Innse og leve med kronisk sykdom

[Gjest cilag]

Sikkert mange her som har måttet lære seg å leve med en kronisk lidelse.

Selv sliter jeg med å innse hvor dårlig jeg faktisk er, og å innse at jeg ikke blir bedre. Blir veldig depressiv når jeg tenker på det.

Tar gjerne med meg andres erfaringer, opplevelser mm

[serenity777]

Jeg har hatt psykiske symptomer helt siden barneårene. Idag er jeg 34 år. Ble tvangsinnlagt som 18 åring og havnet på et sykehjem med kronisk schizofrene, levende døde vil jeg kalle dem. De var av den disorganiserte sorten, som var veldig psyke. Hadde jeg møtt de, ville jeg tro at de var hjerneskadet. Så når jeg endelig fikk mast meg ut etter 4 måneder, isolerte jeg meg selv i flere år, og hadde mye symtpomer. Så ble jeg endel bedre av meg selv. og hadde et par veldig positve år med ei jente jeg var ordentlig forelsket i, og jeg hadde tom deltidsjobber o.l. i forhold nummer to ble jeg imidlertid psykotisk, og da slet det på forholdet, og jeg har aldri kommet meg 100%, sitter i dag igjenn med 30 kilo overvekt (pga zyprexa), og kan ikke bytte medisner. Har fått påvist moderat kognitiv svikt og diagnosen er satt etter ett utrolig grundig 5 timers langt intervju+ nevropsykologundersøkelse. Konklusjon:

Paranoid Schizofreni, residual schizofreni.

Jeg har begynt å tro det selv nå. Nesten en lettelse. Jeg virker ikke gal på tilfeldige mennesker, for jeg har gode verbale evner, og slikt.

[Gjest cilag]

Jeg har hatt psykiske symptomer helt siden barneårene. Idag er jeg 34 år. Ble tvangsinnlagt som 18 åring og havnet på et sykehjem med kronisk schizofrene, levende døde vil jeg kalle dem. De var av den disorganiserte sorten, som var veldig psyke. Hadde jeg møtt de, ville jeg tro at de var hjerneskadet. Så når jeg endelig fikk mast meg ut etter 4 måneder, isolerte jeg meg selv i flere år, og hadde mye symtpomer. Så ble jeg endel bedre av meg selv. og hadde et par veldig positve år med ei jente jeg var ordentlig forelsket i, og jeg hadde tom deltidsjobber o.l. i forhold nummer to ble jeg imidlertid psykotisk, og da slet det på forholdet, og jeg har aldri kommet meg 100%, sitter i dag igjenn med 30 kilo overvekt (pga zyprexa), og kan ikke bytte medisner. Har fått påvist moderat kognitiv svikt og diagnosen er satt etter ett utrolig grundig 5 timers langt intervju+ nevropsykologundersøkelse. Konklusjon:

Paranoid Schizofreni, residual schizofreni.

Jeg har begynt å tro det selv nå. Nesten en lettelse. Jeg virker ikke gal på tilfeldige mennesker, for jeg har gode verbale evner, og slikt.

En lettelse å tro på diagnosen, hvordan da mener du ? Jeg er velfungerende i forhold til diagnosen min, men veldig dårlig i forhold til de friske menneskene jeg ser rundt meg. Og det er jo de jeg sammenligner meg med,

[serenity777]

En lettelse å tro på diagnosen, hvordan da mener du ? Jeg er velfungerende i forhold til diagnosen min, men veldig dårlig i forhold til de friske menneskene jeg ser rundt meg. Og det er jo de jeg sammenligner meg med,

Lettelse på den måten at jeg ikke bare er lat. Det er en grunn til min initiativløshet og slikt.

[Gjest cilag]

Lettelse på den måten at jeg ikke bare er lat. Det er en grunn til min initiativløshet og slikt.

Ja da forstår jeg. Sliter med de samme symptomene.