Hvorfor takkler jeg ikke å ha det bra?

[Gjest flyvende elefant]

Jeg har så ufattelig mye å være glad for..

Har barn,hund,hus og en fantastisk kjæreste.

Jobb tilbudene hagler rundt meg,spennende (men ikke for meg)

(jeg er midlertidig ufør)

Men jeg trodde virkelig jeg kunne gi slipp på det nå...trodde jeg var på vei mot å bli bedre..

For jeg har jobbet hardt,presset meg selv mye,ikke gitt etter for angsten...jeg har stått opp hver morgen med et smil om munnen..

Nå har jeg falt helt sammen igjen...faen...jeg var jo så godt i gang..blir bare så ufattelig skuffet og alle rundt meg blir skuffet....jeg skuffer alle..

Fanken...fallhøyden er så stor...jeg var jo så bra

Hvorfor skjer dette?????

[Gjest filofax]

Kanskje du alltid har kjempet? Plutselig når du når dit du kjemper for så har du ikke noe å kjempe for. Det takler du ikke og faller sammen.

Det er dette som er grunnen til at mange som avslutter forhold til en mann som slår - en mann som drikker - og synes de har virkelig kjempet seg dit de vil etter mange års ulykkelig samliv - til slutt søker de til en annen mann - - som slår og drikker - - - de er så vant til å kjempr at de ikke takler livet uten dette.

Kanskje du må finne noe annet å kjempe for når du er på topp - slik at du ikke slutter å kjempe og faller sammen? Driver du idrett? Jeg vet om flere som får utløp slik i nye utfordringer.

Prøver selv å finne noe i dette - hvis du har lest mitt innlegg om mitt sinne-problem så skjønner du hvorfor. Jeg og har alle muligheter til å ha det bra. Men lager meg de samme problemene som jeg hadde i min familie da jeg var liten.

Min samboer er fantastisk og er akkurat slik jeg ønsker: tålmodig og behersket uten eksplosjjoner, ikke drikker han og er fantastisk far. Men så begynner jeg å skape de problemene jeg alltid har søkt bort fra.

Tror det har med noe av det samme å gjøre som det du kjemper med. At man ikke bare kan ha det bra. Jeg forstår det ikke.

[Gjest filofax]

Kanskje du alltid har kjempet? Plutselig når du når dit du kjemper for så har du ikke noe å kjempe for. Det takler du ikke og faller sammen.

Det er dette som er grunnen til at mange som avslutter forhold til en mann som slår - en mann som drikker - og synes de har virkelig kjempet seg dit de vil etter mange års ulykkelig samliv - til slutt søker de til en annen mann - - som slår og drikker - - - de er så vant til å kjempr at de ikke takler livet uten dette.

Kanskje du må finne noe annet å kjempe for når du er på topp - slik at du ikke slutter å kjempe og faller sammen? Driver du idrett? Jeg vet om flere som får utløp slik i nye utfordringer.

Prøver selv å finne noe i dette - hvis du har lest mitt innlegg om mitt sinne-problem så skjønner du hvorfor. Jeg og har alle muligheter til å ha det bra. Men lager meg de samme problemene som jeg hadde i min familie da jeg var liten.

Min samboer er fantastisk og er akkurat slik jeg ønsker: tålmodig og behersket uten eksplosjjoner, ikke drikker han og er fantastisk far. Men så begynner jeg å skape de problemene jeg alltid har søkt bort fra.

Tror det har med noe av det samme å gjøre som det du kjemper med. At man ikke bare kan ha det bra. Jeg forstår det ikke.

[Gjest filofax]

Kanskje du alltid har kjempet? Plutselig når du når dit du kjemper for så har du ikke noe å kjempe for. Det takler du ikke og faller sammen.

Det er dette som er grunnen til at mange som avslutter forhold til en mann som slår - en mann som drikker - og synes de har virkelig kjempet seg dit de vil etter mange års ulykkelig samliv - til slutt søker de til en annen mann - - som slår og drikker - - - de er så vant til å kjempr at de ikke takler livet uten dette.

Kanskje du må finne noe annet å kjempe for når du er på topp - slik at du ikke slutter å kjempe og faller sammen? Driver du idrett? Jeg vet om flere som får utløp slik i nye utfordringer.

Prøver selv å finne noe i dette - hvis du har lest mitt innlegg om mitt sinne-problem så skjønner du hvorfor. Jeg og har alle muligheter til å ha det bra. Men lager meg de samme problemene som jeg hadde i min familie da jeg var liten.

Min samboer er fantastisk og er akkurat slik jeg ønsker: tålmodig og behersket uten eksplosjjoner, ikke drikker han og er fantastisk far. Men så begynner jeg å skape de problemene jeg alltid har søkt bort fra.

Tror det har med noe av det samme å gjøre som det du kjemper med. At man ikke bare kan ha det bra. Jeg forstår det ikke.

[Gjest filofax]

Kanskje du alltid har kjempet? Plutselig når du når dit du kjemper for så har du ikke noe å kjempe for. Det takler du ikke og faller sammen.

Det er dette som er grunnen til at mange som avslutter forhold til en mann som slår - en mann som drikker - og synes de har virkelig kjempet seg dit de vil etter mange års ulykkelig samliv - til slutt søker de til en annen mann - - som slår og drikker - - - de er så vant til å kjempr at de ikke takler livet uten dette.

Kanskje du må finne noe annet å kjempe for når du er på topp - slik at du ikke slutter å kjempe og faller sammen? Driver du idrett? Jeg vet om flere som får utløp slik i nye utfordringer.

Prøver selv å finne noe i dette - hvis du har lest mitt innlegg om mitt sinne-problem så skjønner du hvorfor. Jeg og har alle muligheter til å ha det bra. Men lager meg de samme problemene som jeg hadde i min familie da jeg var liten.

Min samboer er fantastisk og er akkurat slik jeg ønsker: tålmodig og behersket uten eksplosjjoner, ikke drikker han og er fantastisk far. Men så begynner jeg å skape de problemene jeg alltid har søkt bort fra.

Tror det har med noe av det samme å gjøre som det du kjemper med. At man ikke bare kan ha det bra. Jeg forstår det ikke.