Hvordan komme gjennom dette?

[Orio]

Legene gir oss ikke mye håp. Autopiloten er koblet inn, jeg kommer til å krasjlande hvis jeg ikke finner en måte å takle dette på. (Faren min har hatt hjertestans, og ligger på intensivavdelingen.)

Jeg har to konkrete spørsmål:

1. Hvor lenge er det trygt å ta imovane hver kveld? I tiden som kommer kommer jeg til å trenge det jeg kan få av søvn, har ikke mulighet til å bruke opp en masse krefter på å ligge søvnløs.

2. Hvor mye sobril (10 mg) og hvor lenge er det trygt å ta det i en sammenhengende periode? Jeg har brukt sobril ved behov i mange år, holdt meg til samme dose, ikke tatt det mange dager etter hverandre. (Maks tre dager etter hverandre de siste årene, en eller to om dagen, sjelden mer enn en.) Og er det egentlig noen vits i å ta sobril for å komme gjennom dette? Jeg mener å huske at nhd en gang for ikke lenge siden skrev at medisiner ikke kan hjelpe noen til å komme gjennom sånne kriser.

Jeg har snakket med flere jeg kjenner, og kommer til å snakke med alle jeg kommer på. Jeg trenger noen utenforstående å støtte meg til, jeg har automatisk glidd inn i rollen som familiens sterke igjen. Hvis noen har flere forslag til hva jeg kan gjøre for å komme gjennom dette vil jeg sette stor pris på det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tor det er best for en selv at en tar på seg den smerten det er når ens nærmeste er kritisk syke evt dør.

Derimot er det bra å få fred og sove om natten. Imovane/Zopiclone 7,5 mg kan en ta i tre uker uten at det er noen fare i slike sammenhenger.

[Gjest bippp]

Du må ihvertfall sørge for at du får sove innimellom, da vil du takle dette bedre ihvertfall. Jeg har opplevd noe av det samme selv og verken jeg eller min mann sov på tre netter. Vi måtte begge to be om sovetabletter. Når vi endelig fikk sove så var det fortsatt veldig tøfft, men vi tenkte klarere og mere realistisk.

Det er veldig smertefullt det du opplever nå Orio, tenker på deg!

[Orio]

Jeg tor det er best for en selv at en tar på seg den smerten det er når ens nærmeste er kritisk syke evt dør.

Derimot er det bra å få fred og sove om natten. Imovane/Zopiclone 7,5 mg kan en ta i tre uker uten at det er noen fare i slike sammenhenger.

Tre uker burde holde.

Jeg har angst, og den blir gjerne verre når det skjer vanskelige ting. Hvis jeg da bruker sobril for å dempe angsten vil det også bety at jeg skyver smerten unna? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å takle mye ekstra angst i tillegg til alt dette andre.

[Orio]

Du må ihvertfall sørge for at du får sove innimellom, da vil du takle dette bedre ihvertfall. Jeg har opplevd noe av det samme selv og verken jeg eller min mann sov på tre netter. Vi måtte begge to be om sovetabletter. Når vi endelig fikk sove så var det fortsatt veldig tøfft, men vi tenkte klarere og mere realistisk.

Det er veldig smertefullt det du opplever nå Orio, tenker på deg!

Jeg er nødt til å få sove, har ikke noe annet valg. Samtidig er jeg redd for å sove, i tilfelle det skjer noe dramatisk i løpet av natta. Men sove må jeg, så jeg kommer til å ta imovane.

[Gjest Magna]

Du må ihvertfall sørge for at du får sove innimellom, da vil du takle dette bedre ihvertfall. Jeg har opplevd noe av det samme selv og verken jeg eller min mann sov på tre netter. Vi måtte begge to be om sovetabletter. Når vi endelig fikk sove så var det fortsatt veldig tøfft, men vi tenkte klarere og mere realistisk.

Det er veldig smertefullt det du opplever nå Orio, tenker på deg!

Jeg ønsker deg styrke i det du står oppe i nå, Orio.

Jeg svarte først på innlegget ditt lenger nede her, og så ikke det du står oppe i nå.

