Fysisk aktivitet og psykisk helse /nhd

[Flaxseed]

Dette har vært en fast del av behandlingen hos oss de siste 15 årene. Slik antar jeg det er ved de fleste avdelinger.

I kristiansand var det en del av behandligen da jeg var der for 15 år siden, men da jeg var der for 5 år siden var fysisk aktivitet og trening utelatt pga. økonomi.

[Gjest skipohoi]

Hvem er opplegget beregnet for? Er det nok hvis en "bare" har psykiske lidelser? Og hva slags problemer har de som er der? Jeg tror det kunne være godt å komme til et sånt sted hvor folk (også de andre som er der) er kjent med psykiske problemer og hvordan det arter seg. Da kan jeg la angst være angst, og trenger kanskje ikke bruke så masse krefter på å "holde masken" eller forklare og forsikre andre om at angst ikke er farlig, at angstanfall går over og at jeg kommer til å overleve.

Opplegget er beregnet på de som trenger fysisk aktivitet i en eller annen form Man blir plassert i grupper hvor de fleste sliter med noe tilnærmet det som feiler deg selv. Og treningen legges opp i forhold til hva du kan klare og mestre.

Dette er jo rehabilitering - så det er jo hva legen begrunner behovet med som avgjør om man får tildelt plass. Jeg fikk avslag første gang fra Ser, fordi Jeløya Kurbad ikke er et behandlingssted for psykisk syke. Min lege søkte igjen - og vektla da viktigheten av at jeg trengte trening og hvordan dette kunne hjelpe på angsten og jeg fikk ja Jeløya behandler jo heller ikke stoffskifteproblematikk - det er aktivitet, kosthold og mestring som var fokus i den gruppen jeg var.

Det var ingen i den gruppen - livstilsgruppen . som den kalles som ikke slet med psykiske problemer i tillegg til fysiske. SÅ det var stor åpenhet rundt depresjon og angstproblematikk oss i mellomm.

Jeløya var jo på forhånd informert om min angst og alt ble lagt til rette i forhold til dt. At jeg ikke orket og spise sammen med andre i starten feks, problemer med felles aktiviteter etc. Men i løpet av noen dager var ikke dette noe problem for meg lengre, for jeg følte meg så trygg der

På rommet kunne jeg dra i en snor hvis jeg fikk et anfall eller bare følte uro og hjelp og trøst kom fort

De har også en fantastisk psykolog i deltidsstilling der nede - som hjalp meg mer på 4 uker enn 2 år hos en annen

Det er rett og slett noe jeg anbefaler deg og søke og be legen vektlegge ditt behov for fysisk aktivitet, mestring og kanskje kostholdsendringer - hvis det er aktuelt. Og opplys om din psykiske tilstand. Du kan jo snakke med legen om han/hun tror dette kan være noe for deg.

Det er ikke værre enn at du får et avslag.

Du må være innstilt på og jobbe med deg selv på alle områder - men de går forsiktig frem med deg. Du får en egen fysioterapeut som følger opp deg og dine behov. Det er rett og slett et himmelrike og være der - men ja også fysisk slitsomt hvis du er uvant med aktivitet. Men du reiser derfra som en ny person, hvis du møter med et åpent sint og er villig til og jobbe med dine problemområder.

Jeg har faktisk enormt stor tro på at det fysiske gjør mye for psyken - når du opplever på en positiv måte og i et trygt miljø at jeg mestrer mye mer enn jeg tror

Og stedet ligger idyllisk til med masse muligheter til og nyte naturen alene eller sammen med gruppen eller behandler

Hvorvidt dette er noe for deg eller ikke kan jeg ikke svare på - men selv hadde jeg så sterk og altoppslukende angst når jeg reiste dit at jeg tenkte at dette kan aldri gå bra. Og jeg var i ekstremt dårlig fysisk form. Når jeg reiste derfra kjørte jeg bil på egenhånd for første gang på 5 år Jeg var psykisk og i antall kilo lettere og skulle ønske at oppholdet hadde vært et par måneder til Men nå skal jeg jo nedover igjen og gleder meg

[Gjest xbellax]

"Eneste ulempen må jo være at man blir så fryktelig avhengig av jevnlig tilførsel av disse endorfinene.."

