Hjelpe meg.

[Orio]

Nå orker jeg ikke mer, så nå har jeg gått og lagt meg. De kommer vel til å bli sittende halve natten og snakke om meg. Jeg orker ikke dette mer. Jeg orker det ikke mer.

[Gjest xbellax]

Men hvorfor skal de gidde å snakke om deg? Det er grenser for hvor intr et annet menneske er Orio. Ja de kommer sikkert til å snakke om deg, kanskje i 10 min eller noe, så finner de noe annet.. som naboens katte som uler om natten, eller hvor mildt det er for tiden, eller så finner de seg mer dessert, og så suller de videre med sitt.

Nå trekker du pusten og så holder du deg fast. Det skal bli bedre.

Varm klem..

[Orio]

Men hvorfor skal de gidde å snakke om deg? Det er grenser for hvor intr et annet menneske er Orio. Ja de kommer sikkert til å snakke om deg, kanskje i 10 min eller noe, så finner de noe annet.. som naboens katte som uler om natten, eller hvor mildt det er for tiden, eller så finner de seg mer dessert, og så suller de videre med sitt.

Nå trekker du pusten og så holder du deg fast. Det skal bli bedre.

Varm klem..

Jeg vet ikke hvorfor de skulle snakke om meg. Men det er den forferdelige følelsen av at de gjør det, og nå slipper ikke fornuften til.

[Gjest xbellax]

Jeg vet ikke hvorfor de skulle snakke om meg. Men det er den forferdelige følelsen av at de gjør det, og nå slipper ikke fornuften til.

Det er fordi du sliter og er deprimert, da tror man slikt; da dreier "alt" seg om deg mens i virkeligheten kan det være de sitter og snakker om hva de skal ha til middag i morgen (og sjansene for det er 99.5%)...

Om ikke du vil lytte til sunn fornuft så lytt til meg! :-)

[Orio]

Det er fordi du sliter og er deprimert, da tror man slikt; da dreier "alt" seg om deg mens i virkeligheten kan det være de sitter og snakker om hva de skal ha til middag i morgen (og sjansene for det er 99.5%)...

Om ikke du vil lytte til sunn fornuft så lytt til meg! :-)

Middagen i morgen har vært bestemt i flere år; mer ribbe med tilbehør, så det er nok ikke det store samtaleemnet.

Men det er helt greit, for i kveld kan du ta over rollen som min fornuft, og jeg skal stole på deg når du sier at de ikke snakker om meg. Men jeg klarer ikke helt å la være å være redd for det.

[Gjest xbellax]

Middagen i morgen har vært bestemt i flere år; mer ribbe med tilbehør, så det er nok ikke det store samtaleemnet.

Men det er helt greit, for i kveld kan du ta over rollen som min fornuft, og jeg skal stole på deg når du sier at de ikke snakker om meg. Men jeg klarer ikke helt å la være å være redd for det.

Jeg vet Orio, det er et rent helvete... Men lytt til meg, forsøk å gi flatt faen i hva andre sier. Kons deg om marsipan, gode filmer, og hvil kropp og hode. Du har vært flink i dag, vær stolt av deg selv.

[Orio]

Jeg vet Orio, det er et rent helvete... Men lytt til meg, forsøk å gi flatt faen i hva andre sier. Kons deg om marsipan, gode filmer, og hvil kropp og hode. Du har vært flink i dag, vær stolt av deg selv.

Ja, det er kanskje lettere. Jeg har ikke så lett for å tro at folk ikke snakker om meg, har lettere for å godta et "hva så" og prøve å gi blaffen.

[Gjest]

Jeg har det på samme måten selv nå. Eller jeg er ikke så nedbrutt som jeg har inntrykk av at du har vært på denne julaftenen, men ser liksom for meg at de snakker stygt om meg. Jeg innbiller meg at de HATER meg, og syns jeg fortjener straff. Men det gjør jeg jo alltid, egentlig, og det er ikke spesielt ille... har gått bra egentlig. Men jeg vet jo i alle fall hva du snakker om... det er et fælt symptom. Tror egentlig jeg har holdt meg så "stabil" som jeg har vært nå skyldes medisinene. Tror ikke de direkte virker på tankene.

