Er dette sant?

[Gjest twisten]

Jeg har fått cipralex av legen min pga av angst. Men jeg klarer ikke å ta medisinen min.

Det er pga svigermor har fått greie på at jeg har fått "lykkepiller", og gnager hver bidige dag om at disse tablettene er veldig farlige. At jeg kommer til å bli veldig syk når jeg slutter på de.

Er dette sant?

Jeg bor i samme hus som henne. Ho har egen leilighet i 2 etg, men raser inn her når ho vil. I går var ho inni kjøkkenskapet og romsterte. Der ligger cipralex pakka mi. Og ho sa, fint at du ikke tar disse tablettene, de er farlige..

Jeg er veldig svak for tida. Så jeg sier veldig sjeldent i mot. Men dette er så motstridende i mitt hodet..

Jeg begynner å lure om ho vil ha full kontroll over meg. At ho er ekstrem selskapsyk, for jeg kommer meg ikke noe særlig ut av døra.. Men kanskje jeg tar feil..

Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre..

Både legen og psykologen mener jeg skal prøve antidepressiva. Men jeg har ikke klart å ta noen enda..

[Gjest Geir]

Svigermora de høres fryktelig irriterendes ut, for å si det rett ut.

Hvis Cipralex var så farlige som di (inkompetente) svigermor vil ha det til, så hadde du aldri fått de av legen.

Følg legens råd du, så får du sikkert overskudd og krefter til å jage ut svigermora de fra dine private områder.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært viktig hvem vi velger å søke råd hos og hvem vi hører på. Det virker for meg som om personer med psykdom er dårligere på dette enn andre.

Når det gjelder helse, skal en høre på legen. Skal en bygge om huset, søker en råd hos en arkitekt eller en snekker. Skal du plante hekk på tomta di, søker du råd hos en gartner.

Livet er full av "synsekjerringer av begge kjønn". Styr unna dem.

[Gjest fnugget]

Det er svært viktig hvem vi velger å søke råd hos og hvem vi hører på. Det virker for meg som om personer med psykdom er dårligere på dette enn andre.

Når det gjelder helse, skal en høre på legen. Skal en bygge om huset, søker en råd hos en arkitekt eller en snekker. Skal du plante hekk på tomta di, søker du råd hos en gartner.

Livet er full av "synsekjerringer av begge kjønn". Styr unna dem.

Så sant det du sier, NHD. Jeg vet jeg er dårligere enn andre på å søke råd rette plassen. Klarer ikke styre meg, sier ting til folk jeg ikke burde si det til, og så får jeg tilbake masse synsing som gjør meg enda sykere, fordi jeg ikke klarer å kontrollere hva som er hva. Skulle ønske jeg ble bedre på dette.

[Gjest twisten]

Det er svært viktig hvem vi velger å søke råd hos og hvem vi hører på. Det virker for meg som om personer med psykdom er dårligere på dette enn andre.

Når det gjelder helse, skal en høre på legen. Skal en bygge om huset, søker en råd hos en arkitekt eller en snekker. Skal du plante hekk på tomta di, søker du råd hos en gartner.

Livet er full av "synsekjerringer av begge kjønn". Styr unna dem.

Jeg søker ikke råd hos svigermor. Det tørr jeg ikke. For jeg får som regel høre hvor elendig jeg er i alt.. Men men..

Grunnen for at ho vet jeg har fått disse medisinene er at ho overhørte meg og samboeren snakke om disse tablettene inne i stua, da ho stod på kjøkkenet våres uten at vi viste at ho var inne hos oss. Ho ringte da til dattera si (søstera til samboeren min) og fortalte at jeg skulle begynne på "lykkepillen". Søsteren til samboeren min er utdannet psykolog, og jeg har fått en del negative tilbakemeldinger fra henne og ang denne type medisiner.

Svigermor tar sjekk i skapet meget ofte kan man si..

