Psykisk syke har ofte seg selv å takke

[Gjest x-pingle]

Det er så mange psyke som har så lett for å gi opp, og ikke tørre ta utfordringer. Alle vet da at man ikke blir bedre av å gjemme seg under dyna når man synes livet blir litt tøft. Å bare ligge der å synes synd på seg selv er rett og slett tåpelig. Ikke rart at mange mister venner når de er så umotivert og nærmest pysete til å takle utfordringer.

For å komme videre må man tørre å utfordre seg selv, tørre å innrømme angsten og reise seg opp å slåss! Ellers blir man aldri bra. Tør du å sloss mot angsten, takle at den gjør deg redd og dårlig, så vil den garantert bli mindre og mindre i styrke etterhvert. For noen forsvinner den helt. Det er så utrolig mye bedre å leve uten angst og depresjon. Folk som ikke engang tør prøve å ta et lite skritt ut i kampen, har bare seg selv å takke. Og disse får ikke et snev av medfølelse fra min side, da ønsker de å ha det slik selv.

Jeg snakker ikke bare om andre. Jeg har vært en feiging selv.

[Gjest bippp]

Er helt enig med deg til et visst punkt. Man skal utfordre seg og ikke gi opp. Men jeg tror faktisk at de fleste som er psykisk syke gjør dette, prøver alt vi kan til vi faller.

Jeg hadde f.eks bestemt meg for at angst og depresjon ikke skulle få ødelegge julen. Har stått på, laget mat, ryddet, sunget julesanger, prøvd å virke glad, positiv, ut på tur, jeg har gjort alt føler jeg for å angripe denne sykdommen min.

I dag fikk jeg høre av mann og barn at jeg er syk, jeg ser syk ut, jeg virker negativ, ligger mye, de ser på meg at jeg ikke har det bra. Der sprakk den maska som jeg trodde var så solid og som skulle vare ihvertfall til over jul. Når jeg ser meg i speilet ser jeg et hvitt, grått ansikt som ser sykt ut, et levende lik.

Jeg er syk, greier ikke å gjøre mere, må bare hvile meg, fordi nå tror jeg jeg blir verre hvis jeg presser meg mere. Har grått i hele dag, men har ingenting å gråte for, er ikke noe synd i meg, burde egentlig ha det bra. Men jeg har det helt forferdelig akkurat nå, det er sannheten. En helvetes sykdom om jeg må få lov til å si det, selger den billig hvis noen vil ha den.

[frosken]

Er helt enig med deg til et visst punkt. Man skal utfordre seg og ikke gi opp. Men jeg tror faktisk at de fleste som er psykisk syke gjør dette, prøver alt vi kan til vi faller.

Jeg hadde f.eks bestemt meg for at angst og depresjon ikke skulle få ødelegge julen. Har stått på, laget mat, ryddet, sunget julesanger, prøvd å virke glad, positiv, ut på tur, jeg har gjort alt føler jeg for å angripe denne sykdommen min.

I dag fikk jeg høre av mann og barn at jeg er syk, jeg ser syk ut, jeg virker negativ, ligger mye, de ser på meg at jeg ikke har det bra. Der sprakk den maska som jeg trodde var så solid og som skulle vare ihvertfall til over jul. Når jeg ser meg i speilet ser jeg et hvitt, grått ansikt som ser sykt ut, et levende lik.

Jeg er syk, greier ikke å gjøre mere, må bare hvile meg, fordi nå tror jeg jeg blir verre hvis jeg presser meg mere. Har grått i hele dag, men har ingenting å gråte for, er ikke noe synd i meg, burde egentlig ha det bra. Men jeg har det helt forferdelig akkurat nå, det er sannheten. En helvetes sykdom om jeg må få lov til å si det, selger den billig hvis noen vil ha den.

Synes du skal være stolt over din innsats i julen, men samtidig forsøke å gi deg selv rom til å hvile ut nå :-)

[frosken]

Jeg er uenig i den generaliseringen du gjør i første avsnitt, men synes du har gode poenger i det andre avsnittet .

[Gjest bippp]

Synes du skal være stolt over din innsats i julen, men samtidig forsøke å gi deg selv rom til å hvile ut nå :-)

Jatakk, er visst nødt til det, greier bare ikke mere. Er helt utslitt, må gå for meg selv og gråte rett som det er. Men vet ikke hvorfor, er bare så sliten, kroppen kjennes som bly. Det har gått bare en vei nå de siste dagene, er redd for hvor dette skal ende. Ikke bare vanlig sykt dette, det går rett utforbakke. Takk for støtte frosken :-)

[frosken]

Jatakk, er visst nødt til det, greier bare ikke mere. Er helt utslitt, må gå for meg selv og gråte rett som det er. Men vet ikke hvorfor, er bare så sliten, kroppen kjennes som bly. Det har gått bare en vei nå de siste dagene, er redd for hvor dette skal ende. Ikke bare vanlig sykt dette, det går rett utforbakke. Takk for støtte frosken :-)

Er det lenge til du har mulighet til å få kontakt med din behandler?

