Trenger råd fra noen som har litt tid.

[Gjest Smertehelvete]

Er ikke fast bruker av Psykiatri, så vet ikke om dette er riktige plassen å poste ett innlegg. Føler meg bare så mislykket, og deprimert idag.

Hvordan skal man egentlig klare å takle det å være fysisk syk, med masse smerter? Man føler man plager både familie, venner, egne barn osv. Klarer ikke mestre hverdagen siden smertene er så store. Har alltid vært en sterk person psykisk, men nå begynner jeg å føle att det er nok. Smertestillende i store mengder er en nødvendighet, og man føler seg som en dårlig mor. Skulle ønske jeg kunne rømme fra alt, men det er jeg for feig til. Prøver å tenke posetivt, men smertene drar meg tilbake til hverdagen.

Har flere alvorlige kroniske sykdommer, og vet att ting ikke bli bedre. Men jeg klarer ikke innfinne med med att alle rundt meg skal lide og se på att jeg har det vondt! Hvordan skal jeg klare å takle det å holde humøret oppe, samtidig innfinne meg med att jeg skal leve ett liv i smertehelvete? Hvilkene muligheter har jeg?

Vil egentlig vekk fra alt, men mest av alt trenger jeg hjelp nå til å takle livet. Noen snille sjeler her inne som vet hvor jeg evt. kan henvende meg?

[frosken]

En del sykehus har et opplegg som kalles "Livsstyrketrening" som nettopp er et kurs beregnet på mennesker med kroniske sykdommer ol. Der fokuserer man på mestringsstrategier. Tror det stort sett er lærings- og mestringssentrene ved sykehusene som tilbyr kurset.

En annen innfallsvinkel er hvorvidt du er optimalt medisinert for dine smerter, og hvorvidt en smerteklinikk ville kunne hjelpe deg både med mer optimal medisinering og annen behandling. En del av smerteklinikkene tilbyr også ulike psykologiske behandlingsopplegg i forhold til smertemestring.

Du kan se på nettsiden til det sykehuset du vanligvis "sogner til" for å finne ut mer om hva som konkret tilbys der du bor.

[Gjest Smertehelvete]

En del sykehus har et opplegg som kalles "Livsstyrketrening" som nettopp er et kurs beregnet på mennesker med kroniske sykdommer ol. Der fokuserer man på mestringsstrategier. Tror det stort sett er lærings- og mestringssentrene ved sykehusene som tilbyr kurset.

En annen innfallsvinkel er hvorvidt du er optimalt medisinert for dine smerter, og hvorvidt en smerteklinikk ville kunne hjelpe deg både med mer optimal medisinering og annen behandling. En del av smerteklinikkene tilbyr også ulike psykologiske behandlingsopplegg i forhold til smertemestring.

Du kan se på nettsiden til det sykehuset du vanligvis "sogner til" for å finne ut mer om hva som konkret tilbys der du bor.

Takk for svar :-)

Har jevnlig kontakt med smerteklinikk, og går nok på riktig dosering smertestillende. Problemet topper seg når man blir syk av andre ting, og trenger mere smertestillende. Da føler man på en måte att man er både narkoman og hypokonder, siden andre har vanskligheter med å se alle smertene.

Har vært på mestringskurs osv, men føler nå att ting topper seg veldig. Er alt for ung til å slite med alt av sykdom osv.

Tusen takk for att du tok deg tid til å svare, har egentlig ingen å snakke med, da jeg ikke vil påføre noen min egen smerte..

[frosken]

Takk for svar :-)

Har jevnlig kontakt med smerteklinikk, og går nok på riktig dosering smertestillende. Problemet topper seg når man blir syk av andre ting, og trenger mere smertestillende. Da føler man på en måte att man er både narkoman og hypokonder, siden andre har vanskligheter med å se alle smertene.

Har vært på mestringskurs osv, men føler nå att ting topper seg veldig. Er alt for ung til å slite med alt av sykdom osv.

Tusen takk for att du tok deg tid til å svare, har egentlig ingen å snakke med, da jeg ikke vil påføre noen min egen smerte..

Har du prøvd Livsstyrketreningskurset også? Det er et mye mer omfattende opplegg enn en del andre mestringsfokuserte kurs, tror det vanligvis går over 6 måneder med samling annen hver uke. Setter fokus på mange eksistensielle sider ved det å leve med kronisk sykdom.

[Gjest Smertehelvete]

Har du prøvd Livsstyrketreningskurset også? Det er et mye mer omfattende opplegg enn en del andre mestringsfokuserte kurs, tror det vanligvis går over 6 måneder med samling annen hver uke. Setter fokus på mange eksistensielle sider ved det å leve med kronisk sykdom.

Skulle gjerne prøvd Livsstyrketreningskurset, men bor desverre sånn til att det ikke er mulig å få gjennomført. Nei, lett skal det ikke være, skulle ønske noen kunne blåse litt tryllestøv på meg så jeg kunne våknet opp med en ny og frisk kropp.

Unner ingen, ikke engang min værste fiende ett liv med smerter. Dagene går med til å holde masken og bruke smertestillende. Skulle mye heller brukt dagen med barn og mann og vært ute på tur. Beklager att jeg høres sutrete ut, men dagen idag er værre enn de fleste jeg har opplevd :-(

[Gjest saphira]

Selv om du er sterk psykisk betyr jo ikke det at du må/skal holde ut alle fysiske smerter, ikke sant? Vi er alle sårbare på forskjellige punkter, og du har dine fysiske smerter.

Hvordan disse skal bli til å holde ut med kan jeg ikke gi deg noe godt svar på. Håper bare du får den hjelpen du trenger på smerteklinikken, evt andre plasser.

Likevel er det viktig at du informerer dine nærmeste om hvordan du (i perioder?) har det, uten at du lar smertene overta livet ditt totalt. Vet at dette ikke høres ut som noe godt råd, men jeg tror det er viktig å forsøke å skille smertene fra den _personen_ du egentlig er, selv om det er vanskelig:( Vet ikke om jeg klarer å formidle godt nok hva jeg vil frem til, men jeg håper du forstår. Vil bare du skal vite at du er så mye mer enn bare smerter;)

Ønsker deg god bedring og lykke til:)

[Gjest bipolarinnen]

hei:), vet ikke hvordan smerter du har og kanskje det jeg kommer med er helt feil.

Jeg har slitt med kroniske magesmerter, og har fått redusert smertene mine ved hjelp av antidepressiva. Sarotex, ikke fordi jeg i utgangspunktet er deprimert men det hjelper mot smerter, tror det tar bort noen smertesignaler.

Har noe sånt vært vurdert for deg?

Ellers føler jeg veldig med deg. har selv opplevd sterke smerter og har til tider følt at "nå klikker jeg". Det er også en stor belastning på det sosiale livet. Nå går det litt bedre en periode og jeg er glad for hver dag det er slik. Men det kan fort snu.