Jeg burde vel egentlig drite i hva de sier og gjøre som legen og psykologen sier. Men jeg er så redd.. orker ikke mer bebreidelse, klaging på meg.. osv..

Ikke for å være frekk, men kan denne oppførselen hennes ha gitt meg store deler av angsten jeg har fått?

Jeg har bodd her i ca 1 år, har vært syk nesten hele tiden. Var ikke det før..

Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?

[alya]

Jeg søker ikke råd hos svigermor. Det tørr jeg ikke. For jeg får som regel høre hvor elendig jeg er i alt.. Men men..

Grunnen for at ho vet jeg har fått disse medisinene er at ho overhørte meg og samboeren snakke om disse tablettene inne i stua, da ho stod på kjøkkenet våres uten at vi viste at ho var inne hos oss. Ho ringte da til dattera si (søstera til samboeren min) og fortalte at jeg skulle begynne på "lykkepillen". Søsteren til samboeren min er utdannet psykolog, og jeg har fått en del negative tilbakemeldinger fra henne og ang denne type medisiner.

Svigermor tar sjekk i skapet meget ofte kan man si..

Jeg burde vel egentlig drite i hva de sier og gjøre som legen og psykologen sier. Men jeg er så redd.. orker ikke mer bebreidelse, klaging på meg.. osv..

Ikke for å være frekk, men kan denne oppførselen hennes ha gitt meg store deler av angsten jeg har fått?

Jeg har bodd her i ca 1 år, har vært syk nesten hele tiden. Var ikke det før..

Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?

Det høres ikke urimelig ut å si at svigermora di har negativ innvirkning på deg, eller angsten din rettere sagt. Når en til stadighet får inntrykk av at det en gjør, og er ikke er bra nok, at en aldri strekker helt til er det lett å bli lei seg og deppa, bli engstelig og redd.

Jeg synes nå kanskje at mannen din skulle satt grenser for henne og jeg da...det er nå tross alt hans mor. Og det er ikke henne han er gift med, og først og fremst skal ivareta. ( Må samtidig innrøme at jeg hadde svigermor fra hell selv)

Ta medisinene dine du. Som nevnt tidligere her ville du ikke fått medisinene om de var farlige, eller om du ikke trengte dem. Stol på legen og psykologen din i dette tilfellet.

Lykke til =)

[Orio]

Jeg søker ikke råd hos svigermor. Det tørr jeg ikke. For jeg får som regel høre hvor elendig jeg er i alt.. Men men..

Grunnen for at ho vet jeg har fått disse medisinene er at ho overhørte meg og samboeren snakke om disse tablettene inne i stua, da ho stod på kjøkkenet våres uten at vi viste at ho var inne hos oss. Ho ringte da til dattera si (søstera til samboeren min) og fortalte at jeg skulle begynne på "lykkepillen". Søsteren til samboeren min er utdannet psykolog, og jeg har fått en del negative tilbakemeldinger fra henne og ang denne type medisiner.

Svigermor tar sjekk i skapet meget ofte kan man si..

Jeg burde vel egentlig drite i hva de sier og gjøre som legen og psykologen sier. Men jeg er så redd.. orker ikke mer bebreidelse, klaging på meg.. osv..

Ikke for å være frekk, men kan denne oppførselen hennes ha gitt meg store deler av angsten jeg har fått?

Jeg har bodd her i ca 1 år, har vært syk nesten hele tiden. Var ikke det før..

Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?

Hvis du skal fortsette å bo der må dere i alle fall begynne å låse døra. En svigermor som roter i skapene dine, står på kjøkkenet og lytter til private samtaler mellom deg og mannen din kan du ikke leve med. Det er ikke det minste negativt å si at du ikke liker det, noe annet ville vært ekstremt selvutslettende.

Ser ikke mannen din at dette er et problem? Hva sier han om at moren hans så til de grader blander seg inn i deres privatliv? Er også han negativ til at du skal begynne med medisiner?