[Gjest]

Det er fordi du sliter og er deprimert, da tror man slikt; da dreier "alt" seg om deg mens i virkeligheten kan det være de sitter og snakker om hva de skal ha til middag i morgen (og sjansene for det er 99.5%)...

Om ikke du vil lytte til sunn fornuft så lytt til meg! :-)

Beklager at jeg blander meg inn i tråden her. Men jeg syns bare det er så rart at dette er depresjon. For jeg er jo sånn som Orio beskriver selv om jeg føler meg pigg. Jeg kan være sånn selv om jeg ikke er deprimert. Når jeg liker livet. Men jeg er jo også sånn når jeg er deprimert. Syns bare dette var rart. Men jeg tror nok det stemmer at Orio er deprimert ja, syns det virker sånn ja, ikke i det hele tatt noe vondt ment med det (jeg bruker ikke sykdom som skjelsord).

[Orio]

Jeg vet Orio, det er et rent helvete... Men lytt til meg, forsøk å gi flatt faen i hva andre sier. Kons deg om marsipan, gode filmer, og hvil kropp og hode. Du har vært flink i dag, vær stolt av deg selv.

Jeg føler meg ikke det minste flink. Har heller følelsen av at jeg har ødelagt julen for alle andre, både her og i rl. Og det har jeg ikke lyst til, vil bare komme meg gjennom julen på et vis.

[Orio]

Jeg har det på samme måten selv nå. Eller jeg er ikke så nedbrutt som jeg har inntrykk av at du har vært på denne julaftenen, men ser liksom for meg at de snakker stygt om meg. Jeg innbiller meg at de HATER meg, og syns jeg fortjener straff. Men det gjør jeg jo alltid, egentlig, og det er ikke spesielt ille... har gått bra egentlig. Men jeg vet jo i alle fall hva du snakker om... det er et fælt symptom. Tror egentlig jeg har holdt meg så "stabil" som jeg har vært nå skyldes medisinene. Tror ikke de direkte virker på tankene.

Du kjenner deg jo igjen i så mye av de rare tingene jeg opplever for tiden, i alle fall i de forvrengte tankene mine. I går, og også tidligere i denne elendige periodene, opplevde jeg at det ikke lenger var noe klart skille mellom meg selv og andre ting. Det var en glidende overgang mellom kroppen min og andre gjenstander jeg var i kontakt med. Har du opplevd noe lignende?

[Gjest]

Du kjenner deg jo igjen i så mye av de rare tingene jeg opplever for tiden, i alle fall i de forvrengte tankene mine. I går, og også tidligere i denne elendige periodene, opplevde jeg at det ikke lenger var noe klart skille mellom meg selv og andre ting. Det var en glidende overgang mellom kroppen min og andre gjenstander jeg var i kontakt med. Har du opplevd noe lignende?

Nei, kjente meg ikke noe igjen i det der... det med flytende overgang mellom kroppen og andre gjenstander... men hørtes ekkelt ut ja.

[Orio]

Nei, kjente meg ikke noe igjen i det der... det med flytende overgang mellom kroppen og andre gjenstander... men hørtes ekkelt ut ja.

Det er verst når det går over, egentlig. Mens det står på merker jeg det på en måte ikke så godt, eller jeg merker det, men oppfatter det som helt naturlig og tror det alltid har vært sånn. Men når det gir seg lurer jeg på om det har klikka fullstendig for meg. Det er jo ikke helt "normalt" å ha det sånn.

[Gjest]

Det er verst når det går over, egentlig. Mens det står på merker jeg det på en måte ikke så godt, eller jeg merker det, men oppfatter det som helt naturlig og tror det alltid har vært sånn. Men når det gir seg lurer jeg på om det har klikka fullstendig for meg. Det er jo ikke helt "normalt" å ha det sånn.

Nei, tror ikke dette er noe vanlig fenomen, psykiatrisk sett? Lurer på hva det er jeg.

[Gjest pærebrus875]

Nei, tror ikke dette er noe vanlig fenomen, psykiatrisk sett? Lurer på hva det er jeg.

Det kunne virke litt som dissosiasjon eller hvor man plasserer alle s-ene... At man "forsvinner" i tankene og ikke er tilstede mer, da er det nok lett og føle at man selv ikke finnes, men bare er en del av alt annet. At man i følge tankene sine ikke er tilstede...