*aldri hatt det problemet*

[frosken]

Jeg ville tro at når folk er innlagt er de ofte for dårlige til å være med på et sånt opplegg, det har i alle fall jeg vært. Hadde ikke klart det i høst/vinter heller. Tilbudet for de med fysiske sykdommer er vel heller ikke beregnet for folk når de er på det dårligste?

Men som et slags forebyggende tiltak tror jeg det kunne vært nyttig for mange. Merkelig at det ikke er mer av det, egentlig.

Jeg tror ikke mennesker som legges inn akutt med f.eks. en psykose vil klare et slikt treningsopplegg. Men det er jo mange som tilbringer flere uker på psykiatriske avdelinger, og jeg tror en god del ville kunne hatt glede av større fokus på fysisk aktivitet.

Noe av poenget er også at det er mye man ikke kan klare alene, som man kan klare sammen med en annen. Dette gjelder også i forhold til å komme i bedre fysisk form. Det finnes f.eks. mange dagtilbud som primært består i å sitte stille og evt. prate for de som orker det. Kanskje burde alle dagsentre ha minst en times trening til musikk daglig?

Dersom man ikke har kommet i såpass god form at man opplever gleden ved å trene, så hadde det kanskje vært bra om noen hjalp en i den fasen hvor trening primært oppleves som slitsomt og et ork?

[frosken]

Jeg hadde et 4 ukersopphold på Jeløya Kurbad i år. Jeg lider av høyt stoffskifte og angst som tilleggslidelse.

Det høye stoffskiftet har gjort meg passiv i flere år - da pulsen har vært et stort problem i tillegg til at angst gir samme symptomer.

Et suverent opplegg med moderat trening 2 ganger pr dag, vektlegging av kosthold og samtaler med psykolog 2 ganger i uken.

Det endret livet mitt fra og være totalt invalidisert til og mestre hverdagen på en helt annen måte. Jeg har gått ned 13 kilo og trener nå 3-5 dager i uken Nå har jeg fått et nytt opphold på nyåret og gleder meg som bare det for og se hvilken forbedring jeg har hatt i forhold til et utgangspunkt som var nær sengeliggende

Så i en del tilfeller tror jeg fysisk rehabilitering er nesten mer viktig en det psykiske. For form bygger psyke Og det er godt med en pause fra alt fokus på angst, angst, angst

Her fikk jeg vært sosial igjen, smilte og lo og delte mestringsfølelsen med andre - suverent

Du beskriver nettopp en slik utvikling som jeg tror flere kunne oppnådd gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet :-)

Du har lagt end en imponerende egeninnsats, så jeg synes det er bra å høre at du har fått et nytt treningsopphold på nyåret.

[frosken]

Enda mer skigåing. Har du ikke skjønt det enda? Vinteren er til for å sitte inne foran peisen med en kopp kakao og en trygg mann ved siden av deg. (Nå kom jeg på hva jeg skulle ønsket meg til jul.)

Jeg er litt skuffet over effekten av fysisk aktivitet, i flere uker har jeg gått tur minst en gang i uka, og hadde jo håpet at det ga effekt også på psyken, men i stedet har jeg slitt mer psykisk enn på lenge. (Det har gitt effekt på buksene, så nå må jeg skaffe meg et belte, og på formen, så jeg kommer til å fortsette etter nyttår. Kanskje til og med utvide litt og prøve meg på egen hånd.)

Du ville sannsynligvis kunne opplevd effekt hvis du klarte å trene vesentlig mer enn du orker i dag. Hvis jeg ikke har misforstått, så er du noe på et dagsenter. Kunne du ha foreslått der at dere gikk på turer sammen?

[frosken]

"Eneste ulempen må jo være at man blir så fryktelig avhengig av jevnlig tilførsel av disse endorfinene.."

*aldri hatt det problemet*

Hmmm... det er fristende å stille spørsmål ved hvorvidt du har sørget for å få høy nok puls lenge nok og ofte nok, til at endorfinproduksjonen noen sinne har fått komme ordenlig igang...*s*

God jul forresten!

[frosken]

Opplegget er beregnet på de som trenger fysisk aktivitet i en eller annen form Man blir plassert i grupper hvor de fleste sliter med noe tilnærmet det som feiler deg selv. Og treningen legges opp i forhold til hva du kan klare og mestre.

