Gjest Blåbæpiken Skrevet 1. januar 2008 Skrevet 1. januar 2008 Alt virker håpløst i dag. At uansett hva jeg gjør, så vil ikke livet mitt bli bedre, for det gir meg kortvarige blaff av tid som er utholdende. Opp og ned, som en jojo. Jeg holder fast i håpet, håpet som psykologen bærer for meg. Om at det blir bedre, det er bare akkurat nå. Han bærer håpet, for jeg gjør det ofte ikke selv. Hvor lenge skal jeg slite, være i de ikke levendes verden, for livet, bare går og går. Jeg kan ikke se at det blir bedre, for det er noe fundamentalt galt med meg. Likevel, vil jeg leve. Jeg velger å leve, gang på gang. Jeg er så lei av mitt liv, og det er meg, noe er fundamentalt galt med meg. Veldig galt. 0 Siter
Gjest Blåbærpiken Skrevet 1. januar 2008 Skrevet 1. januar 2008 Hva er galt med deg? Jeg vet ikke. 0 Siter
Gjest Blåbærpiken Skrevet 1. januar 2008 Skrevet 1. januar 2008 Hva er galt med deg? Jeg tror vel det er disse endeløse dagene som går og går, og jeg har ingen større endringer. Jeg tror ikke jeg skal legge ut om det her, jeg tror jeg må komme meg ut en tur. Vel, det er mange som sliter, jeg bare poster av og til, uten å tenke meg så veldig om. Det har bare vært to tøffe år. Kanskje ikke så rart at jeg føler meg helt maktesløs og at jeg er litt deprimert, kanskje? Vet ikke. Synes jeg jobber og jobber for å få det bedre, men er det en reell endring? Jeg er ikke så sikker på det. Så i sånne dager må jeg holde på det psykologen mener; at det blir bedre, at det er akkurat nå. Han er så trygg på dette. Så da holder jeg fast på det. Men jeg har jo gått i terapi lenge før jeg kom til ham. Jaja. Håper du har en grei dag, tjohei. 0 Siter
tjohei Skrevet 1. januar 2008 Skrevet 1. januar 2008 Jeg tror vel det er disse endeløse dagene som går og går, og jeg har ingen større endringer. Jeg tror ikke jeg skal legge ut om det her, jeg tror jeg må komme meg ut en tur. Vel, det er mange som sliter, jeg bare poster av og til, uten å tenke meg så veldig om. Det har bare vært to tøffe år. Kanskje ikke så rart at jeg føler meg helt maktesløs og at jeg er litt deprimert, kanskje? Vet ikke. Synes jeg jobber og jobber for å få det bedre, men er det en reell endring? Jeg er ikke så sikker på det. Så i sånne dager må jeg holde på det psykologen mener; at det blir bedre, at det er akkurat nå. Han er så trygg på dette. Så da holder jeg fast på det. Men jeg har jo gått i terapi lenge før jeg kom til ham. Jaja. Håper du har en grei dag, tjohei. Sliter selv med å holde meg oppe. Ikke har jeg blitt noe bedre heller. Nå gjelder det å akseptere funksjonshemingen sin. Jeg føler meg ensom. Har lyst til å bli kjent med andre som også sliter. Hvor kan jeg det? Det finnes ingen kontaktannonser for oss som sliter. Synes det er dårlig. Tror mange liv kunne vært reddet da. Sikkert mange som dør av ensomhet. 0 Siter
Gjest Blåbærpiken Skrevet 1. januar 2008 Skrevet 1. januar 2008 Sliter selv med å holde meg oppe. Ikke har jeg blitt noe bedre heller. Nå gjelder det å akseptere funksjonshemingen sin. Jeg føler meg ensom. Har lyst til å bli kjent med andre som også sliter. Hvor kan jeg det? Det finnes ingen kontaktannonser for oss som sliter. Synes det er dårlig. Tror mange liv kunne vært reddet da. Sikkert mange som dør av ensomhet. Kanskje du kan gå på et "senter", og bli kjent med folk som sliter der? Er jo plasser med aktiviteter osv, som virker spennende. Ellers går det jo an å chatte på "ranglere" tror jeg, jeg vet ikke adressen lenger, men noen andre her inne har den nok :-) Jeg har bevisst valgt å være i "normale" miljøer, etter en stund der jeg ikke gjorde så mye av det. Det kan bli mye klabb og babb når alle sliter. Men, alle mennesker er jo sårbare, på sitt vis. Håper du har hatt en ok dag tjohei, og at du får sove i natt :-) 0 Siter
tjohei Skrevet 2. januar 2008 Skrevet 2. januar 2008 Kanskje du kan gå på et "senter", og bli kjent med folk som sliter der? Er jo plasser med aktiviteter osv, som virker spennende. Ellers går det jo an å chatte på "ranglere" tror jeg, jeg vet ikke adressen lenger, men noen andre her inne har den nok :-) Jeg har bevisst valgt å være i "normale" miljøer, etter en stund der jeg ikke gjorde så mye av det. Det kan bli mye klabb og babb når alle sliter. Men, alle mennesker er jo sårbare, på sitt vis. Håper du har hatt en ok dag tjohei, og at du får sove i natt :-) Jeg hadde en veldig dårlig kveld i går. Får ufrivillige selvskadingstanker. Men jeg fikk snakket med moren min. Det hjalp. Jeg sov i natt. Det er tøft å takle et liv hvor det ikke skjer så mye. Men jeg skal snart ut i arbeidstrening. Vet at jeg kan aktivisere meg også. 0 Siter
Gjest Blåbærpiken Skrevet 2. januar 2008 Skrevet 2. januar 2008 Jeg hadde en veldig dårlig kveld i går. Får ufrivillige selvskadingstanker. Men jeg fikk snakket med moren min. Det hjalp. Jeg sov i natt. Det er tøft å takle et liv hvor det ikke skjer så mye. Men jeg skal snart ut i arbeidstrening. Vet at jeg kan aktivisere meg også. Så fint at du har moren din du kan snakke med når det er tøfft. Det er vanskelig å ha for lite å gjøre, dagene kan synes så meningsløse. Arbeidstrening kan være ganske trivelig, ihvertfall hvis du gjør noe du trives med :-) Jobbet selv i barnehage, og det var veldig hyggelig, i tillegg lærte jeg så mye om barn og hvordan man kan møte dem slik at det blir harmoni i gruppen. Lykke til :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.