Har selv hatt mild dissosiasjon, og jeg følte meg ikke som del av noe annet, men ejg følte meg ikke helt som meg selv heller. Som at jeg var der og pustet men ikke noe mer, og som alt annet kan det sikker føles veldig ulikt fra person til person, og komme i ulike grader.

Om du søker på google så får du jo opp tips til andre stavemåter, uansett om du søker på norsk eller engelsk vel. Så kan du lese litt mer.

[Orio]

Nei, tror ikke dette er noe vanlig fenomen, psykiatrisk sett? Lurer på hva det er jeg.

Jeg skjønner ikke hva det er, men er temmelig sikker på at det hører inn under psykiatrien. Det kommer jo sammen med alle andre psykiske symptomer, når de virkelig topper seg.

[Orio]

Det kunne virke litt som dissosiasjon eller hvor man plasserer alle s-ene... At man "forsvinner" i tankene og ikke er tilstede mer, da er det nok lett og føle at man selv ikke finnes, men bare er en del av alt annet. At man i følge tankene sine ikke er tilstede...

Har selv hatt mild dissosiasjon, og jeg følte meg ikke som del av noe annet, men ejg følte meg ikke helt som meg selv heller. Som at jeg var der og pustet men ikke noe mer, og som alt annet kan det sikker føles veldig ulikt fra person til person, og komme i ulike grader.

Om du søker på google så får du jo opp tips til andre stavemåter, uansett om du søker på norsk eller engelsk vel. Så kan du lese litt mer.

Dissosiasjon har jeg opplevd før, men ikke på samme måten. Da var det mer hjernen/sinnet som isolerte seg fra omverdenen. Nå var det mer som om kroppen gikk i ett med omgivelsene, jeg manglet skarpe grenser kan du si. Men dissosiasjon kan sikkert oppleves på mange forskjellige måter, skal prøve å søke litt på det senere. Takk for tipset. Kanskje jeg ikke er "galere" enn jeg trodde allikevel. :- )

[OctoPus]

Du kjenner deg jo igjen i så mye av de rare tingene jeg opplever for tiden, i alle fall i de forvrengte tankene mine. I går, og også tidligere i denne elendige periodene, opplevde jeg at det ikke lenger var noe klart skille mellom meg selv og andre ting. Det var en glidende overgang mellom kroppen min og andre gjenstander jeg var i kontakt med. Har du opplevd noe lignende?

''glidende overgang mellom kroppen min og andre gjenstander jeg var i kontakt med''

Først må jeg si at jeg aner ikke. Men jeg kom til å tenke på når babyer er små, skiller de ikke mellom seg selv og omgivelsene. Husker ikke når de begynner å oppfatte grensen mellom seg og det som er utenfor. Kan det være en regressjon til denne følelsen? Det er sikkert helt naturlig, akkurat som alt det rare som skjer i drømmene våre.

"vel" overstått jul - ett år til neste! Og det er bra!

[Orio]

''glidende overgang mellom kroppen min og andre gjenstander jeg var i kontakt med''

Først må jeg si at jeg aner ikke. Men jeg kom til å tenke på når babyer er små, skiller de ikke mellom seg selv og omgivelsene. Husker ikke når de begynner å oppfatte grensen mellom seg og det som er utenfor. Kan det være en regressjon til denne følelsen? Det er sikkert helt naturlig, akkurat som alt det rare som skjer i drømmene våre.

"vel" overstått jul - ett år til neste! Og det er bra!

Den mest slitsomme delen av julen er over. Men det gjenstår litt selskapelighet, får se hva jeg orker.

Er det sånn at det går an å "gå tilbake" til følelser/opplevelser en hadde som baby/barn altså?

[OctoPus]

Den mest slitsomme delen av julen er over. Men det gjenstår litt selskapelighet, får se hva jeg orker.

Er det sånn at det går an å "gå tilbake" til følelser/opplevelser en hadde som baby/barn altså?

''Er det sånn at det går an å "gå tilbake" til følelser/opplevelser en hadde som baby/barn altså?

''

Det tror jeg. Jeg gjør det. Selv om jeg ikke er "psyk", bare har trøblete følelser.