Psykisk terror

[Gjest fortvilet datter]

Jeg er en voksen kvinne, som plages av oppførselen til min far. Grunnen er at han bedriver psykisk terror mot min mor. Han bryter henne ned, helt til hun blir en skjelvende bunt. Min mor er sterk psykisk, men han klarer å bryte henne ned, få kontroll over henne.

I dag driver han hersketeknikkene langt. Vet ikke hva han vil oppnå. Min mor er invitert bort i kveld, det er han og. Men han nekter å bli med. Jeg sa til min mor at hun må gå og gi blaffen i han, men jeg er redd hun ikke tør..

Vanskelig å forklare hvordan han er. Men han går rundt og de vibber han sender ut, er som en tidsinnstilt bombe. Kommer med småaggressive utbrudd, går og lusker rundt, kommer med uforutsigbare kommentarer som vi ikke klarer å tyde.

Han er en veldig lukket og stressa person. Har vanskeligheter med å slappe av, jeg blir stresset i hans nærvær.

Jeg merker at jeg blir rasende på han, fordi han bryter oss andre, men spesielt min mor ned. Jeg har lyst å konfrontere han, men da svarer han som regel med å bli svært aggressiv, og jeg vet ikke når han kan bli fysisk.

Hva gjør jeg for å støtte min mor i dette, og er det noe jeg kan gjøre for å "sette han på plass"? Han minner meg om en bortskjemt unge som ikke har fått det han vil.

[PieLill]

Jeg forstår godt at du er fortvilet. Det er flott at du ønsker å hjelpe og støtte din mor.

Jeg tror den beste hjelpen du kan gi er hjelp til selvhjelp. Om du skulle klare å sette din far på plasse vil det på sitt beste kun gi midlertidig lindring for din mor. Det er svært sjeldent at voksne barn kan banke vett i skallen på en forelder som ikke respekterer den andre. Hun er nødt til å rive seg løs fra makten han har over henne selv. Det er ikke noe andre kan gjøre samme hvor mye de vil.

Du kan risikere å sette henne mellom barken og veden om du går ut mot din far på hennes vegne.

Det første du kan gjøre for henne er å lære deg og ikke la deg manipulere og kue selv av din far. Bygg opp sterke ignorerings- og gi-blaffen-muskler i forhold til det som han retter mot deg. Lær deg å gjennomskue strategien.

Min antagelse er at han hovedsaklig spiller på skyld, frykt og skam hos din mor. Frykt for konsekvenser av å trosse ham, som f.eks. uker med taushet om det er en av hans hevnmetoder. Spillet på skyldfølelse blir stadig enklere jo lengre man har klart å manipulere en person med det. Behovet for logikk tilsvarende mindre for å likevel kunne spille stakkars martyr. Skam er f.eks. å komme alene. Å føle seg kuet. Å ha en mann som er en drittsekk. At andre skal se de ydmykelsene og nederlagene man utsettes for.

Jeg tror avstand kan være en god hjelp til å bygge opp styrke og dømmekraft igjen. Kan du få henne med på noen ukers jentetur, eller noe annet som gir fysisk og følelsesmessig distanse til din far? Kan du få henne unna ham ofte? Har du barn du trenger hjelp til å passe eller andre behov som vil gi henne pause fra ham.

Kan du på en måte som ikke virker tilgjort og demonstrativ enda bedre vise din respekt og verdsettelse av din mor når du treffer dine foreldre.

Du har en hårfin balansegang mellom ditt legitime ønsket om at din mor kvinner seg opp og står ham imot - eventuelt at du slår ham flat selv og det at du ikke kan bli enda en din mor føler seg dømt av.

Alt som gjør din mor glad, som styrker hennes selvtillit, selvverd og tro på egen dømmekraft er av det gode. Synspunkter på hva hun bør foreta seg i forhold til sin mann må formidles med største varsomhet og nøye valg av tidspunkt og anledning.

mvh

[Gjest Madagaskar]

Når din mor neste gang bringer på banen hvordan hun har det i forholdet til faren din, kan du sikkert si noe sånt som dette: "Ja, jeg ser det og har skjønt litt av hva du går gjennom. Men det er DU som kan gjøre noe med det, og du får prøve å finne ut hva dette "noe" er."

Håper moren din finner ut av det! :-)