Dette er jo rehabilitering - så det er jo hva legen begrunner behovet med som avgjør om man får tildelt plass. Jeg fikk avslag første gang fra Ser, fordi Jeløya Kurbad ikke er et behandlingssted for psykisk syke. Min lege søkte igjen - og vektla da viktigheten av at jeg trengte trening og hvordan dette kunne hjelpe på angsten og jeg fikk ja Jeløya behandler jo heller ikke stoffskifteproblematikk - det er aktivitet, kosthold og mestring som var fokus i den gruppen jeg var.

Det var ingen i den gruppen - livstilsgruppen . som den kalles som ikke slet med psykiske problemer i tillegg til fysiske. SÅ det var stor åpenhet rundt depresjon og angstproblematikk oss i mellomm.

Jeløya var jo på forhånd informert om min angst og alt ble lagt til rette i forhold til dt. At jeg ikke orket og spise sammen med andre i starten feks, problemer med felles aktiviteter etc. Men i løpet av noen dager var ikke dette noe problem for meg lengre, for jeg følte meg så trygg der

På rommet kunne jeg dra i en snor hvis jeg fikk et anfall eller bare følte uro og hjelp og trøst kom fort

De har også en fantastisk psykolog i deltidsstilling der nede - som hjalp meg mer på 4 uker enn 2 år hos en annen

Det er rett og slett noe jeg anbefaler deg og søke og be legen vektlegge ditt behov for fysisk aktivitet, mestring og kanskje kostholdsendringer - hvis det er aktuelt. Og opplys om din psykiske tilstand. Du kan jo snakke med legen om han/hun tror dette kan være noe for deg.

Det er ikke værre enn at du får et avslag.

Du må være innstilt på og jobbe med deg selv på alle områder - men de går forsiktig frem med deg. Du får en egen fysioterapeut som følger opp deg og dine behov. Det er rett og slett et himmelrike og være der - men ja også fysisk slitsomt hvis du er uvant med aktivitet. Men du reiser derfra som en ny person, hvis du møter med et åpent sint og er villig til og jobbe med dine problemområder.

Jeg har faktisk enormt stor tro på at det fysiske gjør mye for psyken - når du opplever på en positiv måte og i et trygt miljø at jeg mestrer mye mer enn jeg tror

Og stedet ligger idyllisk til med masse muligheter til og nyte naturen alene eller sammen med gruppen eller behandler

Hvorvidt dette er noe for deg eller ikke kan jeg ikke svare på - men selv hadde jeg så sterk og altoppslukende angst når jeg reiste dit at jeg tenkte at dette kan aldri gå bra. Og jeg var i ekstremt dårlig fysisk form. Når jeg reiste derfra kjørte jeg bil på egenhånd for første gang på 5 år Jeg var psykisk og i antall kilo lettere og skulle ønske at oppholdet hadde vært et par måneder til Men nå skal jeg jo nedover igjen og gleder meg

Denne historien burde mange lese - og kanskje burde helsepolitikerne også se hvordan dennne type tilbud er viktige også i forhold til psykiske lidelser.

[Gjest gymhater som ble "treningsnarkoman"]

To personer er særlig kjent for denne forskningen i Norge: Egil Martinsen og Hal Sexton.

Sexton samlet sitt materiale og tok sin doktorgrad på dette da han arbeidet hos oss i Levanger. Han fant at rask gange, minst 3 dager i uken i minst 30 min var like virksomt som jogging.

VI har lagt oss på denne minimumsverdien.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=2816466&ordinalpos=38&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum

Personlig kunne jeg tenke meg å prøve ut en behanlding med noe hardere trening samt en mildere variant av det vi har sett på TV der en tar ungdommer ut i friluftsliv i flere uker (Brad camp ???). Tror det kunne vært noe for cluster C samt mane angst og depresjonsformer.

Men sånn "institusjonstrening" kan jo skremme vannet av folk også. Noe av poenget med trening er vel å finne trening pasienten vil like og dermed kommer til å fortsette med etter utskriving også?

Jeg hatet gym på skolen i alle år. Ballspill er en skikkelig antigreie for meg. På psykiatriske avdelinger har jeg en mistanke om at treningen nettopp er slik samme type trening som man hadde i gymmen på skolen?

