Offerrollen

[Gjest Madagaskar]

Nå for tida er jeg veldig sint, såret og skuffet over foreldrene mine. Blir også veldig irritert på meg selv fordi jeg tillater dem å ha så mye makt over følelseslivet mitt. Fremdeles. Etter 35 år.

Kommer visst aldri ut av det, til tross for år i behandlingsapparatet. Men en bedring har jo skjedd underveis, heldigvis.

Det jeg vil ta opp i dag er offerrollen som både min mor og jeg spiller. Jeg mener bestemt at det er HUN som er gal, som gjør feil, etc. i denne saken. Derfor er JEG offeret.

Hun derimot mener det er MEG det er feil på, etc, og at det HUN som er offeret.

Interessant.

Blir gal av dette her. Nå har saken som jeg beskrev i "Åpent brev til mamma" utartet seg slik at jeg har fått både min far og mor mot meg. -Igjen. Fordi jeg forsvarte svigerinna mi ovenfor dem.

Er ikke det lov, da? Når hun ikke selv er tilstede (svigerinna mi), så prøver jeg da å tale hennes sak. Jeg sa bare: "Jeg tror jeg forstår X, hun tenkte vel bare sånn og slik, og mente det og det". Jeg prøvde altså bare å gi moren min litt hjelp til å se den andre siden av saken.

Men nei, da er jeg en sviker, som forøvrig resten av verden er for henne. Hun tar da på seg offerrollen. "Alle" er jo imot henne.

Det nytter ikke. Er så lei, og dette tærer sånn på meg. Hvorfor kan jeg ikke bare kutte dem ut og la dem seile sin egen sjø? Orker ikke mer.

Altså er JEG offeret.

Vet ikke om noen forsto hva jeg mente her. Det er iallefall interessant å se at det i en sak kan være flere offer. Det er ikke alltid at det er èn vinner og èn taper(offer). Men det finnes vel èn sannhet? Hadde likt og visst hva den var, og jeg hadde blitt veldig glad hvis sannheten samsvarte med min oppfatning.

Men det samme hadde jo moren min blitt.

Jeg tror jeg er på vei til å få et slags sammenbrudd eller noe. Finnes det nor hjelp? NHD?

[Chimera]

Du trenger ikke svare , men når det gjelder navnet, er du misjonærbarn?. Du er vel gammel nok til å bryte over tvert?

[Gjest papez]

Hvorfor er det så viktig for deg og se/plassere deg selv som et offer eller taper? Hjelper det deg videre?

[frosken]

Jeg tenker at det finnes to løsninger:

1. Du kutter mer eller mindre kontakten med moren din

2. Du bestemmer deg for at hun må ta ansvar for sine følelser, og du for dine. Det betyr at om hun blir lei seg eller sint, så er ikke dette noe du skal gjøre noe med eller ta inn over deg. Tilsvarende må du tåle de følelser du får uten at hun skal gjøre noe.

Sannsynligvis har du i altfor stor grad blitt eksponert for hennes emosjonelle vansker gjennom oppveksten, slik at det skaper en slags angst hos deg når hun får det vanskelig. Frigjøringen ligger i å fullt ut innse at hun må ta ansvar for seg og du for deg.

Lykke til :-)

[Gjest Madagaskar]

Jeg tenker at det finnes to løsninger:

1. Du kutter mer eller mindre kontakten med moren din

2. Du bestemmer deg for at hun må ta ansvar for sine følelser, og du for dine. Det betyr at om hun blir lei seg eller sint, så er ikke dette noe du skal gjøre noe med eller ta inn over deg. Tilsvarende må du tåle de følelser du får uten at hun skal gjøre noe.

Sannsynligvis har du i altfor stor grad blitt eksponert for hennes emosjonelle vansker gjennom oppveksten, slik at det skaper en slags angst hos deg når hun får det vanskelig. Frigjøringen ligger i å fullt ut innse at hun må ta ansvar for seg og du for deg.

Lykke til :-)

Takk for kloke ord, frosken! Ja, jeg ser at det må være løsningen.

[Gjest Madagaskar]

Hvorfor er det så viktig for deg og se/plassere deg selv som et offer eller taper? Hjelper det deg videre?

Det var bare et tåpelig forsøk på å "resonnere" litt rundt det.

Jeg ville vel bare fram til at det er jeg som har rett og ikke mamma. ;-) Men vi er jo begge ofre for hvert vårt system. Men som frosken sier, må JEG ta ansvar for mitt liv, og HUN for sitt. Da kan vi nok klare (iallfall jeg ;.)) til å komme ut av den rollen.

[Gjest Madagaskar]

Du trenger ikke svare , men når det gjelder navnet, er du misjonærbarn?. Du er vel gammel nok til å bryte over tvert?

Neida, jeg er ikke misjonærbarn og kommer ikke fra en kristen familie. Navnet valgte jeg bare fordi det er så vanskelig å finne et som ikke allerede er opptatt. Så bare forsøkte jeg med Madagaskar, og da gikk det. ;-) Det var vel et "ord" jeg bare forsøkte.

[Gjest papez]

Det var bare et tåpelig forsøk på å "resonnere" litt rundt det.

Jeg ville vel bare fram til at det er jeg som har rett og ikke mamma. ;-) Men vi er jo begge ofre for hvert vårt system. Men som frosken sier, må JEG ta ansvar for mitt liv, og HUN for sitt. Da kan vi nok klare (iallfall jeg ;.)) til å komme ut av den rollen.

:-) Frosken er glup!