Sinne igjen

[Gjest filofax]

Ja det er HELT forferdelig det jeg gjør. Takk til deg som skrev litt konstruktivt. Men takk for alle svar.

Jeg føler meg egentlig bare verre etter alle innlegg. Men det virker slik på meg at jeg innser at jeg ikke kan late som at dette er helt normalt og vil ordne seg.

Jeg trøster meg med at jeg innser at jeg har et stort problem jeg ikke kan takle alene. Første skritt var å skrive inn hit. Neste er fastlegen

Jeg sliter - og vil ha hjelp. Jeg er dessverre blitt lik min far.......som jeg ALDRI skulle bli lik. Bare at sinnet mitt går ut over min fine sønn - og bare ham....Det er det verste.

Fatter ikke at det er blitt slik. Jeg merker at jeg blir så fort irritert på ham - når han ikke får til - og får slike tanker inn i hodet mitt - eller det er egentlig ikke tanker - vet ikke hva det er men at selvfølgelig får han det ikke til- og det sliter jeg og med å IKKE gi uttrykk for til ham.

Dette er det jeg husker best fra min far. At han alltid var negativ til meg og aldri hadde tro på at jeg kunne få til noe. Og det ga han alltid uttrykk for.

Og jeg husker jo hvor vondt det var og hvor mye jeg hata han i perioder i livet mitt.

Ja jeg trenger hjelp til dette og vil til DPS - hva står den forkortelsen for?

[Gjest keira]

Historien har dessverre en tendens til å gjenta seg. Det ser vi igjen og igjen. Men man kan bryte sirkelen med hardt arbeid vilje og hjelp fra andre, og bestemmelsen du har tatt er det første steget.

DPS, distriktspsykiatrisk senter, så vidt jeg vet.

Flott at du vil ta grep om dette og jo før jo bedre.

Mvh

[Gjest Isflaket]

Ring fastlegen din nå, og få en akutt-time. Be om henvisning for å få hjelp med dine problemer.

I barnevernets øyne er det en ressurs at man selv søker hjelp, før andre tar kontakt.

[Gjest lefsa]

DU har heldigvis skjønt problemet ditt-så nå må du SNAREST søke hjelp. Gjør det med engang.

Barnet ditt trenger kjærlighet og omsorg og

ingen Mishandler. Jeg har fått mye juling-men har aldri lagt hånd på mine egne barn-nettopp fordi jeg vet-hvordan det var engang.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Syns du er tøff jeg! Du har virkelig fått innsikt, at du ligner den du ikke ville/trodde du kom til å ligne noen gang, etter at du fikk barn. Siden du allerede synes å ha kommet så mye på vei etter bare å ha skrevet inn her, finnes det stort håp for deg! Tenk så deilig det vil bli den dagen du vet at du er den moren du vil være og du ser at du har tatt avskjed med din fars nykker som er dukket opp i deg. Veldig bra du drar til fastlegen og vil til DPS. Stå på og få hjelp for dette. Lykke til!