Når legen ikke tror på reelle plager

[Gjest Stadig optimist:o)]

har akkurat vært hos legen, som tror at alle plager løses med havregryn til frokost og litt trening. har over lengre tid hatt perioder med vondt i hele kroppen, glemmer ting, ukonsentrert, stivhet i muskler, treg mage, må "plutselig" tisse, humørsvingninger, uklart syn på et øye, klønete, mister kraft (f esk i hender) og blir så utrolig sliten og trett. plagene varer alt fra et par dager til noen uker. mellom periodene er jeg mitt vanlige jeg, med mange baller i luften og masse overskudd. Noen tips om hvordan jeg kan finne ut hvorfor kroppen min ikke vil være sitt vante jeg hele tiden?

[Gjest mener jeg da...]

kanskje du burde skifte lege?

[Soulshine]

kanskje du burde skifte lege?

Har du tatt alle nødvendige blodprøver for og utelukke mangler, stoffskiftevariasjoner etc?

[double]

Jeg synes du skal kreve at det blir tatt full sjekk inkludert blodprøver. Får du ikke det finner du deg en ny fastlege.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Tror du skal se på "havregrøt til frokost og trening" som en metafor på et mer naturlig, stressløst og harmonisk liv. Slik sett har vel legen din rett. Men det blir for meg ganske komisk når du siterer legen din. Jeg vet ikke hvilken generasjon fastlege han tilhører, men skjønner at du blir frustrert. Synes du bør være litt mer detektiv selv. I hvilken grad følger plagene dine mens-syklus? Hvilke typer mat har du spist dagene forut for de dårlige periodene? Hvilket stress har du opplevd da? Noen ganger finner men ingen system, og allverdens kost-og livsstilsendringer hjelper dårlig. Teoretisk sett kan du ha en form for bipolar lidelse; en svak varient av dette; les litt om dette her i doktoronline. Prøv å finn ut om du har unaturlig MYE energi og tiltakslyst i gode perioder. En slik periode ( hypoman fase) vil da alltid avløses ev en depressiv periode etterpå; fordi man brenner for mye energi. Alle de fysiske plagene dine kan forklares med depresjon. Men det kan være mye annet også. Viktig at du kommuniserer godt med legen din. Jeg vet ikke hvilket kjønn du har, eller alder. men regner med at du er kvinne i menstruerende alder. For noen kan da p-piller hjelpe på humørsvingningene. I tillegg til havregrøt, synes jeg du skal starte med rikelig omega-3 tilskudd, og gjerne BIOLA-melk for magen. Regelmessig mosjon, kosthold og stabile søvnvaner vil være viktig for deg; ikke for lite søvn i opplagte perioder, ikke for mye søvn i dårlige perioder. .

[Gjest fremdeles optimist:o)]

Tror du skal se på "havregrøt til frokost og trening" som en metafor på et mer naturlig, stressløst og harmonisk liv. Slik sett har vel legen din rett. Men det blir for meg ganske komisk når du siterer legen din. Jeg vet ikke hvilken generasjon fastlege han tilhører, men skjønner at du blir frustrert. Synes du bør være litt mer detektiv selv. I hvilken grad følger plagene dine mens-syklus? Hvilke typer mat har du spist dagene forut for de dårlige periodene? Hvilket stress har du opplevd da? Noen ganger finner men ingen system, og allverdens kost-og livsstilsendringer hjelper dårlig. Teoretisk sett kan du ha en form for bipolar lidelse; en svak varient av dette; les litt om dette her i doktoronline. Prøv å finn ut om du har unaturlig MYE energi og tiltakslyst i gode perioder. En slik periode ( hypoman fase) vil da alltid avløses ev en depressiv periode etterpå; fordi man brenner for mye energi. Alle de fysiske plagene dine kan forklares med depresjon. Men det kan være mye annet også. Viktig at du kommuniserer godt med legen din. Jeg vet ikke hvilket kjønn du har, eller alder. men regner med at du er kvinne i menstruerende alder. For noen kan da p-piller hjelpe på humørsvingningene. I tillegg til havregrøt, synes jeg du skal starte med rikelig omega-3 tilskudd, og gjerne BIOLA-melk for magen. Regelmessig mosjon, kosthold og stabile søvnvaner vil være viktig for deg; ikke for lite søvn i opplagte perioder, ikke for mye søvn i dårlige perioder. .