Jeg var innlagt tre uker ved en DPS i vår. De hadde "gym" som nettopp var fotball i en gymsal. (Jeg var med og så på en gang for å se om jeg kunne tenke meg å være med.) Jeg takker inderlig for at jeg ikke trengte å være med på det, men at jeg fikk ta en tur på sats i steden. Påtvungen fotball i gymsal ville vært en stor demper på et ellers bra opplegg. Jeg vet egentlig ikke om jeg ville lagt meg inn om det var påtvungen gym der (Jeg var frivillig innlagt) og det ville vært veldig dumt, da jeg definitivt trengte den innleggelsen på det tidspunktet.

Alle de som hater gym (og det er nok en del ville jeg tro) bør vel kanskje få mulighet til å se at trening kan være noe annet enn det man har vokst opp med på skolen? Og det trenger slett ikke være treningssenter (selv om det fungerte for meg). Det kan være dans, skigåing, padling, fotball, jogging, kampsport, boksing, ja alt mulig rart. Det finnes så mange måter å være i fysisk aktivitet på at alle kan sikkert finne noe de liker.

For det er jo ikke tvil om at trening er bra.

Ps. Jeg aner ikke hvordan det er på Levanger nå. det kan godt hende det er et veldig bra opplegg med mange muligheter der. Denne mailen var ikke en kommentar til det. Ds

[Gjest gymhater som ble "treningsnarkoman"]

Hva er cluster C?

engstelig/unnvikende pf, avhengig pf, tvangspreget pf

[Gjest xbellax]

Hmmm... det er fristende å stille spørsmål ved hvorvidt du har sørget for å få høy nok puls lenge nok og ofte nok, til at endorfinproduksjonen noen sinne har fått komme ordenlig igang...*s*

God jul forresten!

*overser spørsmålet elegant*

god jul frosk!! :-)

[Orio]

Du ville sannsynligvis kunne opplevd effekt hvis du klarte å trene vesentlig mer enn du orker i dag. Hvis jeg ikke har misforstått, så er du noe på et dagsenter. Kunne du ha foreslått der at dere gikk på turer sammen?

Det er ikke lite du krever, frosk. "Vesentlig mer", det er mye. Litt mer har jeg som et litt langsiktig mål, i løpet av våren tenker jeg at jeg skal begynne å gå litt alene. Men det blir ikke langt i starten, må jo få angsten til å godta det også. :- )

[frosken]

Det er ikke lite du krever, frosk. "Vesentlig mer", det er mye. Litt mer har jeg som et litt langsiktig mål, i løpet av våren tenker jeg at jeg skal begynne å gå litt alene. Men det blir ikke langt i starten, må jo få angsten til å godta det også. :- )

Alt er bedre enn ingenting :-) Du går imidlertid glipp av de positive opplevelsene som hardere fysisk aktivitet kan gi, kanskje er det også derfor du ikke liker det bedre.

Siden du ikke kan gå noe særlig ut alene foreløpig, så synes jeg du skal vurdere å bruke dagsenterets tilbud om turer.

[Orio]

Alt er bedre enn ingenting :-) Du går imidlertid glipp av de positive opplevelsene som hardere fysisk aktivitet kan gi, kanskje er det også derfor du ikke liker det bedre.

Siden du ikke kan gå noe særlig ut alene foreløpig, så synes jeg du skal vurdere å bruke dagsenterets tilbud om turer.

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har faktisk begynt å like å gå turer. Og ikke bare på grunn av hyggelig selskap. Men jeg hadde jo håpet å oppleve den mye omtalte effekten på psyken også, da.

Jeg tror ikke gruppeturer med dagsenteret er noe for meg, blir lettere panisk bare ved tanken. Å skulle holde oversikt over en gruppe (ja, jeg vet det ikke er meningen jeg skal gjøre det) som oppfører seg mer eller mindre som en saueflokk tror jeg er enda verre enn å skulle gå alene. Men, for din skyld (eller på grunn av deg) skal jeg tenke over det en gang til. :- )

[frosken]

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har faktisk begynt å like å gå turer. Og ikke bare på grunn av hyggelig selskap. Men jeg hadde jo håpet å oppleve den mye omtalte effekten på psyken også, da.

