Er omsorg alltid bra for en psykisk syk?

[Gjest Engstelig jente 19]

Jeg begynte å jobbe ( i tilegg til vgs.) i begynnelsen av september. Jeg sliter mye med angst,depresjon og selvskading, og så det nødvendig å fortelle dette til sjefen min(som er en kvinne på 44). Hun tok det veldig fint, altfor fint.. Hun ble veldig medlidende og tok meg under vingene hennes. Vi har ukentlige samtaler på bakrommet og jeg har turt å åpne meg for henne. Hun er som en svært omsorgsfull mamma for meg, og vi har kommet hverandre veldig nært og er svært glad i hverandre. Jeg synes først det var godt at noen brydde seg om meg, har aldri opplevd det før. Men nå er jeg litt usikker på hvor "sunt" det er.

Når vi har disse samtalene hvor jeg åpner meg om barndommen min, blir angsten min mye verre. Det hender jeg blir så redd at jeg skjelver. Da trøster hun meg alltid og sitter og holder meg tett intill seg. Hun sier mye fint til meg, og det er så uendelig trygt og godt å bli tatt vare på.

Men alt er mer kaos i hodet mitt. Jeg vet nesten ikke fra eller til.Jeg har sagt til henne at jeg er litt usikker på om disse samtalene våre er så bra for meg. Hun sier det er viktig jeg prater om det med henne, hun tar alltid ansvar og hun ønsker så gjerne at jeg skal få det bra. Hun har også sagt at hun ønsker hun bare kunne tatt meg med hjem for å ta godt vare på meg..

Hvorfor har angsten min blitt så mye verre etter at hun begynte å bry seg så inderlig om meg? Burde ikke omsorgen gjøre meg bedre? Hva tror dere?

[Gjest sjokoladeplaten]

Det første som slår meg er at dette ikke er en fagperson som kan behandle mennesker med psykiske lidelser. Omsorg er bra, men ikke-fagpersoner burde ikke prøve å leke psykologer....

Det er jo bra at folk bryr seg, men pass på og sett grenser for deg selv om hvor mye du vil dele med henne. spesielt siden hun kanskje ikke har taushetsplikt.....

[Gjest Geir]

Nei, det der høres ikkje bra ut i mine ører.

Det kan hende ho mener det godt, men det at din arbeidsgiver sitter på så mye sensitiv og privat informasjon om deg er ikkje bra i det helle tatt.

Hva om det oppstår en arbeidskonflikt?

Ho kan også presse deg, bruke disse opplysningene mot deg ved seinere anledninger osv.

Ps! Vær forsiktig...

[Orio]

Det er forskjell på omsorg og behandling. Behandling bør gis av profesjonelle, som vet hvordan de skal forholde seg til følelser som kommer frem og skaper mer uro og gjør ting vanskeligere for en periode.

Sjefen din har helt klart beveget seg fra omsorgsrollen til behandlerrollen, noe hun ikke er kompetent til. I verste fall kan hun gjøre vondt verre fordi hun ikke vet hva hun driver med.

[Gjest Isflaket]

Det første som slår meg er at dette ikke er en fagperson som kan behandle mennesker med psykiske lidelser. Omsorg er bra, men ikke-fagpersoner burde ikke prøve å leke psykologer....

Det er jo bra at folk bryr seg, men pass på og sett grenser for deg selv om hvor mye du vil dele med henne. spesielt siden hun kanskje ikke har taushetsplikt.....

Hva tenker du? Hvilken profesjon har hun? Hva gjør hun med deg? hva har du å tape?

Hun har sannsynligvis ingen ting å vinne, bortsett fra å gi deg et bedre arbeidsmiljø.