skal man godta all slags oppførsel fra familie?

[Gjest anno nym nå]

Familiebånd skal jo være så sterke at det ideelt sett aldri skal brytes....iallefall i min familie. Men hva når det er en person som viser dårlig oppførsel, som alltid har noe stygt å si om andre, som ikke klarer å ta hensyn, som lett farer opp og blir hissig eller fornærmet over ingenting. Skal man forvente mindre av en slik person? Skal man akseptere dårlig oppførsel og glatte over? Hva når det går utover ens egen psykiske helse? Har man rett til å skåne seg selv ved å holde avstand?

[tjohei]

Hvis vedkommende blir fornærmet har h*n vel rett til det? Mange som oppfører seg så dårlig at de trenger å få vite det. Kan ikke skjønne at det skal gjøre deg noe når de ikke går løs på deg.

[Gjest anno nym nå]

Hvis vedkommende blir fornærmet har h*n vel rett til det? Mange som oppfører seg så dårlig at de trenger å få vite det. Kan ikke skjønne at det skal gjøre deg noe når de ikke går løs på deg.

Da tror jeg ikke helt du har forstått problemet, eller at jeg har uttrykt meg klart nok. Problemet er at jeg havner midt i konflinkten enten jeg vil eller ikke. Du mener at vedkommende har sin fulle rett til å være fornærmet på meg uansett årsak? Hvordan bør jeg forholde meg til det da?

[tjohei]

Da tror jeg ikke helt du har forstått problemet, eller at jeg har uttrykt meg klart nok. Problemet er at jeg havner midt i konflinkten enten jeg vil eller ikke. Du mener at vedkommende har sin fulle rett til å være fornærmet på meg uansett årsak? Hvordan bør jeg forholde meg til det da?

Klar du må beskytte deg selv. Når mennesker oppfører seg dårlig trenger de korreks eller man må finne andre måter å forholde seg til dem på. Noen mennesker er ikke åpen for korreks, da må man finne måter å takle dem på ved enten å unngå dem/ha minst mulig kontakt eller å svare med samme mynt?

[Gjest anno nym nå]

Klar du må beskytte deg selv. Når mennesker oppfører seg dårlig trenger de korreks eller man må finne andre måter å forholde seg til dem på. Noen mennesker er ikke åpen for korreks, da må man finne måter å takle dem på ved enten å unngå dem/ha minst mulig kontakt eller å svare med samme mynt?

Jo, jeg forsøker det, men da blir jeg familiens sorte får. Jeg får kjeft for å utelukke vedkommende/gjøre forskjell innad i familien. Det er nettopp det som går inn på meg og som gjør vondt.

[tjohei]

Jo, jeg forsøker det, men da blir jeg familiens sorte får. Jeg får kjeft for å utelukke vedkommende/gjøre forskjell innad i familien. Det er nettopp det som går inn på meg og som gjør vondt.

Unormale miljøer i familien er slitsomt. Men regner med at de fleste reagerer på dårlig oppførsel. Hvorfor reagerer ikke de andre som deg? Er det en person med mye makt som kan herje som han vil?

[Gjest anno nym nå]

Unormale miljøer i familien er slitsomt. Men regner med at de fleste reagerer på dårlig oppførsel. Hvorfor reagerer ikke de andre som deg? Er det en person med mye makt som kan herje som han vil?

Alle reagerer på det. De andre prøver å overse det, eller godta at det er sånn. Jeg har problemer med det, for etterhvert har jeg kjent at ved å godta sånt fra andre mister jeg meg selv. Jeg blir en mindre og usikker person, noe jeg ikke vil være.

[Gjest tenkertanker]

Selvfølgelig har man rett til å skåne seg selv ved å holde avstand. Dersom det er ønskelig.

Men har du prøvd å ta det opp med vedkommende? På en rolig, tydelig og ordentlig måte? Kanskje har ikke noen turt det før? Hvis det ikke er prøvd ville jeg prøvd det først. Man bør gi alle en sjansen.

Nå aner jeg ikke om du allerede har prøvd det :-) Hvis så, beklager jeg, da er kanskje det beste alternativ bare å holde avstand.

[Gjest Ta vare på deg selv.]

Ja, vi har rett i å skåne oss selv.

Det er en myte at blod er tykkere enn vann, de er slettes ikke alltid det, heller tvert om.

Har selv kuttet nesten alle bånd med søsken og foreldre, for å skåne meg selv som du er inne på. Noen ganger går det helt enkelt ikke for oss å fortsette i samme spor, og kontakten jeg har nå med den familien er den jeg føler følger med og er nødvendig fordi jeg har barn.

[Gjest anno nym nå]

Selvfølgelig har man rett til å skåne seg selv ved å holde avstand. Dersom det er ønskelig.

Men har du prøvd å ta det opp med vedkommende? På en rolig, tydelig og ordentlig måte? Kanskje har ikke noen turt det før? Hvis det ikke er prøvd ville jeg prøvd det først. Man bør gi alle en sjansen.

Nå aner jeg ikke om du allerede har prøvd det :-) Hvis så, beklager jeg, da er kanskje det beste alternativ bare å holde avstand.

takk for råd, men det er prøvd uten hell. Hvis vedkommende hadde en viss selvinnsikt ville det ikke problemene oppstått

[Gjest emms]

Kjære deg.

Ja du har både rett og plikt til å ta vare på deg selv og dine barn. Når noen krenker dine personlige grenser, vil de gradvis viskes ut om du ikke står opp for deg selv.

I alle sosiale systemer vil det bli misnøye når en person velger å bryte et mønster som er mer behagelig å bevare for de andre i systemet. Men du skal tenke på deg selv og hva du kan tåle. Bavar din itegritet.

Jeg hadde vansker med min familie på julaften og valgte å gå, etter å ha blitt urettmessig kjeftet ut og brølt til. Jeg kjenner til noen av de samme reaksjonsmønstrene som din familie bruker for å bevare kontrollen.

Jeg har enda ambivalente følelser for måten jeg taklet situasonen på og for familien gir ikke den støtte jeg trenger. Så jeg står alene, men har gode venner som er gull verdt.

Jeg fikk et godt svar fra "bibben" som hjalp meg...Så nå gir jeg det videre til deg.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3764104

[PieLill]

Iblant blir det mer bråk av å _reagere_ på at noen gjør noe galt enn at det gjøres noe galt.

Jeg synes du er i din fulle rett til å både reagere og å sette de nødvendige grenser. Du gjør sikkert lurt i å tenke strategisk omkring dette, men sett foten ned om du må. Det vil være en pris å betale for å bryte med kodeksen. Men den er liten i forhold til å ikke sette grenser.

Drit i den hellige stemning og familiefred.

mvh

[Gjest Madagaskar]

"Skal man forvente mindre av en slik person? Skal man akseptere dårlig oppførsel og glatte over? Hva når det går utover ens egen psykiske helse? Har man rett til å skåne seg selv ved å holde avstand?"

Jeg får snakke om min egen erfaring på området. I mitt voksne liv når jeg etterhvert forstod at min mor var et psykiatrisk kasus, forsøkte jeg en tid å glatte over og forvente mindre. Men når det uansett går utover min egen psykiske helse og helbred, synes jeg det burde være riktig å skåne seg selv ved f.eks å holde avstand.

Det mener jeg i ditt tilfelle også, selv om jeg selvsagt ikke kjenner "din historie".

Lykke til!