Jeg tror ikke gruppeturer med dagsenteret er noe for meg, blir lettere panisk bare ved tanken. Å skulle holde oversikt over en gruppe (ja, jeg vet det ikke er meningen jeg skal gjøre det) som oppfører seg mer eller mindre som en saueflokk tror jeg er enda verre enn å skulle gå alene. Men, for din skyld (eller på grunn av deg) skal jeg tenke over det en gang til. :- )

Jeg vet ikke hva slags opplegg det er på dagsenteret du benytter. Men finnes det muligheter til å gjøre ting i en litt mindre gruppe enn en saueflokk?

En annen type opplegg som du kaaaanskje kunne vært med på dersom du gjorde det sammen med noen, var lett trening til musikk, f.eks. med friskis og svettis. Det finnes noen som har laget gode og trygge treningsopplegg, men det vil være avhengig av hvor i landet du bor.

Bra at du har begynt å like å gå på tur :-)

[Orio]

Jeg vet ikke hva slags opplegg det er på dagsenteret du benytter. Men finnes det muligheter til å gjøre ting i en litt mindre gruppe enn en saueflokk?

En annen type opplegg som du kaaaanskje kunne vært med på dersom du gjorde det sammen med noen, var lett trening til musikk, f.eks. med friskis og svettis. Det finnes noen som har laget gode og trygge treningsopplegg, men det vil være avhengig av hvor i landet du bor.

Bra at du har begynt å like å gå på tur :-)

Tror det er relativt små muligheter for å gjøre ting i mindre grupper, det gjeldende mottoet er "jo flere, jo bedre".

Jeg har hørt om det der med friskis og svettis, men trodde det var et vanlig treningssenter(kjede) på linje med sats. Det er det kanskje ikke?

Jeg har LYST til å begynne å gå turer alene, for jeg har begynt å like det og merker at det har positiv effekt på fysikken, selv om jeg ikke har merket det på psyken. (Kanskje jeg bare har vært uheldig, at "treningen" kom sammen med en dårlig periode, som kanskje til og med ville vært enda verre uten? Det gir jo håp om at det kan hjelpe på psyken også.) Uansett, livet består ikke bare av psykiske problemer.

Bedre motivasjon til å kjempe mot angsten enn at den hindrer meg i noe jeg faktisk har lyst til (i motsetning til hva andre mener jeg bør) finnes vel ikke?

[frosken]

Tror det er relativt små muligheter for å gjøre ting i mindre grupper, det gjeldende mottoet er "jo flere, jo bedre".

Jeg har hørt om det der med friskis og svettis, men trodde det var et vanlig treningssenter(kjede) på linje med sats. Det er det kanskje ikke?

Jeg har LYST til å begynne å gå turer alene, for jeg har begynt å like det og merker at det har positiv effekt på fysikken, selv om jeg ikke har merket det på psyken. (Kanskje jeg bare har vært uheldig, at "treningen" kom sammen med en dårlig periode, som kanskje til og med ville vært enda verre uten? Det gir jo håp om at det kan hjelpe på psyken også.) Uansett, livet består ikke bare av psykiske problemer.

Bedre motivasjon til å kjempe mot angsten enn at den hindrer meg i noe jeg faktisk har lyst til (i motsetning til hva andre mener jeg bør) finnes vel ikke?

Friskis og svettis er etter min mening et av de treningskonsepter som i minst grad dyrker "den perfekte kroppen", men i stedet forsøker å gjøre trening lystbetont og positivt. De har grupper beregnet på folk som er i realt dårlig form, og de har også noen steder egne grupper for mennesker med kraftig overvekt.

Kunne du evt. ha fått en støttekontakt som kunne vært med deg på trening?

[Orio]

Friskis og svettis er etter min mening et av de treningskonsepter som i minst grad dyrker "den perfekte kroppen", men i stedet forsøker å gjøre trening lystbetont og positivt. De har grupper beregnet på folk som er i realt dårlig form, og de har også noen steder egne grupper for mennesker med kraftig overvekt.

Kunne du evt. ha fått en støttekontakt som kunne vært med deg på trening?

Det er ikke så lett å få tak i støttekontakter. Har fått innvilget støttekontakt, men det mangler et menneske som kan ta den rollen. Så det jeg har er et brev med et vedtak. :- )