Det er legen og psykologen din som kjenner deg best. Ikke la svigermoren og svigerinnen din skremme deg fra å ta medisiner du trenger. Kanskje det er det som kan hjelpe deg såpass at du setter foten ned og gir tydelig beskjed om at svigermoren din ikke kan vandre rundt i deres leilighet som om det var hennes egen.

[enigma38]

Svigermora de høres fryktelig irriterendes ut, for å si det rett ut.

Hvis Cipralex var så farlige som di (inkompetente) svigermor vil ha det til, så hadde du aldri fått de av legen.

Følg legens råd du, så får du sikkert overskudd og krefter til å jage ut svigermora de fra dine private områder.

Jeg er enig med Geir og NHD.

Hør på det ekspertisen sier i dette tilfelle, og sørg for å sette grenser for svigerdragen din.

Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg søker ikke råd hos svigermor. Det tørr jeg ikke. For jeg får som regel høre hvor elendig jeg er i alt.. Men men..

Grunnen for at ho vet jeg har fått disse medisinene er at ho overhørte meg og samboeren snakke om disse tablettene inne i stua, da ho stod på kjøkkenet våres uten at vi viste at ho var inne hos oss. Ho ringte da til dattera si (søstera til samboeren min) og fortalte at jeg skulle begynne på "lykkepillen". Søsteren til samboeren min er utdannet psykolog, og jeg har fått en del negative tilbakemeldinger fra henne og ang denne type medisiner.

Svigermor tar sjekk i skapet meget ofte kan man si..

Jeg burde vel egentlig drite i hva de sier og gjøre som legen og psykologen sier. Men jeg er så redd.. orker ikke mer bebreidelse, klaging på meg.. osv..

Ikke for å være frekk, men kan denne oppførselen hennes ha gitt meg store deler av angsten jeg har fått?

Jeg har bodd her i ca 1 år, har vært syk nesten hele tiden. Var ikke det før..

Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?

Ja, jeg tror det er stor sannsynlighet for at din svigermor er hovedårsaken til dine psykiske problemer.

Hun endrer seg ikke med mindre det settes hardt mot hardt. Det betse er å skape distanse.

[PieLill]

Det er nesten så jeg får inntrykk av at du har større behov for å komme deg på avstand av svigermor enn lykkepiller.

Hvem som helst kan få angst av folk som tar seg slik til rette i ens eget hjem.

***

Hvem stoler du for øvrig mest på i forbindelse med behandlingen. Dine behandlere eller svigermor.

Har du tillit til dine behandlere, kan du nok ta den medisinen de anbefaler.

mvh

[PieLill]

Jeg søker ikke råd hos svigermor. Det tørr jeg ikke. For jeg får som regel høre hvor elendig jeg er i alt.. Men men..

Grunnen for at ho vet jeg har fått disse medisinene er at ho overhørte meg og samboeren snakke om disse tablettene inne i stua, da ho stod på kjøkkenet våres uten at vi viste at ho var inne hos oss. Ho ringte da til dattera si (søstera til samboeren min) og fortalte at jeg skulle begynne på "lykkepillen". Søsteren til samboeren min er utdannet psykolog, og jeg har fått en del negative tilbakemeldinger fra henne og ang denne type medisiner.

Svigermor tar sjekk i skapet meget ofte kan man si..

Jeg burde vel egentlig drite i hva de sier og gjøre som legen og psykologen sier. Men jeg er så redd.. orker ikke mer bebreidelse, klaging på meg.. osv..

Ikke for å være frekk, men kan denne oppførselen hennes ha gitt meg store deler av angsten jeg har fått?

Jeg har bodd her i ca 1 år, har vært syk nesten hele tiden. Var ikke det før..

Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?

''Legen mener at jeg burde vurdere sterkt å flytte for meg selv m dattera mi. Han tror ikke at jeg kommer til å bli bra mens jeg bor her. Hva mener du?''

Ut fra det du skriver, tror jeg legen din har helt rett.

