frosken Skrevet 27. desember 2007 Skrevet 27. desember 2007 Angsten min har ingenting med spising av marsipan (mens jeg leser en god bok) på sengen. Det er en av de tingene jeg alltid har satt stor pris på med julen, vanligvis med 1. juledag, men fordi den ble "brukt opp" av angst, har jeg utsatte jeg det til i går. Det er rett og slett for å kose meg, noe alle burde få sjansen til i julen. :- ) Hadde det vært angsten som insisterte på en dag i sengen hadde jeg i alle fall kjempet mye sterkere i mot, og antagelig fått i alle fall en delvis seier, for jeg vet at ting ikke blir bedre av å ligge i sengen. Skiftet fra pyjamas til joggedress og lagt meg på sofaen i stedet for sengen i det minste. :- ) En ting er vi helt klart enige om, jeg klarer ikke begynne å jogge i morgen. Og det er ikke bare på grunn av angsten, har slett ikke kondis til det heller. :- ) Poenget mitt var ikke at det er noe galt i å spise marsipan, poenget var bare at det var et eksempel på en handling som ikke var styrt av sykdom :-) 0 Siter
Orio Skrevet 27. desember 2007 Forfatter Skrevet 27. desember 2007 Poenget mitt var ikke at det er noe galt i å spise marsipan, poenget var bare at det var et eksempel på en handling som ikke var styrt av sykdom :-) Og jeg som trodde jeg hadde fått normalisert tankegangen igjen. At jeg ikke oppfattet alt mulig som kritikk. Og hva skal man ellers med julen hvis ikke man kan kose seg med en bok og litt marsipan? :- ) Eller, du tror kanskje den er til for skigåing. Lurer på om det ikke finnes en diagnose for de som liker å gå på ski. *klør meg i hodet* 0 Siter
frosken Skrevet 27. desember 2007 Skrevet 27. desember 2007 Og jeg som trodde jeg hadde fått normalisert tankegangen igjen. At jeg ikke oppfattet alt mulig som kritikk. Og hva skal man ellers med julen hvis ikke man kan kose seg med en bok og litt marsipan? :- ) Eller, du tror kanskje den er til for skigåing. Lurer på om det ikke finnes en diagnose for de som liker å gå på ski. *klør meg i hodet* Det virker som om du er i ferd med å bli mer lik "deg selv" igjen, men at du fortsatt er tilbøyelig til å oppfatte utsagn som kritiske. Jeg kunne ha startet en ny karriere som "skimisjonær", tror du ikke det? 0 Siter
Orio Skrevet 27. desember 2007 Forfatter Skrevet 27. desember 2007 Det virker som om du er i ferd med å bli mer lik "deg selv" igjen, men at du fortsatt er tilbøyelig til å oppfatte utsagn som kritiske. Jeg kunne ha startet en ny karriere som "skimisjonær", tror du ikke det? Ja, jeg begynner å føle meg mer "normal" enn jeg har gjort den siste tiden, men er visst ikke kommet så langt som jeg trodde. Men, det går jo fremover, og det gir jo håp. Og så får jeg prøve å ha i bakhodet at jeg tolker ting litt vel negativt for tiden, selv til meg å være. :- ) Du er klar over at misjonærer ikke har et enkelt liv? De risikerer å møte ganske stor motstand, særlig skimisjonærer. Men du har kanskje påvirket meg en smule med alt "maset" om hvor fint det er å komme seg ut, jeg sitter og hører vinden blåse og har egentlig litt lyst til å ta en tur ut. Tror til og med jeg skal gjøre det, selv om det er skummelt. :- ) 0 Siter
Gjest fnugget Skrevet 27. desember 2007 Skrevet 27. desember 2007 Poenget mitt var ikke at det er noe galt i å spise marsipan, poenget var bare at det var et eksempel på en handling som ikke var styrt av sykdom :-) Sniker meg inn her, fordi jeg føler meg litt truffet, frosken. Ikke mange dagene siden jeg spiste opp en hel marsipangris på senga, hehe.. Uansett, nå har jeg tilstått :-) 0 Siter
frosken Skrevet 28. desember 2007 Skrevet 28. desember 2007 Sniker meg inn her, fordi jeg føler meg litt truffet, frosken. Ikke mange dagene siden jeg spiste opp en hel marsipangris på senga, hehe.. Uansett, nå har jeg tilstått :-) Det var jammen bra det kom en tilståelse...*s* 0 Siter
Gjest fnugget Skrevet 28. desember 2007 Skrevet 28. desember 2007 Det var jammen bra det kom en tilståelse...*s* Ja, det var godt å få det ut ;o) 0 Siter
Gjest fnugget Skrevet 28. desember 2007 Skrevet 28. desember 2007 Ja, jeg begynner å føle meg mer "normal" enn jeg har gjort den siste tiden, men er visst ikke kommet så langt som jeg trodde. Men, det går jo fremover, og det gir jo håp. Og så får jeg prøve å ha i bakhodet at jeg tolker ting litt vel negativt for tiden, selv til meg å være. :- ) Du er klar over at misjonærer ikke har et enkelt liv? De risikerer å møte ganske stor motstand, særlig skimisjonærer. Men du har kanskje påvirket meg en smule med alt "maset" om hvor fint det er å komme seg ut, jeg sitter og hører vinden blåse og har egentlig litt lyst til å ta en tur ut. Tror til og med jeg skal gjøre det, selv om det er skummelt. :- ) Jeg har nettopp gått en times tur. Og er i et helt annet humør både fysisk og psykisk enn før jeg gikk. Anbefales! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.