Fått angst igjen - så lenge varte det :-(

[Gjest fnugget]

Nå forstår jeg ikke hva som foregår. Jeg føler meg helt opprevet, istykkerslått og fragmentert. Jeg har angst, virkelig angst. Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Kanskje jeg er redd for å ikke strekke til - være bra nok? Snakket om videre utdannelse i terapi i dag.

Det er så ekkelt. Jeg føler at dette gjør meg så fragmentert, som om jeg blir delt opp i flere små biter som må limes sammen igjen, bit for bit.

Føler forvirring angående det fysiske nå, forholdet til min kropp og de fysiske tingene rundt meg, det er som om det er grenseløst. Hva skjer med meg? Det er som om jeg blir slukt av noe mørkt og farlig som jeg ikke kan forklare, det er som om jeg er på nippet til å miste kontrollen. Jeg som trodde jeg var bedre - ja så lenge varte det..

Det jeg føler nå er forvirring. Hva skjer?

[Gjest fnugget]

Jeg er sint og frustrert/angst over at psykiateren sa positive ting om meg, ja det gjør meg opprørt! Og samtidig så ville han ikke uttale seg om mine intellektuelle evner når vi snakket om utdannelse, han sa noe om at jeg er alminnelig og har mer enn nok oppi hodet, men likevel så forstår jeg ikke reaksjonen min nå.

Jeg blir frustert når han sier noe positivt om meg, ja, jeg får angst. Og likeså når han ikke vil si at jeg kan bli noe stort. Huff, hvorfor må jeg være så umoden? Kunne ønske jeg kunne kontrollere disse ubehagelige motstridende følelsene.

Noen kloke sjeler der ute?

[Orio]

''Kontrastene fra fragmenteringen jeg har opplevd siste månedene og til de siste ukene er stor. Regner med å få "tilbakefall", men denne gangen har jeg en indre visshet om at det går over, som med alt annet. Trodde ikke jeg skulle overleve, men nå har jeg blitt sterkere. Så kanskje det er noe i det at det man ikke dør av gjør en sterkere? Trodde det ordtaket bare var tull jeg.

Uansett, det er ikke krise om det kommer en ny nedtur. Fordi nå vet jeg jo om dette "nye" :-)''

Tenkte du kanskje du trengte en påminnelse om det du skrev, at du vet at selv om nedturen kommer så går det over. :- )

[Gjest fnugget]

''Kontrastene fra fragmenteringen jeg har opplevd siste månedene og til de siste ukene er stor. Regner med å få "tilbakefall", men denne gangen har jeg en indre visshet om at det går over, som med alt annet. Trodde ikke jeg skulle overleve, men nå har jeg blitt sterkere. Så kanskje det er noe i det at det man ikke dør av gjør en sterkere? Trodde det ordtaket bare var tull jeg.

Uansett, det er ikke krise om det kommer en ny nedtur. Fordi nå vet jeg jo om dette "nye" :-)''

Tenkte du kanskje du trengte en påminnelse om det du skrev, at du vet at selv om nedturen kommer så går det over. :- )

Takk Orio, den påminnelsen trengte jeg nå. er bedre i dag, det er vel omtrent sånn som det var i går jeg pleier å reagere etter at jeg har vært i behandling. Klarte heldigvis å samle bitene igjen.

[Orio]

Takk Orio, den påminnelsen trengte jeg nå. er bedre i dag, det er vel omtrent sånn som det var i går jeg pleier å reagere etter at jeg har vært i behandling. Klarte heldigvis å samle bitene igjen.

Jeg var litt usikker på om jeg skulle sende det. Det er vanskelig å vite om det ville være til hjelp for deg, eller om det ville gjøre det enda vanskeligere. (Hadde det vært meg kunne det i alle fall slått begge veier.)

Men jeg så hvor slitsomt du hadde det, og skulle gjerne gjort noe for å hjelpe deg. Og skulle jeg skrevet noe selv i går ville det ikke vært særlig oppmuntrende, det ville mer vært av typen: Ja, det er sånn livet er, bare elendighet, det kommer aldri til å bli bedre. Og det hadde du ikke bruk for. (I dag ser jeg, i alle fall foreløbig, litt lysere på tilværelsen.) Derfor tok jeg sjansen på å minne deg på hva du selv hadde skrevet. ;- )

[Gjest fnugget]

Jeg var litt usikker på om jeg skulle sende det. Det er vanskelig å vite om det ville være til hjelp for deg, eller om det ville gjøre det enda vanskeligere. (Hadde det vært meg kunne det i alle fall slått begge veier.)

Men jeg så hvor slitsomt du hadde det, og skulle gjerne gjort noe for å hjelpe deg. Og skulle jeg skrevet noe selv i går ville det ikke vært særlig oppmuntrende, det ville mer vært av typen: Ja, det er sånn livet er, bare elendighet, det kommer aldri til å bli bedre. Og det hadde du ikke bruk for. (I dag ser jeg, i alle fall foreløbig, litt lysere på tilværelsen.) Derfor tok jeg sjansen på å minne deg på hva du selv hadde skrevet. ;- )

Glad du gjorde det - når jeg freaker ut så er det ikke så lett å være konstruktiv, men jeg henter meg som regel inn igjen..så freaker ikke ut for godt, for å si det sånn, så ikke vær bekymret om du skriver noe "feil". Når jeg har vært til behandler, så pleier jeg å freake ut litt etterpå, men det hjellper å få bekreftelse på at dette er noe som kommer og går :-)

Ps: Håper du klarer å skjemme deg bort litt i dag - det hjelper på velvære og selvfølelsen det å pleie seg selv..synes jeg da :-)