Setter ikke mannen din foten ned overfor sin mor?

mvh

[PieLill]

Det er svært viktig hvem vi velger å søke råd hos og hvem vi hører på. Det virker for meg som om personer med psykdom er dårligere på dette enn andre.

Når det gjelder helse, skal en høre på legen. Skal en bygge om huset, søker en råd hos en arkitekt eller en snekker. Skal du plante hekk på tomta di, søker du råd hos en gartner.

Livet er full av "synsekjerringer av begge kjønn". Styr unna dem.

Please!

Kan du ikke bare si 'selvgode synsere'? Vi skjønner nøyaktig like godt hva du mener. Det gir inntrykk av en kvinnesyn jeg ikke tror du har når du må bruke kjønn for å understreke hvor mye du missliker en egenskap.

Alternativt kan du si 'synsekjerringer og synsegubber'.

Å knytte negative egenskaper opp mot kjønn på denne måten formildes ikke tilstrekkelig av tilføyelsen 'av begge kjønn'. Du har like fullt gjort det til en primært kvinnelig egenskap.

mvh

[Gjest twisten]

Ja, jeg tror det er stor sannsynlighet for at din svigermor er hovedårsaken til dine psykiske problemer.

Hun endrer seg ikke med mindre det settes hardt mot hardt. Det betse er å skape distanse.

Takk for svar..

Er det jeg som må sette hardt mot hardt, eller er det samboeren min som må gjøre det m mora si?

Jeg forteller han hvordan ho er mot meg, men da sier han at jeg ikke må bry meg om bagateller.. La det gå inn det ene øret og ut av det andre.. Syns ikke det er så lett jeg, så lenge jeg blir "hakka" på daglig..

[PieLill]

Takk for svar..

Er det jeg som må sette hardt mot hardt, eller er det samboeren min som må gjøre det m mora si?

Jeg forteller han hvordan ho er mot meg, men da sier han at jeg ikke må bry meg om bagateller.. La det gå inn det ene øret og ut av det andre.. Syns ikke det er så lett jeg, så lenge jeg blir "hakka" på daglig..

Her i huset ville vi fått en alvorlig samlivskrise om den ene ikke hadde støttet den andre i et tilsvarende problem.

Vi forsøker alltid at mannen min tar opp kinkige ting med sin familie. (De få gangene det har vært noe.) Jeg må hamle opp med min familie. Alt blir ryddigst og minst intrikat på den måten.

Jeg synes det er alarmerende at din mann ikke reagerer på og støtter deg i dette.

For det første fordi det du beskriver din svigermor bedriver absolutt ikke er sunt eller har noen plass innenfor hva som har med allminnelig folkeskikk og respekt å gjøre. Det er derimot både sunt og normalt at du føler deg invadert og krenket. Det er jo det som skjer.

For det andre burde han støtte deg fordi det er _deg_ han er gift med. Ikke mamma og tjukke slekta. Du er hans første lojalitet og prioritet, han din.

En av verdens eldste bøker har som en av sine første anbefalinger til mennesker: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru." Hva man enn måtte mene om Bibelen, er det ikke vanskelig å se fornuften i dette.

På en eller annen måte må du formidle til din mann at han faktisk må velge mellom mamma og deg. Om han ikke vil skaffe deg tilstrekkelig distanse til sin mamma og sette både fysiske og emosjonelle grenser, må du gjøre det selv. Dvs. flytte ut. Så får han velge om han skal bli med eller holde seg til mamma. Men hans mamma _må_ ut av deres ekteskap og privatliv. Ingen tåler i lengden den situasjonen du beskriver.

Forelder har absolutt ingen ting i sine barns ekteskap å gjøre!!!! Slike ting blir ikke bedre om ikke begge parter i et forhold klarer å holde det som er privat som privat og sørge for respekt for både egne, partnerens og felles grenser.

Håper du snart finner en bedre livssituasjon.

mvh