Jeg håper du har noen rundt deg som kan gi deg støtte i denne situasjonen.

Beste hilsen:

[Gjest keira]

Jeg er nødt til å få sove, har ikke noe annet valg. Samtidig er jeg redd for å sove, i tilfelle det skjer noe dramatisk i løpet av natta. Men sove må jeg, så jeg kommer til å ta imovane.

Av egen erfaring vet jeg at det er lett å bli raskt avhengig av sobril når du har hatt et slikt forbruk som du har hatt til nå. Og, enda viktigere, det er så beinhardt å seponere fra avhengighet når en har det tøft. Og så tøft som du har det nå og har hatt det i det siste, er det det siste du trenger. Man må forberede uken som kommer tre fire uker frem i tid også.

Tyner selv det jeg kan for ikke å bruke mye sobril nå, for jeg klarer ikke en ny seponering for tiden. Vanskelige balanseganger dette.

Støtter å bruke imovane, og ikke gå opp i sobrilbruken. Gi deg heller en pause innimellom, med bruk av sobril, så du får hvilt deg litt hvis det røyner for mye på.

Trist å høre at du skulle få mer nå.

[Gjest keira]

Tre uker burde holde.

Jeg har angst, og den blir gjerne verre når det skjer vanskelige ting. Hvis jeg da bruker sobril for å dempe angsten vil det også bety at jeg skyver smerten unna? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å takle mye ekstra angst i tillegg til alt dette andre.

Min erfaring etter dette turbulente året her er at angst kan skyves unna av sorg og viceversa. Det er ikke alltid ting forsterkes. Av og til er det ikke plass til alt. Se det litt an på det området, så kanskje du finner ut at det ene døyver eller fortrenger litt det andre.

[Gjest Geir]

Svar på spørsmål 1. I pakningsvedlegget står det følgende: "Behandlingen bør ikke strekke seg ut over 2-4 uker."

Eg har sagt det før og sier det igjen, prøv Melatonin 3MG (det er ikkje alle det virker på tydeligvis) du vil sikkert trenge 2 for dagen.

Ps! Leit å høre om far din. (håper det går fint med han)

Men dette klarer du fint, du har rett og slett ikkje noe valg.

[pekkaline]

Jeg kan ikke noe om disse tabelettene, men jeg vil si at jeg tenker på deg oppi alt. Lykke til med din far, håper det går fint med han og at du får din nødvendige søvn. dolklem

[Gjest sitronkaramell]

Ville bare si at jeg tenker på deg Orio! Fikk tårer i øynene når jeg leste dette.

Lykke til:) Stor klem.

[Gjest Mirandus]

Jaja, du slipper i alle fall den samtalen du ikke våget å ta med psykologen.

[PieLill]

Føler med deg.

En del jeg kjenner går i "tragisk modus" i slike situasjoner. Det er nesten så man er programforpliktet til å være mest mulig lei seg og knust hele tiden for å bevise at man virkelig tar dette på alvor og bryr seg nok.

For meg blir slikt en veldig dårlig strategi. Jeg trenger å tyne alt som overhodet er mulig ut av alle lyspunkt. Jeg trenger å le så snart muligheten byr seg. Å gjøre noe helt annet. Noe som handler om livets normalitet og stabilitet. Fortvilelse blir det nok av okke som.

Så om jeg skal gi deg et tips om noe som kanskje kan være med å hjelpe deg, vil jeg oppfordre deg til å gi deg selv lov til å ta for deg av de gode øyeblikkene som måtte dukke opp. Innvilg deg selv pause fra det vonde.

Håper det går bedre enn du frykter.

mvh

[frosken]

Dette kommer du gjennom Orio, enten du tror det eller ikke. Som mennesker er vi skapt til å håndtere vanskelige faser i livet, og det at være nærmeste blir alvorlig syke og evt. dør, er en del av livet.

[frosken]

Jeg er nødt til å få sove, har ikke noe annet valg. Samtidig er jeg redd for å sove, i tilfelle det skjer noe dramatisk i løpet av natta. Men sove må jeg, så jeg kommer til å ta imovane.