[Gjest bippp]

Er det lenge til du har mulighet til å få kontakt med din behandler?

I beste fall 2. nyttårsdag, må bare greie å "ta meg sammen" på et eller annet vis. Men vet bare ikke hvordan jeg skal greie det. Har i det minste ikke bedt hjem noen gjester ihvertfall og mannen min vil være hjemme resten av julen, selv om vi er bedt bort. Liker ikke denne utviklingen, det går så fort nedover. Jeg er mye sykere bare siden igår, håper det stopper. Bruker bare 100 mg lamictal, kunne kanskje øke denne raskere, vet ikke.

Hadde jeg visst dette hadde jeg ringt behandleren min igår, men trodde jeg skulle greie meg og være tøff. Den tøffheten greier jeg bare ikke å opprettholde lenger og det er jeg veldig lei meg for.

[frosken]

I beste fall 2. nyttårsdag, må bare greie å "ta meg sammen" på et eller annet vis. Men vet bare ikke hvordan jeg skal greie det. Har i det minste ikke bedt hjem noen gjester ihvertfall og mannen min vil være hjemme resten av julen, selv om vi er bedt bort. Liker ikke denne utviklingen, det går så fort nedover. Jeg er mye sykere bare siden igår, håper det stopper. Bruker bare 100 mg lamictal, kunne kanskje øke denne raskere, vet ikke.

Hadde jeg visst dette hadde jeg ringt behandleren min igår, men trodde jeg skulle greie meg og være tøff. Den tøffheten greier jeg bare ikke å opprettholde lenger og det er jeg veldig lei meg for.

Prøv å få en god natts søvn, og en rolig dag i morgen. Kanskje du primært er sliten, slik at du iikke kommer til å bli dårlig, det går an å håpe på det i allefall :-)

[Gjest Mohikaneren]

Jeg er enig i at man må utfordre seg selv, men det kommer også litt an på hva man sliter med. For meg er det en hårfin balansegang.

Sliter du med å få psykose ved stress, er kanskje ikke din ide så lur. Sliter du med angst, vil dette være en god ide.

[Gjest bippp]

Prøv å få en god natts søvn, og en rolig dag i morgen. Kanskje du primært er sliten, slik at du iikke kommer til å bli dårlig, det går an å håpe på det i allefall :-)

Ja, skal forsøke og sove inatt, sov bare 2 timer siste natt, sliter med dette også. Håper jeg skal greie å hente med inn igjen ja. Tusen takk for at du svarte :-)

[rose23]

Pisspreik! Du kan ikke sammenligne deg selv med alle og dra alle under samme kam. Jeg får stadig høre at folk ikke fatter hvordan jeg henger sammen eller greier meg, fordi det alltid er så mye kaos, dritt og elendighet i omgivelsene og familien min. Men jeg sitter langt ifra under dyna og furter eller synes synd på meg selv. Hater at andre gjør det også.

Du skal være forsiktig med å slenge ut av deg slike kommentarer.

[Gjest x-pingle]

Pisspreik! Du kan ikke sammenligne deg selv med alle og dra alle under samme kam. Jeg får stadig høre at folk ikke fatter hvordan jeg henger sammen eller greier meg, fordi det alltid er så mye kaos, dritt og elendighet i omgivelsene og familien min. Men jeg sitter langt ifra under dyna og furter eller synes synd på meg selv. Hater at andre gjør det også.

Du skal være forsiktig med å slenge ut av deg slike kommentarer.

Barnslig av deg å kalle det pisspreik, for det er det ikke! Det er fakta faen at noen psyke lar seg fullstendig knekke sammen - for å så aldri reise seg opp igjen. Mens andre psyke reiser seg igjen og igjen, og gir aldri opp den vanskelige kampen.

Dette er et valg hver enkelt person selv må ta, velger de å ikke kjempe så har de KUN seg selv å takke.

[skal]

Barnslig av deg å kalle det pisspreik, for det er det ikke! Det er fakta faen at noen psyke lar seg fullstendig knekke sammen - for å så aldri reise seg opp igjen. Mens andre psyke reiser seg igjen og igjen, og gir aldri opp den vanskelige kampen.

Dette er et valg hver enkelt person selv må ta, velger de å ikke kjempe så har de KUN seg selv å takke.

Men man har det da vanskelig fordet om man reiser seg gang på gang og kjemper seg oppover. For mange tar det mange fall og mange kanper og lang tid før man blir frisk, eller friskere.

Har man likevel seg selv å takke?