Av det jeg ser på nettsidene her hva Bipolar lidelse, må jeg nok si et absolutt nei. Jeg finnes ikke deprimert, kun frustrert i de periodene jeg ikke har det noe bra. Jeg ser ingen sammenheng med menstrasjonsperioder (før/under/etter), ser heller ingen sammenheng i forhold til hva jeg har spist og har ikke uvanlig mye energi i periodene jeg har det bra. Det som øker frustrasjonen er når man ikke føler at man blir tatt på alvor. Jeg har også tatt utrolig mange blodprøver - som viste seg å være helt normale, manglet litt B vitamin og folsyre, begynte med tilskudd med en gang - så nå er det også ok. Jeg har en stressende jobb, men jeg liker også den formen for stress - er som regel i mitt ess når det blåser som værst rundt meg og er den som "tar ned" de andre på jobb når de "henger høyt oppe" og mister fokus. Ser ingen sammenheng med periodene jeg blir dårlig og hvordan stressnivået er på jobb - blir syk når det ikke er stressende, ferie eller fullt kaos. Jeg har ikke høyt blodtrykk og har normal hvilepuls. Jeg har blitt utredet for leddgikt, ikke noe galt der heller. Så jeg lurer litt...har lekt litt detektiv og ser at en del MS pasienter har samme plager som jeg har (kortere/lengre perioder med "anfall") og noen med bl a kognitive plager. Så nå ber jeg legen om en henvisning til MR/røndtgen!

[Gjest Kvinnejente31]

Av det jeg ser på nettsidene her hva Bipolar lidelse, må jeg nok si et absolutt nei. Jeg finnes ikke deprimert, kun frustrert i de periodene jeg ikke har det noe bra. Jeg ser ingen sammenheng med menstrasjonsperioder (før/under/etter), ser heller ingen sammenheng i forhold til hva jeg har spist og har ikke uvanlig mye energi i periodene jeg har det bra. Det som øker frustrasjonen er når man ikke føler at man blir tatt på alvor. Jeg har også tatt utrolig mange blodprøver - som viste seg å være helt normale, manglet litt B vitamin og folsyre, begynte med tilskudd med en gang - så nå er det også ok. Jeg har en stressende jobb, men jeg liker også den formen for stress - er som regel i mitt ess når det blåser som værst rundt meg og er den som "tar ned" de andre på jobb når de "henger høyt oppe" og mister fokus. Ser ingen sammenheng med periodene jeg blir dårlig og hvordan stressnivået er på jobb - blir syk når det ikke er stressende, ferie eller fullt kaos. Jeg har ikke høyt blodtrykk og har normal hvilepuls. Jeg har blitt utredet for leddgikt, ikke noe galt der heller. Så jeg lurer litt...har lekt litt detektiv og ser at en del MS pasienter har samme plager som jeg har (kortere/lengre perioder med "anfall") og noen med bl a kognitive plager. Så nå ber jeg legen om en henvisning til MR/røndtgen!

Her skriver du at du ikke har uvanig mye energi, men i hovedinnlegget skriver du noe somkan tyde på noe annet - at du har mye overskudd, mange baller i luften, du liker stredd. Det kan tenkes at det du opplever som normalt mye overskudd, egentlig er MYE overskudd.

Har selv mye av de samme plagene og positive sidene du nevner, og jeg utredes for ADHD og Bipolar 2. Depresjonene mine, som jeg selv ikke har oppfattet som depresjoner, er mer en form for slitenhet, og fysiske plager, ikke nødvendigvis med tristhetsfølelse. Om man har ADHD kan det tenkes at man rir på en hyperaktivitet (som ikke er så uttalt hos voksne som hos barn, og ikke så uttalt hos kvinner som hos menn), somgjør at man til slutt krasjer i en form for depresjon/utslitthet.

[Gjest Stadig optimist]

Her skriver du at du ikke har uvanig mye energi, men i hovedinnlegget skriver du noe somkan tyde på noe annet - at du har mye overskudd, mange baller i luften, du liker stredd. Det kan tenkes at det du opplever som normalt mye overskudd, egentlig er MYE overskudd.

Har selv mye av de samme plagene og positive sidene du nevner, og jeg utredes for ADHD og Bipolar 2. Depresjonene mine, som jeg selv ikke har oppfattet som depresjoner, er mer en form for slitenhet, og fysiske plager, ikke nødvendigvis med tristhetsfølelse. Om man har ADHD kan det tenkes at man rir på en hyperaktivitet (som ikke er så uttalt hos voksne som hos barn, og ikke så uttalt hos kvinner som hos menn), somgjør at man til slutt krasjer i en form for depresjon/utslitthet.

med normalt aktivitetsnivå, mener jeg normalt - farer ikke rundt som en virvelvind. Men å takle mer en full jobb, unger som trenger ens fulle oppmerksomhet, pleie kjæresteforholdet og et hjem som skal holdes vedlike. Det har ikke vært noe problem tidligere. Når en da får fysiske problemer, går til legen og man ikke får noe hjelp - da blir man frustrert! En skal absolutt ikke kimse av depresjon, men når man ikke er deprimert - skal man heller ikke påberope seg det. Har snakket med mine nærmeste og de er enige om at jeg ikke finnes deprimert. Uten disse fysiske plagene, har jeg det helt fabelaktig, i jobben min driver jeg med det jeg liker aller best. Kjæresten min er bare helt utrolig, finnes ingen bedre. Har unger som er supre, de har sine nykker - og vi har våre hverdagslige utfordringer, men i det store og det hele er alt bra:o)