Det er viktig å sove om natten. Om noe dramatisk skulle skje om natten, så får ikke du gjort noe fra eller til uansett. Din far er på sykehus, og det dramatiske i situasjonen er det de ansattes jobb å ta seg av. Dere andre skal være tilstede i den grad det gjør godt for din far :-)

[neelie (ferri)]

Ingen konkrete råd, men en sang

Coldplay - Careful Where You Stand

skal tenke på deg orio

[Orio]

Av egen erfaring vet jeg at det er lett å bli raskt avhengig av sobril når du har hatt et slikt forbruk som du har hatt til nå. Og, enda viktigere, det er så beinhardt å seponere fra avhengighet når en har det tøft. Og så tøft som du har det nå og har hatt det i det siste, er det det siste du trenger. Man må forberede uken som kommer tre fire uker frem i tid også.

Tyner selv det jeg kan for ikke å bruke mye sobril nå, for jeg klarer ikke en ny seponering for tiden. Vanskelige balanseganger dette.

Støtter å bruke imovane, og ikke gå opp i sobrilbruken. Gi deg heller en pause innimellom, med bruk av sobril, så du får hvilt deg litt hvis det røyner for mye på.

Trist å høre at du skulle få mer nå.

''når du har hatt et slikt forbruk som du har hatt til nå.''

Hvor mye har jeg sagt at jeg har brukt? Bruken av sobril har vært uforandret i flere år. Har aldri fått noe signal om at jeg bruker for mye, tvert i mot, egentlig. Forbruket ligger vel i gjennomsnitt på 1-2 sobril, 10 mg i uken. Men det går i perioder, selvfølgelig.

Men jeg skal være forsiktig. Må bare prøve å finne ut litt mer om hvor grensen for det som kan være skadelig går.

[Orio]

Jaja, du slipper i alle fall den samtalen du ikke våget å ta med psykologen.

Hvilken trøst. Jeg risikerer å miste faren min, men til gjengjeld får jeg utsatt en samtale jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å gjennomføre.

[Orio]

Dette kommer du gjennom Orio, enten du tror det eller ikke. Som mennesker er vi skapt til å håndtere vanskelige faser i livet, og det at være nærmeste blir alvorlig syke og evt. dør, er en del av livet.

Det er ikke sånn at vi mennesker er skapt til å komme klare alt, i alle fall ikke jeg. Den mest akutte fasen som vi er inne i nå, går nok på et vis. Men, uansett utfall må jeg også klare meg i tiden etterpå. Det vet jeg ikke hvordan jeg skal klare. Jeg er allerede så langt nede på bunnen, at hvis jeg ikke finner en måte å komme gjennom dette på uten å gå enda mer i underskudd, vil jeg få kjempeproblemer etterpå. Stor fare for at det blir større problemer enn jeg klarer å takle. For selv om jeg overlever den nærmeste tiden, blir det en pris å betale når ting er tilbake til "normalt" igjen. Hva nå det vil si i fremtiden.

[Gjest keira]

''når du har hatt et slikt forbruk som du har hatt til nå.''

Hvor mye har jeg sagt at jeg har brukt? Bruken av sobril har vært uforandret i flere år. Har aldri fått noe signal om at jeg bruker for mye, tvert i mot, egentlig. Forbruket ligger vel i gjennomsnitt på 1-2 sobril, 10 mg i uken. Men det går i perioder, selvfølgelig.

Men jeg skal være forsiktig. Må bare prøve å finne ut litt mer om hvor grensen for det som kan være skadelig går.

Jeg tror ikke du har et overforbruk av sobril. Du har tidligere gitt uttrykk for din bruk. Du balanserer det godt. Jeg tror likevel at man ved et slikt bruk over tid har gjort det lettere for kroppen å bli ganske raskt avhengig ved en krisesituasjon. Det er min erfaring. Etterhvert opptil flere ganger. Så derfor ville jeg vært forsiktig. Når sorgen overmanner en er det lettere sagt enn gjort etterhvert som dagene og ukene går. Og igjen, det er beintøft å dra på seg et avhengighetsproblem i en langvarig krisesituasjon. Igjen av erfaring. Da er man allerede tynt og abstinensene er forferdelige.