[Gjest x-pingle]

Men man har det da vanskelig fordet om man reiser seg gang på gang og kjemper seg oppover. For mange tar det mange fall og mange kanper og lang tid før man blir frisk, eller friskere.

Har man likevel seg selv å takke?

Ja, da har man jo seg selv å takke for at man aldri gir opp. Selv om det medfører mange tunge fall, så har man mot til å reise seg igjen.. I håp om å nå lyset i tunellen. Det står det respekt av.

[skal]

Ja, da har man jo seg selv å takke for at man aldri gir opp. Selv om det medfører mange tunge fall, så har man mot til å reise seg igjen.. I håp om å nå lyset i tunellen. Det står det respekt av.

Det jeg mente var, om du mener man har seg selv å takke for at man faller, for at det tar tid og livet er et helvete innimellom på den veien opp?

Eller om det bare er gi-opp-biten du mener man har seg selv å takke for.

Sier meg ellers enig m frosk - gode poenger i del to.

[vanilje]

Hva om man blir psyke fordi man har tatt seg for mange ganger i nakken? Aldri kjenne etter, bare gå på uansett?

Når man da knekker, er det ens egen feil da?

[double]

''Jeg snakker ikke bare om andre. Jeg har vært en feiging selv.''

Du har vært en "feiging" tidligere, men andre skal ikke få lov til å være det?

Har du liksom gjort unna den biten for alle de andre også?

[tjohei]

Jeg vil svare ja og nei på dette. Alle må ta seg selv i nakken noen ganger, men problemet med psykisk syke er vel at de har levd for mye på akkord med seg selv. Man blir gående rundt i et evig kaos for man kjenner egentlig ikke seg selv om valgene man tar blir ofte ikke de rette. Sosialt sett kan man være ute av drift og ikke skjønne hva man må gjøre for å få det bedre. Men alle må vi jo jobbe med oss selv, hvis vi ikke gjør det vil vi bare få det verre. Utfordringen ligger nok i å jobbe med seg selv på den rette måten. Ta de rette valgene.

[Gjest Samaritaner]

Jeg tror nok at du er godt under 40 og sikkert ikke har vært så mye syk.

Psyke kvinner har enten jobbet for hardt i 30+ år,har blitt voldtatt av familiemedlemmer,eller har mistet hele sin familie.

Gutter eller menn har ofte brukt dop og har fått ødelagt hjernen.Eller drukket for mye alkohol eller brukt anabole steroider.

Jeg er nesten 50 år og har jobbet for hardt når jeg var gift,blitt skilt og på selvmordets rand.

Når jeg da mistet mine begge foreldre i jula 2004 kunne jeg selvfølgelig bare gått å hengt meg,jeg mener siden jeg er enebarn og bare har to bortskjemte gutter i 20 åra som bare er interresert i penger og biler.

Fint å se at du er så sterk at du har funnet tilbake til livet!

Hva slags medisiner bruker du og hvor lenger har du vært ufør?

Hvis du ikke er psyk eller har vært det,vet du ikke hva du snakker om!

De psykisk syke er mennesker som har fått for mye motgang samtidig,selv om de var sterke nok til å takle en ting ad gangen!

Jeg var sterk nok til å drite i kvinnfolk og klare meg selv.Som far har jeg en oppgave,og det er først å fremst å overleve!

Da bli jeg forbannet på småunger som ikke vet ha de snakker om!

Er du under 40 har du ikke levd.Har du ikke vært full 5 ganger,knulla med 5 partnere eller vraka en bil,båt eller motorsykkel har du ikke levd.

Når du har blitt voksen "les over 35" og vært skilt en stund kan vi snakkes igjen.Når du har blitt fratatt dine egne barn kan vi diskutere hva savn,sorg og depressjon er.

Har du mistet alle dine bestefroreldre? Onkler eller tanter?

Jeg liker ikke at du bagateliserer oss psyke.Det er 300 av oss i Oslo som har en bra dagsenter å gå til.Hvis du ikke hadde vært så negativ,kunne jag ha fortalt hva det heter.

[Gjest x-pingle]

Hva om man blir psyke fordi man har tatt seg for mange ganger i nakken? Aldri kjenne etter, bare gå på uansett?

Når man da knekker, er det ens egen feil da?

La meg ta et eksempel: To søstre har vokst opp i en ustabil og ukjærlig familie med mange uholdbare krav. Begge har vanket i samme miljø og har det samme utgangspunktet, MEN bare hun ene søsteren knekker sammen psykisk.

Dette skjer i RL. Begge kan skilte med dårlig og utrygg oppvekst, men hun ene har tillært seg måter å takle livet på som gjør at hun ikke knekker sammen. Hun andre har ikke greid det. Begge har jo (når alt kommer til alt) seg selv å takke.