Lystløgner?

[Gjest Frustert venninne]

Har noen noen tanker om dette?:

Jeg hadde en venninne jeg til slutt måtte ta avstand fra. Grunnen var at hun hele tiden fant opp historier og vinklet hendelser og ting som hadde skjedd på en måte som ikke stemmer med virkeligheten. Noen ganger var det rent oppspinn, tror det var ønsketenkning som ble virkelig for henne eller noe. Jeg fant meg lenge i det, fordi jeg skjønner at hun sliter med noe når hun gjør det. Men til slutt konfronterte jeg henne, og hun blånektet.

Jeg ga opp, og godtok på en måte at det var slik, og at hun må ha et stort problem fordi hun gjør som hun gjør.

Etter noen år fant vi tonen igjen, fordi det faktisk virket som hun hadde tatt tak i ting og endret seg. Desverre etter et selskap i sommer fikk jeg flere tilbakemeldinger fra andre om hennes noe merkelige oppførsel. Hun hadde sagt upassende ting til en venn av meg, og kommet med en tåredryppende historie til andre. Jeg tenkte at jeg ikke skulle mistenke henne før jeg var mer sikker, og hørte litt med de som hadde reagert.

Og det ble klart for meg at hun lyver. Så konfronterte jeg henne igjen, fordi det var helt bak mål og umulig kan ha skjedd. Da fikk jeg DEN mailen. En lang tåredryppende historie om oppvekst og problemer. Ting jeg i utgangspunktet visste og hadde forståelse for(- Jeg ser sammenhengen). Og igjen blånektet hun for det som var sagt. Hun mente de andre måtte ha misforstått henne, og at hun aldri i verden ville sagt noe slikt, "jeg har da sosiale antenner". Det var nesten skummelt, fordi hun var så overbevisende! Men som sagt, jeg vet at hun lyver! Men det virker ikke som hun vet det selv. I mailen fikk hun meg til å få kjempedårlig samvittighet, og jeg fikk så vondt av henne. Helt til mannen min leste den og sa til meg at det var akkurat det hun prøvde på: Å gjøre seg selv til offer. Og det tror jeg faktisk hun gjorde. Men for all del, jeg har sympati med henne, stakkars, det kan ikke være godt å leve slik..

Hva kan dette være for noe? Det kan da ikke være "normalt" med en slik atferd?! Håper noen har noen tanker de vil dele med meg, jeg er litt frustrert fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre..

[Gjest xbellax]

Nei det er ikke normal adferd, og din mann har rett, hun spiller på din dårlige samvittighet, hun er sikkert fenomenal på å være offer. Om ikke konfrontasjoner nytter, hvordan takler du henne videre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er antisosial/psykopatisk adferd.

Alle de tilfeller jeg har vært i kontakt med er faktisk kvinner. Antisosiale symptomer har ofte noe forskjellig utforming hos menn og kvinner. Kanskje dette er et typisk kvinnesymptom.

[Gjest Frustrert venninne]

Dette er antisosial/psykopatisk adferd.

Alle de tilfeller jeg har vært i kontakt med er faktisk kvinner. Antisosiale symptomer har ofte noe forskjellig utforming hos menn og kvinner. Kanskje dette er et typisk kvinnesymptom.

Ok, takk for svar! Det var egentlig det jeg var litt redd for.. Har du noen "tips" til hvordan man skal forholde seg til dette, eller er det beste rett og slett og kutte kontakt? Det som skremmer meg mest er at jeg ikke vet hva som er sant lenger. Hun har kommet med grove historier om mishandling b.la. Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Er redd for at akkurat det er sant, og at jeg ikke tror på det.. Verst av alt er hvis det er noe hun har funnet på, for store ting ble/er satt i gang mot mannen. Og hun har barn.. Huff og huff.

[Gjest Frustrert venninne]

Nei det er ikke normal adferd, og din mann har rett, hun spiller på din dårlige samvittighet, hun er sikkert fenomenal på å være offer. Om ikke konfrontasjoner nytter, hvordan takler du henne videre?

Jeg vet ikke.. Antakelig forteller jeg henne hva jeg mener, og at hun absolutt MÅ søke hjelp.. Men det kommer jo ikke til å hjelpe, det vet jeg. Det blir nok til at kontakten blir totalt droppet. Det er ille, fordi hun er jo egentlig en bra person, tror jeg. Den siden har jeg sett, spesielt når vi var alene sammen. ELler, jeg vet jo ikke hva som er sant av det hun har sagt heller da.. Huff, sånt er jo bare leit.

[Gjest profile]

Dersom du føler at du orker det, kansje du kan hjelpe vedkommende til å være mer ærlig med seg selv. Ikke nødvendigvis konfrontere med at hun lyver, men si at du opplever situasjonen annerledes og spørre henne om godtar at du eller andre har en annen oppfatning av noe enn henne.

[Gjest Frustrert venninne]

Dersom du føler at du orker det, kansje du kan hjelpe vedkommende til å være mer ærlig med seg selv. Ikke nødvendigvis konfrontere med at hun lyver, men si at du opplever situasjonen annerledes og spørre henne om godtar at du eller andre har en annen oppfatning av noe enn henne.

Det kan sikkert være noe i det du sier ja.. Er vel neppe det beste å anklage henne.. Kjenner bare jeg blir litt frustrert over at hun faktisk ser ut til å tro på sine egne historier/løgner.

[enigma38]

Jeg vet ikke.. Antakelig forteller jeg henne hva jeg mener, og at hun absolutt MÅ søke hjelp.. Men det kommer jo ikke til å hjelpe, det vet jeg. Det blir nok til at kontakten blir totalt droppet. Det er ille, fordi hun er jo egentlig en bra person, tror jeg. Den siden har jeg sett, spesielt når vi var alene sammen. ELler, jeg vet jo ikke hva som er sant av det hun har sagt heller da.. Huff, sånt er jo bare leit.

Jeg har opplevd dette en gang med en venninne.

Etter hennes samlivsbrudd kom hun med noen helt utrolige historier om eksen sin, som jeg ikke fikk til å stemme i det hele tatt. Beskyldningene var grove og slik jeg kjente eksen hennes, også usanne. Rene løgner, rett og slett.

Jeg synes det var veldig vanskelig å forholde meg til henne etter dette. Det var første gang i mitt liv at jeg følte mistro til en venninne, og ikke hadde tillitt til henne. Jeg kan ikke ha slike venner, så jeg kuttet henne ut. Det høres kanskje nådesløst ut, men jeg synes du burde gjøre det samme. For din egen skyld.