid.

Eg er no så og si 100% frisk (det har eg vel aldri vært, når eg tenker etter) og eg driter i alle plager, diagnoser & symptomer og det tror eg hjelper! :-)

Ps! Det går helt sikkert bra.

[Gjest glomsa]

den eneste sikre Diagnosen på MS -er å ta Ryggmargsprøve.Har du ikke fått sjekka det???

[Gjest somatisk gad]

Har mange av dine symptomer, og gad...

[Gjest glomsa]

Eg har hatt omtrent de samme plagene som deg, gjennom ca. 2år (vært bra siste 5 mnd.).

Har vært utreda fra topp til tå, i forhold til borreliose, kreft, ME, MS og tatt hundrevis av blodprøver og fått slanger inn både "her & der", uten å finne noe betydelig galt og det har eg slått meg til ro med (etter mye om og men).

Eg fikk panikkangst, depresjon og hadde fortsatt mange fysiske smerter, begynte derfor på noen tabeletter som hette Lyrica & Zoloft.

Lyrica`en hjalp (med en gang) på angsten og dempa/fjerna mange av mine fysiske smerter, Zoloft`en skal hjelpe mot depresjon men dette kan ta litt tid.

Eg er no så og si 100% frisk (det har eg vel aldri vært, når eg tenker etter) og eg driter i alle plager, diagnoser & symptomer og det tror eg hjelper! :-)

Ps! Det går helt sikkert bra.

Det er gutten sin det!!!!Sånn skal det være-begynner selv å tenke sånn-det hjelper virkelig.

[Gjest Geir]

Det er gutten sin det!!!!Sånn skal det være-begynner selv å tenke sånn-det hjelper virkelig.

*S*

[Gjest Lei og bekymret 28-åring]

*S*

Hallo. Takk for svar. Veldig bra at det er flere av dere som har samme lidelser, som nå ser lys i tunnellen. Det er slikt jeg vil høre! Skal høre med legen min om lyrca. Kan dere si mer om den medesinen. Er det vankelig å få den hos lege? Er det bivirkninger av særlig grad? Kan den kombineres med alkohol, eller må jeg være avholds en stund? Hvor lang tid må man bruke den? Hvordan merker dere det på kroppen? Forsvinner alle symptomer, eller bare litt? Har dere vært hos psykolog og prøvd kognitiv behandling? Hvordan er prognosene deres? Trener dere? Yoga?

Jeg lurer også på hvordan det startet for dere. Hos meg så er det kun i det siste at jeg har følt meg psykisk syk. Det var disse difuse somatiske plagene som har vært gjennomgående hos meg. Har følt meg normal i topplokket, bortsett fra periodevis periodevis sterk reddsel for MS. Etter hvert som positive resultater har kommet inn (og ja, jeg har sjekket spinalvæsken. Jeg har IKKE ms i dag. Så jeg er ikke så redd for det lenger), gikk det mye bedre.

I det siste har jeg vært litt depresiv. Enkelt sagt kan du si at jeg fikk kroppslige symptomer som gjorde at jeg gikk til legen for å¨finne svar. tenkte ikke på noe psykisk da. Legen snakket om MS, da ble jeg redd og fikk angst for MS. Så når jeg ble utredet godt, forsvant redsleen for MS, og angsten avtok mye, men forsvant ikke helt. Så kom den tilbake i sterk grad. Nå har jeg ikke angst for MS, men angst for angsten, som jo heller ikke er noe morsom sykdom å ha...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du beskriver ikke typisk generalisert angst - GAD.

Du beskriver en typisk hypokondri.